Ta digitalt grep mot bemanningskrisen!

RAPPORTEN FRA Bovim-kommisjonen peker på at vi i større grad må «ta ut gevinster fra ny teknologi i form av økt effektivitet i tjenestene og lavere arbeidstidsinnsats – uten forringelse av kvalitet og pasientsikkerhet». Det handler om at teknologi og digitalisering må bidra til redusert vekst i personellbehov – for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden.

Videre heter det i rapporten: «Digitaliserte løsninger i samhandling er en forutsetning for å håndtere helhetlige pasientforløp på tvers av forvaltnings- og omsorgsnivåer. Så langt er potensialet for å realisere gevinster i liten grad tatt ut».

KORREKT DIAGNOSE. Jeg er helt enig. Diagnosen er riktig. Informasjonen følger ikke pasienten. Helsepersonell bruker alt for mye av tiden sin på å lete etter helseopplysninger som skulle ha vært lett tilgjengelig. Dette er tid som kunne vært brukt til behandling og omsorg.

I likhet med Bovim-utvalget ser jeg likevel at vi har tatt viktige steg i riktig retning, og dette må vi bygge videre på fremover. Tjenesten Helsenorge, med 5,2 millioner brukere, er avgjørende for at innbyggerne – deg og meg – skal få muligheten til å mestre vår egen helse, som igjen er helt avgjørende for å avlaste helsepersonell og dempe den kommende kapasitetskrisen.

Elektroniske meldinger er nervesystemet i den digitale samhandlingen. 2022 ble det sendt 255 millioner meldinger i form av blant annet epikriser og henvisninger, opp 18-gangeren fra 14 millioner i 2010. Meldingene er krypterte og sendes trygt og sikkert mellom aktørene i helsetjenestene. HelseID sikrer at kun autorisert helsepersonell får tilgang til helseopplysningene.

BÆREBJELKENE! Nasjonale informasjons- og samhandlingsløsninger som e-resept, nasjonal kjernejournal og grunndata er andre gode eksempler på løsninger for bedre samhandling. Pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar og velferdsteknologisk knutepunkt er under utvikling, og journaldokument-deling fra sykehus bres ut i hele landet. Dette er løsningene Helsepersonellkommisjonen definerer som «bærebjelkene i den digitale samhandlingsstrukturen i Norge». Suksessfaktoren her har vært «stegvis utvikling av nye tjenester som gir mulighet for å ta ut gevinster fortløpende etter hvert som ny funksjonalitet er tilgjengelig». Med behovene i sektoren som utgangspunkt for hva som skal utvikles, og i hvilken rekkefølge.

Vi i Norsk helsenett har langt på vei bygd det tekniske grunnlaget som skal til for at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig. De tekniske komponentene er bygd gjennom en åpen programvarestruktur og standardiserte komponenter, med grensesnitt som journalleverandørene og andre tilbydere kan bygge gode og innovative løsninger på toppen av. Så godt som alle helseaktører i Norge er medlemmer i Helsenettet. Medlemskapet sørger for at aktørene har det rettslige grunnlaget på plass for å dele helseopplysninger. Når aktørene har direkte avtale med oss, slipper de å ha avtaler seg imellom. Dette gjør samhandlingen mye enklere.

Vi skal heller ikke glemme at vi har en høytilgjengelig og sikker nasjonal nettverksinfrastruktur som binder aktørene sammen og gjør det mulig å dele informasjon i sanntid.

BEGRENSNINGENE. Det er altså gjennomført store løft i digitaliseringen av helsetjenesten, men fortsatt gjenstår det mye arbeid. Vi må utvikle mer bærekraftige måter å yte helsehjelp på, og legge til rette for et innovativt næringsliv. Mer effektiv deling av helseopplysninger mellom aktørene er avgjørende. Hva er det da som bremser digitaliseringstakten?

Dagens regelverk har utilsiktede begrensninger for hvordan de tekniske løsningene kan bygges. Kommisjonen peker på automatisering som det førende prinsipp for alle oppgaver som ikke innbefatter direkte kontakt med pasienter og pårørende. Dagens regelverk er utydelig, noe som gjør det vanskeligere å automatisere oppgaver. Dette må vi gjøre noe med.

LØSNINGENE. I tillegg må vi sørge for en samlet oversikt over hvilke helseopplysninger som finnes om pasienten og hvor disse helseopplysningene er lagret. I dag er dette spredt – og uoversiktlig. Vi i Norsk helsenett er klare for å løse dette problemet og ta ansvar for å samle og tilgjengeliggjøre helseopplysningene.

Hvis vi samtidig sørger for tydeligere ansvarfordeling og en smidigere finansieringsmodell, tror jeg vi virkelig har den rette medisinen som sikrer at helsepersonell får informasjonen de trenger, når de trenger den. Hele veien bør vi følge kommisjonens anbefaling om at digitale løsninger må føre til «besparelser i personellbehov og færre ansatte». Ikke bare bidrar vi da til å løse bemanningskrisen helse- og omsorgstjenestene står overfor – vi sørger samtidig for å utløse den fantastiske innovasjonskraften som ligger i leverandørmarkedet i Norge.

Disclaimer: Norsk helsenett SF (NHN) er et statsforetak som er etablert og eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdraget er å levere og videreutvikle nasjonal informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Siden 1. januar 2020 har Norsk helsenett vært nasjonal tjenesteleverandør av e-helsetjenester og har ansvar for oppgaver som er tilknyttet e-resept, kjernejournal, grunndata og helsenorge.no.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 03-utgaven.