Usikkerheten råder etter «lege-dommen»

Leger som Dagens Medisin har snakket med, sier det hersker usikkerhet rundt hva som faktisk er konsekvensen etter Rikslønnsnemndas kjennelse, og hva den betyr.

Har ingen konkrete råd
President Marit Hermansen vil foreløpig ikke gå konkret inn på hva som er Legeforeningens råd til sine medlemmer – når det kommer til for eksempel spørsmål om overtid, eller hvordan leger skal forholde seg om de blir bedt om å signere avtaler om arbeidstid: 

– Vi har over flere år fått henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte om økende arbeidsbelastning og arbeidsintensitet i vaktsituasjonen. Diskusjonene i kjølvannet av fjorårets streik har bidratt til økt bevissthet om arbeidstidsspørsmål, forsvarlighetsvurderinger, hvor mye overtid arbeidsgiver kan pålegge – og hvilke prosesser som skal gjennomføres for fastsettelse av arbeidstidsordninger.
– Vi er selvfølgelig bekymret for hvordan arbeidsgiver vil praktisere arbeidstidsordninger for legene fremover, og vi vil følge dette tett i dialog med tillitsvalgte og medlemmer, sier Hermansen til Dagens Medisin. 

Legeforeningen tar nå saken inn for Arbeidsretten og uttaler videre at de vil vente på utfallet av saken før foreningen rådgir medlemmene ytterligere.

Reagerer med vantro
Ved Sykehuset Østfold kjenner hovedtillitsvalgt for legene, Kristin Utne, på usikkerheten blant legekollegene: 

– Det folk ikke forstår, er hvordan man kan videreføre et unntak fra loven når en part er uenig i den. Om vi først inngår en avtale, kan vi ikke trekke oss, selv om det står i loven at vi kan. Det er nesten så folk reagerer med vantro, sier hun. 

– Så ting går som de går. Folk er ikke overrasket over kjennelsen, men over opplevelsen av ikke å kunne påvirke. Og så er de bekymret for konsekvensene; hva er lov, hvilke begrensninger er det i overtid, og så videre, sier Utne.

– Vi tillitsvalgte må bli flinkere til å delta i dette, så det blir mer å gjøre for tillitsvalgte. 

– Har dere vært for lite delaktige i denne delen av planleggingen? 

Får mer å gjøre
– Dette har gått av seg selv. Vi har vært enige om ikke å gå aktivt inn så lenge man har planer man er fornøyd med. Det er uproblematisk med lokale løsninger så lenge man er enig, det har vi alltid sagt.

– Vi er opptatt av å ha forutsigbare planer. Når det nå legges nye planer, må det etterleves at tillitsvalgte skal involveres i utformingen av dem, sier Utne.

– Der man finner gode lokale løsninger som alle er enig i, da går ikke vi inn som tillitsvalgte og legger oss opp i det. Der man ikke blir enige, er det viktig med en ryddig prosess. Planen må være levelig, og folk må sette seg ned og se skikkelig på dem når planene kommer, er Utnes råd.

Anarki?
– Nå gjelder det å følge reglene, sier Trude Basso ved St. Olavs Hospital, varatillitsvalgt i Ylf.

– Vi må forholde oss til avtaleverket. Vi har en tariffavtale, og vi har ingen sanksjonsmuligheter i fredstid. Vi kan være uenige, men vi må forholde oss til reglene eller så blir det anarki. Hver og en som er usikker, må kontakte sin tillitsvalgte.

– Om en arbeidsplass vil innføre individuelle planer på kort tid, må vi forholde oss til det. Så får vi passe på at planene er forsvarlige både for pasientene og for legen. 

– Arbeidsgiver har full styringsrett. Samtidig er jo de fleste fornuftige folk, så her må vi samarbeide. Og så får vi prøve å holde debatten aktiv i det offentlige rom og avvente rettsaken.
Les Legeforeningens klargjøring av hvordan de ser på Rikslønnsnemndas kjennelse her.