Syk med symptomer, men uten forklaring

I DAGENS MEDISIN 8. april har Elias Myrstad Brodwall mange kloke refleksjoner i sin Unge stemmer-kommentar, utstyrt med tittelen «Syk – uten symptomer?»

Brodwalls erkjennelse: «Bare fordi pasienten ikke oppfyller tradisjonelle diagnosekriterier, betyr ikke dette at menneskene vi møter, er friske», er en refleksjon de fleste av oss har grunn til huske på i våre møter med pasienter.

Selv om vi ikke har en forklaring på hvorfor pasienten har ulike plager og symptomer, betyr dette ikke at plagen er innbilt. Brodwall avslutter sin kommentar med å konkludere « … at når de konkrete og alvorlige tingene er utredet og utelukket, er det refortolkning som er behandlingen.»

FORKLART, ELLER UFORKLART. At vi ikke har en forklaring, er ikke ensbetydende med at symptomene og plagene er innbilte. Det kan istedenfor være at vi mangler verktøy og forståelse for å stille diagnosen og gi adekvat behandling.

Plagene og symptomene som Brodwall omtaler, er dem som klassifiseres som medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS). Dette er plager som fibromyalgi, kronisk utmattelssesyndrom/ME og irritabel tarmsyndrom (IBS), hvor helsevesenet ikke har en forklaring på hvorfor tilstanden eksisterer og følgelig heller ikke har behandling.

MUPS er årsak til en halv million konsultasjoner hos fastlegene årlig – uten at fastlegene har verktøy til å forstå plagene.

IKKE FORSTÅTT. MUPS-diagnoser ligger til grunn for nesten 70 prosent av dem som blir uføretrygdet. Når 30.000 nordmenn uføretrygdes hvert år, betyr det at 20.000 uføretrygdes på bakgrunn av MUPS-diagnoser fordi helsevesenet ikke forstår deres sykdom og ikke har behandling å tilby.

Plagene er høyst reelle. Som leger uten offentlig støtte møter vi mange pasienter med MUPS-diagnoser. Mange er sykmeldt eller på arbeidsavklaring, og noen har allerede endt opp med uføretrygd. Deres høyeste ønske er å bli frisk og kunne arbeide, men i tillegg til sin sykdom opplever de at samfunnet ikke egentlig aksepterer at de er syke.

Istedenfor å avvise at symptomer og plager er reelle, burde helsevesenet i langt større grad bruke ressurser på å finne forklaringer og behandlinger. Statens kostnad til sykepenger, arbeidsavklaring og uføretrygd var nærmere 200 milliarder kroner i 2022 – mer enn kostnadene til spesialisthelsetjenesten på 183 milliarder kroner. Vi kan da anta at pasienter med MUPS-diagnoser har ytelser fra Nav på omtrent 140 milliarder kroner, og i tillegg er det betydelige kostnader ved å utrede pasientene for å utelukke de sykdommene vi forstår.

TENK NYTT! Hvis 70 prosent av alle uføretrygdede lider av MUPS-diagnoser, dreier dette seg om 250. 000 personer. I tillegg kommer de sykmeldte, de som er på arbeidsavklaring eller de som til tross for sine symptomer og plager tappert gjør så godt de kan for å stå i jobb.

Kostnadene for samfunnet, og for hver og en som lider av MUPS-diagnoser, er så store at det er grunn til å tenke nytt. Vi tror ikke det er tilstrekkelig behandling å «refortolke» symptomer og plager.

Oppgitte interessekonflikter: Sofie og Erik Hexeberg driver Dr. Hexebergs klinikk og har utgitt flere bøker om sammenhengen mellom mat og sykdom.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven.