– En tvunget og varig arbeidsreform for leger

ARBEIDSRETTEN, OSLO: Etter fire dager i arbeidsretten er det torsdag klart for avslutningsprosedyrer i arbeidsrettssaken mellom Akademikerne helse og Spekter. Akademikerne har stevnet Spekter etter avgjørelsen i Rikslønnsnemnda, hvor den omstridte tariffavtalen med arbeidstidsunntak mellom partene ble videreført.

Legeforeningen mener nemnda ikke hadde kompetanse til å videreføre unntak fra arbeidsmiljøloven om 60 timers arbeidsuker for legene, uten fagforeningens samtykke.

– Med dette har man innført en tvunget arbeidstidsreform for leger. Den er ikke bare tvunget, men også varig, fordi Legeforeningen i praksis vil ha svært store problemer med å komme ut av unntakene. Konsekvens er at Legeforeningen har fått innskrenket sin rett til å føre kollektive forhandlinger på vegne av sine medlemmer. Det gjelder ikke hvilken som helst del av avtalevilkårene, men retten til å forhandle om for det som for medlemmer er desidert viktigst, nemlig arbeidstid, sier Christopher Hansteen, Akademikernes advokat.

Har du gått glipp av rettssaken? Se opptak her.

– Helt nytt
Han sier dette er en «svært inngripende beslutning» fra statlige myndigheter. Hansteen viser til at arbeidsmiljøloven ikke har noen bestemmelser som særskilt fastsetter at Rikslønnsnemda kan fravike loven.

– Spørsmålet er om nemda har fått særskilt kompetanse slik at de kan fravike loven, slik som fagforeninger kan. Dette har aldri vært prøvd i retten og det er derfor et helt nytt spørsmål som aldri har vært oppe i retten før, sier Hansteen.

Som tidligere i retten, understreker Hansteen at «rullerende arbeidsplaner» har vært en forutsetning for Legeforeningen i avtalen om arbeidstidsunntakene.

Les også: Tillitsvalgte: Vi er bekymret for å miste kontrollen

Hevder det var en forutsetning
– Samtlige vitner som har forklart seg, også Cathrine Hennig fra Spekter, har vært enig i at rullerende arbeidsplaner har vært praktisert i stor utstrekning, med lokale tilpasninger der det har vært behov. Det er gjennom arbeidstidsplanlegging at man kan tilrettelegge for ordninger som kompenserer for belastningen med arbeidstidsunntakene. Det er gjennom denne medbestemmelsen at Legeforeningen kan forhindre ordninger som overstiger grensene for hva som er forsvarlig, sier Hansteen.

Spekter krever frifinnelse
Akademikernes påstand er at deler av Rikslønnsnemndas kjennelse er ugyldig. Da Hansteen var ferdig med sin prosedyre, overtok Spekters advokat, Tarjei Thorkidsen. Deres påstand er at Spekter frifinnes, og at Akademikerne betaler deres saksomkostninger.

– Saksøker har anlagt saken bredt, men i realiteten har vi hørt mest om den underliggende interessetvisten, blant annet om mer arbeid, økt press og ulik belastning. Dette er alle argumenter som var relevante for Rikslønnsnemnda, og som også ble fremmet for nemnda. Dette er med andre ord allerede vurdert av Rikslønnsnemnda, og arbeidsretten skal ikke overprøve disse vurderingene, sier Thorkildsen.

– Denne saken gjelder Rikslønnsnemndas rettslige kompetanse. Den brede argumentasjonen fra Legeforeningen er, for å si det mildt, ikke kjernen i dette.

– Paradoks
Han understreket at Rikslønnsnemndas oppgave er å «avgjøre den interessetvist som er innbrakt for den». Han sier nemnda har samme kompetanse som partene selv, og støtter seg til uttalelser fra Stortinget da loven ble behandlet  - og en nylig uttalelse fra Arbeidsdepartementet.

Han mener argumentasjonen fra Legeforeningen er paradoksal.

– Ifølge saksøker så hadde Rikslønnsnemnda hatt kompetanse dersom de fulgte deres påstand, men ikke når saken ender motsatt. Det blir litt som å si at «er man enig med oss, så har man kompetanse. Men hvis ikke, så har man ikke det», sier Thorkildsen.

Les også: Spekter: Vi er ikke her for å tape

MOT SLUTTEN: Spekters advokater Bjørn Ove Ekern Kvavik og Christopher Hansteen til venstre i bildet idet dommerne ankommer rettssalen i arbeidsrettens lokaler i Grensen i Oslo sentrum. Foto: Anette Andresen