- Tannpuss redder liv

- Betennelse rundt tennene kan være like farlig for helsen som røyking og høye triglyserider, hevder Ingar Olsen, professor i mikrobiologi. Han mener at menneskeliv kan reddes dersom folk pusser tennene bedre. Norske leger er ikke flinke nok til å diagnostisere sykdommen.

Redaktionen
Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

UBEHANDLET - Periodontitt gir dobbel risiko for hjertesykdom og nærmere tredoblet risiko for hjerneslag, ifølge Olsen. Professoren og tannlegen ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo har flere sykdommer på listen. Felles for lidelsene er at det er påvist en sammenheng med marginal periodontitt, en svært vanlig tannsykdom. - Over 90 prosent av dem som er rammet av sykdommen, kan behandles, sier Ingar Olsen. Som medforfatter i en litteraturstudie trykt i Clinical Microbiology Reviews, har Olsen sett på forholdet mellom marginal periodontitt og systemiske sykdommer. Internasjonalt har mange forskere funnet holdepunkter for at tannsykdommer kan gi sykdom i andre organer. Mikrobiologi-professoren mener tannhygiene kan ha like stor betydning for helsa som røykestopp, økt mosjon og redusert fettinnhold i kosten. I tillegg til hjertekarsykdom, knytter de norske forskerne både diabetes mellitus og bakteriell pneumoni til tannsykdommen. Mekanismene er ikke klarlagt, men en av forklaringene er at bakteriene i munninfeksjonen kommer over i blodet. Tennene løsner
- Den gamle huslegen så på munnhulen som kroppens speil. Norske leger må bli flinkere til å se etter betennelser i munnen og deretter sende pasienten til tannlegen for å få riktig behandling, sier Olsen. Han minner om at betente tannkjøttrender, lommer mellom tann og tannkjøtt og belegg på og nede i lommene, er vanlige kliniske tegn på periodontitt. Ved uttalt sykdom løsner tennene. - Tannlegen kan behandle sykdommen med mekanisk opprensing og eventuelt kirurgiske inngrep. Ved manglende effekt kan antibiotika være nødvendig som tilleggsbehandling. For enkelte kan et besøk hos tannlege eller tannpleier være livreddende. Eldre er utsatt
Dessverre kommer sykdommen raskt tilbake dersom tannhygienen forblir dårlig. Eldre er spesielt utsatt - fordi munnhygienen ofte er mangelfull, særlig blant dem som bor på institusjon. Når munnhygienen er dårlig, blir det flere bakterier på tennene. - Belegget kan fjernes med tannbørste, tanntråd og tannstikker dersom det ligger på tannkjøttranden, forklarer Olsen. Kommer belegget ned i tannkjøttlommen, må pasienten ha profesjonell hjelp til å fjerne det. Olsen håper at leger og tannleger vil kommunisere godt og samarbeide bedre om disse pasientene. Opphav:
Fakta om periodontitt Periodontitt er den vanligste infeksjonssykdommen i munnen. Den direkte årsaken er bakterier som fins i belegg på tennene. Sykdommen fører til at forbindelsen mellom tann og kjeveben svekkes, inntil tannen i verste fall faller ut. Røyking er trolig den viktigste risikofaktoren, men også stress, kosthold, alkoholmisbruk, alder og mannlig kjønn øker risikoen. 5-20 prosent av befolkningen har alvorlig generalisert periodontitt. Bakteriene som forårsaker sykdommen, kan trolig smitte mellom familiemedlemmer. Stoffer som blir produsert av periodontale bakterier, fører til dårlig ånde.
Bakgrunn: Hevneren fra utslagsvasken Karius og Baktus er tilbake, og denne gangen nøyer de seg ikke med tennene. Mens de hugger og hakker gjør de Jens og oss andre syke i hodet - og hjertet - og mange andre steder. Hjelperne, som er underveis, håper at tannlegen hallusinerer. Det gikk ikke så bra med Jens. Selv om tennene var fine, var han mye syk. Han fikk tidlig sukkersyke, og etter å ha blitt rammet av hjerteinfarkt, fikk han til slutt slag. I dag, invalidisert og nylig behandlet for lungebetennelse, tar han seg tankefull til de tannløse gummene. Hvis bare tannlegen hadde gjort mer enn å tette hullene! Tannløsningssykdom, eller marginal periodontitt, affiserer ifølge britiske forskere til enhver tid nærmere syv av ti personer. Bakterier spiller en viktig rolle i sykdomsprosessen, og kan spres fra munnen til andre deler av kroppen. Mikroorganismene kan også skade andre organer, gjennom toksinene de skiller ut eller ved å forstyrre kroppens immunsystem. Flere mekanismer er foreslått - av forskere som vil forklare hvordan en infeksjon i munnhulen kan gi sykdom andre steder i kroppen. Kroneksempelet er hjertet. De fleste leger vet at visse former for tannbehandling kan gi infeksiøs endokarditt. Ifølge en studie fra 1998 forårsaker ett av 3000–5000 tanninngrep denne sykdommen. Mange får imidlertid endokarditt uten nylig å ha avlagt besøk hos tannlegen. Angrepspunkt
Manglende forklaringer regjerer også hos andre kardiovaskulære sykdommer. Og det er her tannleger som Ingar Olsen finner sitt angrepspunkt. I en oversiktsartikkel som ble publisert i et amerikansk mikrobiologisk tidsskrift i oktober i år, påpeker norske tannleger at mindre enn halvparten av all hjerte-/karsykdom kan forklares med kjente risikofaktorer som høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol. Kan resten skyldes marginal periodontitt? Olsen og hans medarbeidere viser til at et atherosklerotisk plaque ofte er infisert med bakterier som kommer fra tannkjøttet. Tilsvarende har slike bakterier blitt funnet i atheromer hos 42 prosent av alle som har alvorlig periodontal sykdom. Nordmennene konkluderer med at periodontal sykdom er i stand til å gjøre individer disponert for kardiovaskulær sykdom, og slår fast at slik sykdom dobler risikoen for hjertesykdom, målt ved odds ratio. Som mange andre lager de med dette en kobling mellom kroniske infeksjoner og betennelse som ledsager hjertekarsykdom. En slik kobling var utgangspunkt for en litteraturgjennomgang i American Heart Journal, der alle de fem presenterte studiene viste at koronar hjertesykdom og periodontal sykdom henger sammen. Olsen og hans kolleger har mye å velge mellom når de er ute etter studier som viser at periodontitt ligger bak hjertesykdom. En av de ferskeste konkluderer med at periodontal sykdom er en viktig risikofaktor for hjerneslag, spesielt de ikke-hemorrhagiske slagene. Nærmere 10.000 amerikanere mellom 25 og 74 år er inkludert i undersøkelsen, som publiseres i oktoberutgaven av Archives of Internal Medicine. Forskerne bak kohortstudien fant en doblet risiko for slag hos mennesker med periodontitt, og en noe lavere risiko for tannløse. En frigjørende tanke
Jens fikk lungebetennelse. Går han til litteraturen, vil han finne flere studier som viser sammenheng mellom dårlig tannhygiene eller periodontal status, og aspirasjonspneumoni. Eldrehjem med færrest tannlegebesøk har flest dødsfall på grunn av pneumoni. Sannsynligvis koloniserer bakteriene først tennene, og slimhinner i munnhule og svelg, før de blir sugd inn i lungene av luftstrømmen. Alt dette ifølge den norske artikkelen, som også setter diabetes mellitus og lav fødselsvekt i forbindelse med periodontitt. Hva kan hjelpe? Det beste ville selvsagt være hvis de nye skrekkhistoriene om tanntrollene viste seg å være fantasi. Og ganske riktig, det er fortsatt ikke mulig å påstå at periodontitt er årsak til systemiske sykdommer, selv om det foreligger en assosiasjon mellom fenomenene. Til det er bevistyngden for liten, slik de norske forskerne selv peker på i sin artikkel. Forfatterne foreslår i tråd med dette intervensjonsstudier, slik at en kan se om bedret periodontal helse reduserer risikoen for systemisk sykdom. Tyngre skyts kommer nå i JAMA, hvor en studie av 8000 mennesker ikke fant noen kausal forbindelse mellom periodontal sykdom og risiko for koronar hjertesykdom. Og assosiasjonen, dersom det finnes noen, er ifølge artikkelforfatterne ubetydelig. De tror ikke tannbehandling vil ha noen positiv innflytelse på hjertesykdom. Kommende studier vil vise om vi kan gå tilbake til den gamle versjonen av Karius og Baktus. Til da kan Jens lite gjøre, annet enn å fortsette å gjøre som mora hans sier. Hovedkilde: Systemic Diseases Caused by Oral Infection; Xiaojing LI et al; Clinical Microbiology Reviews, October 2000 p. 547-558, Vol 13, No 4.

Dagens Medisin 19/00

Øystein Eiring

nyheter

Mest lest siste syv dager:

Powered by Labrador CMS