Tetter hull med propp og kateter
Ved Rikshospitalet benyttes kateterteknikk ved plugging av hull både i forkammer- og hjertekammerskilleveggen. Til lukking av åpen ductus - hovedpulsåre - har kateteret utkonkurrert kirurgien fullstendig.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kateteret finner stadig nye veier inn i hjertet. I 1996 ble kateter for første gang benyttet på Rikshospitalet til å lukke atrieseptumdefekt (ASD).
- Nå brukes denne teknikken i to av tre ASD-behandlinger, mens kirurgien tar seg av resten av tilfellene, sier barnekardiolog Per G. Bjørnstad ved Rikshospitalets barnehjerteseksjon.
Fra 2001 har Bjørnstad med kateterteknikk begynt å lukke også ventrikkelseptumdefekter (VSD), som er den vanligste medfødte hjertefeilen. VSD står for 40 prosent av alle medfødte hjertefeil.
Gjennombrudd
Bjørnstad er svært entusiastisk med hensyn til kateterteknikkens mange muligheter. - De første hjertebehandlingene med kateter på 1960-tallet, som vi kan takke William Rashkind for, innebar en mentalitetsendring. De viste at det gikk an å gjøre noe med hjertelidelser som vi tidligere måtte behandle med kirurgiske inngrep, sier Bjørnstad. Fordelene ved å reparere hjertet med millimetertynne kateter fremfor kirurgi, er at pasienten slipper hjerte-lungemaskin og blir raskere restituert. Dessuten er kateterbasert hjertebehandling billigere enn kirurgi. Avansert materiale
Bjørnstad benytter en såkalt Amplatzer-propp til å lukke hull. Proppen foldes sammen og føres med kateteret gjennom innføringshylsen inn i hjertet, til hullet som skal repareres. Så skyves den på plass, kateteret skrus av og trekkes ut. Proppen består av et nettverk av nitinol, som er en nikkel-titanlegering, omgitt av elektrolysert ren titan og med tre lag dacron inni. - Dette er et fantastisk materiale, sier Bjørnstad og viser frem propper i forskjellige størrelser. Etter å ha blitt sammentrykt og presset på plass i hullet, finner proppen tilbake til sin opprinnelige form og holder tett. Den trenger ikke å bli skiftet ut senere. Fra et halvt til 82 år
Om lag halvparten av Bjørnstads pasienter med ASD er barn. Blant de voksne er en del infarktpasienter med lignende hull i skilleveggen som barna med medfødt hjertefeil har. Den foreløpig eldste som Bjørnstad har implantert propp i, var 82 år. Nedover er aldersgrensen om lag seks måneder. De nyfødte og premature barna har for små hjerter for kateterteknikken og må opereres av kirurger. Lukking av hull i forkammerskillevegger og hjertekammerskillevegger med propp gir gode resultater. Nesten ett hundre prosent av dem som behandles for hull i forkammerveggen blir bra. I de få tilfellene der kateteriseringen mislykkes, vil pasientene henvises til kirurgisk behandling. Viktig å praktisere
I fjor ble det foretatt 28 kateterbaserte lukninger av ASD ved Rikshospitalet. - Vi syns ikke dette er nok, sier Bjørnstad. Haukeland og Ullevaal utførte et mindre antall slike lukninger. Bjørnstad mener det er viktig at de som jobber med kateterteknikk, får praktisert i tilstrekkelig grad. - Hvis en snekker praktiserer bare fire ganger i året, blir resultatet dårlig. Vi driver også håndverk, og vi frykter at antallet behandlinger skal bli for lavt. Derfor er det viktig å konsentrere virksomheten, sier Bjørnstad. Ikke på endestadiet
Til nå har han over 300 kateteriseringer bak seg, og han regner med en fortsatt rivende utvikling på dette området. - Vi syns vi har en fin og flott teknikk, men det er lite trolig at vi er kommet til endestadiet. For eksempel kommer kanskje fremtidens materiale til å være biodegraderbare stoffer som forsvinner etter hvert. Hvem vet? Undrer kardiolog og kateterentusiast Per G. Bjørnstad. Opphav:
Bjørnstad er svært entusiastisk med hensyn til kateterteknikkens mange muligheter. - De første hjertebehandlingene med kateter på 1960-tallet, som vi kan takke William Rashkind for, innebar en mentalitetsendring. De viste at det gikk an å gjøre noe med hjertelidelser som vi tidligere måtte behandle med kirurgiske inngrep, sier Bjørnstad. Fordelene ved å reparere hjertet med millimetertynne kateter fremfor kirurgi, er at pasienten slipper hjerte-lungemaskin og blir raskere restituert. Dessuten er kateterbasert hjertebehandling billigere enn kirurgi. Avansert materiale
Bjørnstad benytter en såkalt Amplatzer-propp til å lukke hull. Proppen foldes sammen og føres med kateteret gjennom innføringshylsen inn i hjertet, til hullet som skal repareres. Så skyves den på plass, kateteret skrus av og trekkes ut. Proppen består av et nettverk av nitinol, som er en nikkel-titanlegering, omgitt av elektrolysert ren titan og med tre lag dacron inni. - Dette er et fantastisk materiale, sier Bjørnstad og viser frem propper i forskjellige størrelser. Etter å ha blitt sammentrykt og presset på plass i hullet, finner proppen tilbake til sin opprinnelige form og holder tett. Den trenger ikke å bli skiftet ut senere. Fra et halvt til 82 år
Om lag halvparten av Bjørnstads pasienter med ASD er barn. Blant de voksne er en del infarktpasienter med lignende hull i skilleveggen som barna med medfødt hjertefeil har. Den foreløpig eldste som Bjørnstad har implantert propp i, var 82 år. Nedover er aldersgrensen om lag seks måneder. De nyfødte og premature barna har for små hjerter for kateterteknikken og må opereres av kirurger. Lukking av hull i forkammerskillevegger og hjertekammerskillevegger med propp gir gode resultater. Nesten ett hundre prosent av dem som behandles for hull i forkammerveggen blir bra. I de få tilfellene der kateteriseringen mislykkes, vil pasientene henvises til kirurgisk behandling. Viktig å praktisere
I fjor ble det foretatt 28 kateterbaserte lukninger av ASD ved Rikshospitalet. - Vi syns ikke dette er nok, sier Bjørnstad. Haukeland og Ullevaal utførte et mindre antall slike lukninger. Bjørnstad mener det er viktig at de som jobber med kateterteknikk, får praktisert i tilstrekkelig grad. - Hvis en snekker praktiserer bare fire ganger i året, blir resultatet dårlig. Vi driver også håndverk, og vi frykter at antallet behandlinger skal bli for lavt. Derfor er det viktig å konsentrere virksomheten, sier Bjørnstad. Ikke på endestadiet
Til nå har han over 300 kateteriseringer bak seg, og han regner med en fortsatt rivende utvikling på dette området. - Vi syns vi har en fin og flott teknikk, men det er lite trolig at vi er kommet til endestadiet. For eksempel kommer kanskje fremtidens materiale til å være biodegraderbare stoffer som forsvinner etter hvert. Hvem vet? Undrer kardiolog og kateterentusiast Per G. Bjørnstad. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Hjerte og kar, Dagens Medisin 15/03
Sigurd Aarvig
