– Vi er bekymret for å miste kontrollen

ARBEIDSRETTEN, OSLO: Denne uken pågår striden om sykehuslegenes arbeidstid i arbeidsretten. Etter at Spekter var ferdig med sitt innledningsforedrag tirsdag, gikk retten over til å høre vitner som var oppnevnt av Akademikerne.

Blant dem som inntok vitneboksen var Christian Grimsgaard, som har vært hovedtillitsvalgt på Oslo universitetssykehus siden 2010, og deltatt i flere forhandlingsrunder med Spekter.

• Øvert i saken kan du følge vår direktesending fra rettssalen og lese vårt direktereferat.

– Vi er bekymret for at arbeidsgiver i ytterste konsekvens kan pålegge oss 38 uker med 60 timers arbeidsuker. Vernebestemmelsene er ikke i seg selv et tilstrekkelig vern. Vernet har ligget i det kollektive og den rullerende mekanismen i vaktordningene. Når arbeidsgiver vil gå over til individuelle arbeidsavtaler, så skaper det en helt ny maktbalanse, hvor den enkelte arbeidsgiver selv må stå opp og kreve et vern, sier Grimsgaard.

– Drøye arbeidsavtaler
Grimsgaard fikk spørsmål fra dommeren om han har konkrete eksempler på problemet med arbeidsgivers styringsrett.

– Dersom en kollega ønsker å jobbe redusert kan arbeidsgiver sanksjonere mot dette slik at den personen må jobbe 60-timersuker i juni og august for å dekke inn for ferieavvikling i juli. Arbeidsgiver har veldig stor innvirkning på arbeidstiden, som skaper vanskelige situasjoner for våre medlemmer. Vi er bekymret for at vi mister kontrollen, hvor arbeidsbelastningen på den enkelte blir veldig stor, sier Grimsgaard.

– Har du sett noen som har jobbet 60-timers uker i 20 uker? ville Spekters advokat, Tarjei Thorkildsen, vite.

– Jeg har sett veldige mange drøye arbeidsplaner, svarte Grimsgaard.

Han understreket at også Legeforeningen ønsker unntak fra arbeidsmiljølovens grenser om arbeidsuker på 40 timer.

– Legeforeningens medlemmer ønsker å jobbe mye og gjøre en god jobb. Men det må være en avtale på plass som verner medlemmene våre.

– Uforsvarlig
Også Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse, forklarte seg i retten tirsdag. Han forteller at leger har rapportert om økende arbeidsbelastning og helseproblematikk rundt denne belastningen de siste årene.

– Derfor ble de vide unntakene fra arbeidsmiljøloven tatt opp i 2014 for å få nye reguleringer. Det endte med at unntakene ble forlenget på foreløpig basis, i to år.

Han mener vedtaket til Rikslønnsnemnda, gjør at avtalen ikke lenger er forsvarlig.

– Etter at unntaksbestemmelsen har vært praktisert likt i 20-30 år, så har praksisen endret seg de siste årene. Vi mener avtalen bør presiseres slik at man opprettholder en forsvarlig bruk av 60-timers uker. Da kan man fortsette på forsvarlig drift. Men slik Rikslønnsnemnda har forlenget avtalen, mener Akademikerne av avtalen er uforsvarlig, sier Frøyland.

– Hoppet over det kollektive
Også Anne Kjersti Befring, tidligere juridisk direktør i Legeforeningen, mener at Spekter endret praksis – i strid med forutsetningene for avtalen.

– Jeg ble overrasket da det kollektive nivået i avtalen brått ble tatt bort etter 20 år, sa Befring i retten.

Hun viser til at leger kan bli holdt personlig ansvarlig for feil som blir gjort, og at dette ansvaret er flyttet vekk fra sykehusene.

 – Ansvaret for forsvarlighet ligger innenfor profesjonsansvaret. Siden dette er en risikovirksomhet må det være et samarbeid mellom legene og sykehusene. Vi har aldri sagt at vi vil sette sykehusene i en vanskelig situasjon uten dette unntaket fra arbeidsmiljøloven, men dette må løses opp mot tillitsvalgte, og ikke den enkelte lege.

– Sett kirurger sovne
Yngve Mikkelsen, tidligere visepresident i Legeforeningen og OUS-tillitsvalgt, uttalte at arbeidsbelastningen på leger går på pasientsikkerheten løs.

– Jeg har selv sett kirurger sovne når de står og opererer. Jeg har selv sovnet stående på bussen hjem fra vakt. Du merker at det knekker i knærne, og du lander på knærne stående i bussen. Dette er ikke bra.

Han sier det tidligere har «vært en forståelse» blant partene om rullerende arbeidsplaner basert på antall leger i vaktskiftet, men at dette vilkåret først og fremst kom frem i muntlig dialog mellom partene.

– Økonomi er eneste argument
– Hva oppnår arbeidsgiver ved å gå fra rullerende arbeidsplaner til kalenderplanlegging? ville Christopher Hansteen, Akademikernes advokat, vite.

– Det gir noe mer forutsigbarhet, men grunnlaget vil være økonomi. Det er det eneste argumentet jeg kan se, sier Mikkelsen, som selv har vært på arbeidsgiversiden de siste årene.

Hansteen ville også vite hva overgangen medfører for legene.

– For legene fører det til en skjevfordeling av vaktbelastningen. I et slikt system, med trøtte og slitne leger, er det ikke alltid man treffer på den mest kompetente beslutningstakeren. Man blir mer usikker og fatter ikke beslutninger, som gjør at pasienter blir liggende bidrar til farlig propper i systemet. Som et eksempel hadde vi på Ahus nærmere 90 pasienter i akuttmottaket. Ansatte kom på jobb, satte seg ned og begynte å grine. Konsekvensen av dette er at dødeligheten på hele kohorten øker. Etter internasjonal litteratur vet man at dødeligheten kan øke med hele 2 prosentpoeng, sier Mikkelsen.

Rettssaken fortsetter med vitneforklaringer fra begge sider onsdag. Torsdag holder advokatene sine avslutningsprosedyrer, før retten trekker seg tilbake. En dom er ventet om cirka tre uker.