Tillit og likeverdighet oppnås ikke med leders dobbeltstemme
Når det gjelder rekrutterings- og samhandlingstilskuddet er ikke Helse Nord en nøytral aktør.
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har som del av sitt oppdrag å bygge bro mellom praksis, akademia og forvaltning, og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i helsetjenesten. Vi ser på rekrutterings- og samhandlingsmidlene som et viktig og kraftfullt verktøy til å styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus for å oppnå best mulig helsetjenester til befolkningen i nord.
Regjeringens formål med rekrutterings- og samhandlingstilskuddet er «å understøtte forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenesteutvikling og gode pasientforløp, samt å legge til rette for et godt desentralisert helsetilbud, med god kvalitet og riktig arbeidsdeling.»
Nødvendig med tillit
Oppdragsdokumentet understreker at helsefellesskapene er en viktig arena for vurdering og prioritering av aktuelle tiltak: «Helsefellesskapene er en arena for samhandling mellom helseforetaket og kommunene og denne arena er dermed egnet for å vurdere og prioritere aktuelle tiltak som gis støtte. Det forutsettes dokumentert enighet mellom aktuell(e) kommune(r) og helseforetak.»
For å oppnå enighet er det nødvendig med tillit mellom aktørene, og for å oppnå tillit må det være likeverdighet og gjensidig respekt. Dette har regjeringen tenkt på når de videre i oppdragsdokumentet skriver at «Det legges til grunn at det skal være likeverdighet mellom kommuner og sykehus med hensyn til å foreslå hvordan midlene skal benyttes.»
Helse Nord foreslår en forvaltningsstruktur av tilskuddet med et koordineringsutvalg med 4 kommunale representanter og 4 sykehusrepresentanter, samt en brukerrepresentant. Det kan være fornuftig med et felles paraplyorgan som kan holde oversikt over den samlede bruken av midlene, men brorparten av midlene bør disponeres av hvert helsefellesskap, se nedenfor. De foreslår deretter at Helse Nord skal lede utvalget, og at leder skal ha dobbeltstemme ved stemmelikhet.
Det er viktig å være klar over at Helse Nord representerer spesialisthelsetjenesten og er ikke en nøytral aktør. Forslaget om Helse Nord-leders dobbeltstemme er derfor problematisk dersom vi skal ta regjeringens forutsetninger på alvor om at det skal være likeverdighet mellom kommuner og sykehus, og at tilskuddsmidlene kun skal deles ut etter enighet mellom aktørene. Tillit og likeverdighet oppnås ikke med leders dobbeltstemme.
Vil ha lavterskel-prosjekter lokalt
NSDM foreslår følgende endringer:
- Lederfunksjonen i koordineringsutvalget går på omgang mellom helseforetak og kommuner, med bytte for eksempel hvert eller annethvert år.
- Brorparten av midlene skal disponeres av helsefellesskapene. En mindre andel kan disponeres av det regionale paraplyorganet for foretaksovergripende prosjekter.
- Tiltak som det ikke oppnås enighet om, tildeles ikke midler.
Helsefellesskapene er det naturlige nivået for utvikling av gode prosjekter. Det er rundt lokalsykehuset med tilhørende kommuner at det aller meste av den konkrete samhandlingen foregår, og det er her de fleste pasientstrømmene befinner seg. Brorparten av rekrutterings- og samhandlingsmidlene bør fordeles til helsefellesskapene. Noen prosjekter vil være store, men ofte kan mindre, lokalbaserte prosjekter og tiltak basert rundt hvert lokalsykehus/DMS med tilhørende kommuner gi mulighet til å høste lavthengende frukter. Det vil derfor være hensiktsmessig å sette av såkornmidler til lokale tiltak og prosjekter. Forskning viser at muligheten til å drive fagutvikling og kvalitetsforbedring kan bidra til økt trivsel, og dermed til å beholde helsepersonell, som igjen vil virke rekrutterende på nye fagfolk.
NSDM foreslår at brorparten rekrutterings- og samhandlingsmidlene settes av til disposisjon for hvert helsefellesskap. Forutsetningene om gjensidig respekt, likeverd og enighet må gjelde for prioritering og tildeling av midler som helsefellesskapene disponerer. NSDM mener at hele Nord-Norge må ha reell mulighet til å delta i samhandlingsprosjekter.
Få med de små
Vi vet at små kommuner har mindre tilgang på prosjektkapasitet- og kompetanse, mens større kommuner har bedre muligheter til å utvikle prosjektsøknader. I Nord-Norge er bortimot 90 prosent av kommunene i sentralitetsklasse 5-6. To kommuner er i sentralitetsklasse 3 og åtte er i klasse 4. Dette kan få betydning for hvor midlene fordeles, dersom ikke kriteriene inneholder et eksplisitt distriktskriterium. Dette ble synliggjort i praksis ved tildeling av samhandlingsmidlene i UNN-området i juni-24. Av 9 prosjekter som fikk midler var fem i Tromsø, ett i Harstad og ett i Narvik. Kun ett prosjekt hadde eksplisitt involvert distriktskommuner i Nord-Troms, og ett gjaldt hospiteringsordning for helsepersonell i hele området.
NSDM foreslår at det legges inn et kriterium at brorparten av tildelinger skal gå til prosjekter som involverer distriktskommuner.
Ingen oppgitte interessekonflikter