Legeforeningen anklager Spekter for taktisk spill
Legeforeningen hevder Spekter «av rent taktiske årsaker» har endret strategi i forkant av Rikslønnsnemnda. De frykter kaos i sykehusene hvis Spekter vinner frem.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Jeg er oppgitt, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen om Spekters påstander i forkant av at tariffavtalen for sykehuslegene igjen skal avgjøres i Rikslønnsnemnda.
Begge parter har levert skriftlige innlegg og fått anledning til å kommentere hverandres påstander før saken skal behandles 25. januar.
Legene har frivillig avtalt omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven, som sier at sykehusleger kan jobbe inntil 60 timers arbeidsuker. Partene har vært enige om at dette er nødvendig for at sykehusene skal gå rundt. Da legene gikk til streik i 2016 var kravet at kollektive, rullerende arbeidsplaner skulle tariffestes som en forutsetning for disse unntakene. Spekter motsatte seg dette.
Vil ha lokale unntak
Rikslønnsnemnda ga Spekter medhold, men i arbeidsretten vant legene frem og tariffavtalen ble kjent ugyldig. Konflikten ble derfor henvist til ny behandling i nemnda.
Nå mener Spekter, ifølge Legeforeningen, at arbeidstidsunntakene ikke lenger skal videreføres i den sentrale avtalen, men i stedet avtales lokalt. Dermed ber Spekter Rikslønnsnemnda om å fastsette en tariffavtale uten unntak.
Marit Hermansen omtaler Spekters posisjon som en «180 graders dreining».
– I forrige rikslønnsnemndbehandling, i Arbeidsretten og i alle andre sammenhenger har arbeidsgiversiden sagt at de er helt avhengig av unntak for å drifte sykehusene. Vi mener også at så er tilfelle. Nå ønsker Spekter å ta unntakene ut av den sentrale avtalen. Det er inkonsistent, en 180 graders dreining, sier Hermansen.
Legeforeningen skriver at Spekter «antakelig av rent taktiske årsaker, har endret posisjon fra det som ble anført i forhandlingene i 2016, i Rikslønnsnemnda i februar 2017 og i Arbeidsretten i oktober 2017».
Spekter vil ikke kommentere
Spekter har nektet å offentliggjøre sine skriftlige innlegg til nemnda, selv om partene står fritt til å gjøre dette. Spekter vil heller ikke svare på Dagens Medisins spørsmål om innholdet i innleggene før nemndsbehandlingen.
– Vi forholder oss lojalt til en mail fra Arbeidsdepartementet som sa at disse saksdokumentene ikke er omfattet av offentlighetsloven, men registrerer at Legeforeningen forholder seg annerledes. Vi har ikke behov for en mediedebatt om dette i forkant av behandlingen i Rikslønnsnemnda, men kommer til å fremme vårt syn i nemnda, sier kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen i Spekter.
Legeforeningen mener ordningen med lokalt avtalte unntak vil bryte med arbeidsmiljøloven og være et inngrep i Legeforeningens organisasjonsfrihet.
«Dette kan ikke aksepteres», skriver Akademikerne helse til nemnda.
De mener at slike lokale avtaler i betydelig grad vil endre styrkeforholdet mellom partene. «Det er ressursknapphet i sykehusene, og legene føler et stort ansvar for pasienten. Det er derfor en høy risiko for at den enkelte tillitsvalgte vil føle seg presset til å akseptere unntak fra vernebestemmelsene utover det som er forsvarlig», skriver fagforeningen.
Spekter krever en rekke endringer
Dersom partene ikke lenger har avtale om unntak, argumenterer Spekter for at en rekke andre bestemmelser må falle bort. Ifølge Legeforeningen krever Spekter blant annet at leger ikke lenger skal defineres som «dagarbeidere med vakttjeneste». Spekter vil også erstatte «vaktlønn» med andre tillegg og argumenterer for at «uforutsette vakter» faller bort til fordel for såkalt tilfeldig overtid. Legeforeningen motsetter seg disse endringene.
Les også: Legene krever etterbetaling av lønn fra streiken
De mener Spekters forslag vil være en «omfattende systemendring», og advarer Rikslønnsnemnda mot å behandle spørsmål som de mener ikke har vært diskutert tidligere. De viser til at Spekters krav vil føre til «press på pasientrettighetene».
– Kan føre til kaos i sykehusene
– Nemnda har ingen tradisjon for å behandle krav som ikke har vært en del av forhandlingene. Vi mener derfor at Spekter gir nemnda en umulig oppgave, samtidig som Spekter legger opp til en situasjon som kan føre til kaos i sykehusene, sier Hermansen.
– Hva vil det bety for driften av sykehusene hvis Spekter får gjennomslag?
– De fleste sykehus er avhengig av unntak fra arbeidsmiljøloven, og dommen fra arbeidsretten slår fast at det er fagforeninger med innstillingsrett som kan inngå så vide unntak. Vi sier at vi er villige til å gjøre det under forutsetningen av rullerende planer, som har vært praksis ved sykehusene. Vårt forslag til løsning vil skape ro i sykehusene og sikre legearbeidskraft til å løse viktige oppgaver. Det er svært vanskelig å få oversikt over hva som vil skje hvis Spekter får gjennomslag for sitt syn.
– Hva vil dere gjøre hvis dere ikke vinner frem denne gangen?
– Vi har vært gjennom en arbeidsrettssak hvor det er slått fast at man må ta vernehensyn. Dette må arbeidsgiver ta innover seg.
– Vi gir oss aldri
– Vurderer dere å ta saken til internasjonale domstoler hvis dere ikke får gjennomslag?
– Mitt fokus er todelt; arbeid med å snu alle steiner i et forsøk på å finne en avtale med Spekter, samt forberede en god gjennomføring av møtet i Rikslønnsnemnda. Men dette er ikke en sak vi gir oss på. Vi gir oss aldri i kampen for kollektivt vern, sier legepresidenten.
FÅR SAKEN I RETUR: Slik så det ut da Rikslønnsnemnda behandlet sykehuskonflikten i februar 2017. Nå får de saken tilbake på bordet. Foto: Vidar Sandnes
Les alle sakene våre om sykehuskonflikten her