Tilfeldig fordeling løser ikke krisen

235.000 INNBYGGERE i Norge har ikke fastlege. Dette bryter med lovfestede rettigheter. Det ble mye debatt i fagmiljøene da Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) 14. mars la frem det de kaller «pasienttilpasset» basistilskudd, lansert som et sentralt bidrag til å løse fastlegekrisen og bedre fordelingen av legetjenestene».

Legeforeningen har vært positiv til økt basistilskudd, men er kritisk til måten basisfinansieringen skal beregnes på. Her vil vi argumentere for at «pasienttilpasset basistilskudd» vil treffe helt tilfeldig på små populasjoner, altså slett ikke målrettet, slik myndighetene hevder.

TILFELDIGHETER. «Pasienttilpasset basistilskudd» innebærer at en betydelig del av legens driftsmidler er justert etter pasientenes alder og kjønn, og etter kommunens sentralitet og sosioøkonomiske gjennomsnitt. Det finnes ingen forskning som underbygger dette som en relevant strategi for å styrke fastlegeordningen.

Psykologen Daniel Kahneman gir oss noen interessante argumenter i sin bok «Thinking fast and slow», med referanse til det han kaller «The Belief in the Law of Small Numbers». Han beskriver en overdreven tiltro til hvor stabil statistikk er i små populasjoner. Det er relativt enkelt å lage nasjonale statistikker på for eksempel hvor ofte en åtte år gammel gutt i gjennomsnitt går til fastlegen. I populasjonen til en fastlege derimot, vil dette variere svært mye, da spiller tilfeldigheter en langt større rolle.

VARIASJON. Både pasienter og leger er forskjellige. Selv om uønsket variasjon er uheldig, kan naturlig variasjon være en god ting. Her spiller legens alder, kjønn og arbeidsstil en rolle. Tenk deg at din fastlege er en av dem som interesserer seg spesielt for barne- og ungdomspsykiatri. Ryktet sprer seg raskt i bydelen/kommunen, og følgelig vil alle foreldre med barn som trenger ekstra oppfølging, bytte til denne fastlegen.

Statistikken, altså gjennomsnittet, stemmer fortsatt for landet, fylket og kanskje kommunen din, men ikke for fastlegen din. Siden det er forventet at barn bruker fastlegen mindre, må denne fastlegen ha flere på listen og mindre tid til hver pasient enn til andre. Det er heldigvis pasientene som velger fastlege, og ikke omvendt.

Dersom «pasienttilpasset basistilskudd» evalueres nasjonalt, vil man altså konkludere med at «dette traff godt», selv om det ikke gjorde det for denne fastlegen – og mange andre. Diskrepansen vil være mindre når det gjelder justering for sentralitet og sosioøkonomiske forhold på kommunenivå, men gjelder til en viss grad her også.

TILLIT. Hva skal til for å løse fastlegekrisen og gi mest til dem som trenger mest? Hvis det bevilges nok penger til å drive praksis innen forsvarlige rammer, vil nye fastleger rekrutteres og eksisterende fastleger stabiliseres.

Myndighetene kan vise tillit til at fastlegene fortsatt vil følge sin egen tese om å «gi mest til dem som trenger det mest». Det går an å vise tillit til at leger med særlig arbeidskrevende lister vil tenke på egen helse for å bli i jobben, noe som øker argumentet for finansieringsordning som ikke stimulerer til større pasientlister. Takster som er tilknyttet komplisert og tidkrevende arbeid for utsatte pasientgrupper, vil justere mye bedre økt innsats enn det upresise «pasienttilpasset basistilskudd».

DIALOG. Vi tror på konstruktive prosesser, med tillit og dialog mellom berørte parter som inkluderer rådene fra regjeringens eget ekspertutvalg.

Det er gitt et løfte om økt basistilskudd, men tilfeldige, uforutsigbare justeringer skaper bare usikkerhet og løser ingen problemer. Det viktigste var å få millionene inn på statsbudsjettet, og det er ingen skam å refordele.

Vi heier på alle som ønsker å bidra til å gjøre fastlegeordningen til den beste helsetjenesten for pasientene, ikke minst fastlegene som står på dag og natt året rundt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven