Svingende depresjoner gir utfordringer
- En betydelig andel av depresjonspasientene har trolig svingende depresjoner. Ved slike depresjoner har antidepressiver ofte liten virkning, sier forskningsstipendiat Hans Løvdahl ved Rikshospitalet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Hans Løvdahl er hovedansvarlig for de kliniske undersøkelsene i RBD-prosjektet ved Rikshospitalet. RBD står for recurrent brief depression; svingende, kortvarige depresjoner som opptrer med ujevne mellomrom.
RBD-depresjon har kommet inn i fagdebatten de siste ti årene. Slike depresjoner antas å skyldes medfødte forstyrrelser i hjernen. Depresjonen kan komme plutselig i løpet av en time - eller over natten, og den kommer tilbake en gang pr. måned eller oftere. Typisk er det at den varer i to dager, men hos noen kan den vare opptil to uker, hos andre bare en halv dag.
De som rammes er ofte ikke selv klar over mønsteret.
Utgjør en betydelig andel
- Hvor hyppig er RBD og andre svingende depresjoner? - Det kan ingen svare på med sikkerhet. Jeg tror en betydelig andel av depresjonspasientene kommer i gruppen svingende depresjoner, der de enten har RBD, bipolar type II eller annen svingende stemningslidelse, sier Hans Løvdahl. Han vil ikke oppgi tall, men det ville forbause ham om RBD-gruppen utgjør mindre enn ti prosent av depresjonspasientene. Han tror det kan være flere. - Mange pasienter med svingende depresjoner opplever at antidepressiver ikke virker. Andre har fått diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse, sier Løvdahl. Han legger til at disse depresjonene er forbundet med stor selvmordsfare fordi de er dype og alvorlige. Forstyrrelser i hjernen
Som de første i verden har Rikshospitalet satt i gang et prosjekt for å undersøke årsaken til RBD-depresjon og gjøre nevrobiologiske undersøkelser med EEG, ERP og CBF-SPECT. Ved ERP måles hjernens aktivitet etter lydinntrykk, ved SPECT måles blodgjennomstrømmingen i hjernen. Det skal også tas en rekke andre prøver. Hittil er 50 pasienter valgt ut for prosjektet. Både RBD-depresjon og bipolar type II inkluderes. Pasientene har ofte avvik på EEG-kurvene, såkalte uspesifikke langbølgede funn. En hypotese er at svingende depresjoner skyldes en svikt i hjernens «styringsenhet» for stemningsleiet. Den amerikanske forskeren Helen Mayberg tror denne styringsenheten er plassert dypt inne i hjernen, i det rostrale cingulum. Stemningsstabiliserende midler
Selv om prosjektet kun omfatter selve utredningen, kommer de fleste pasientene i prosjektet til bli anbefalt behandling, oftest med litium eller antiepilepsimiddelet lamotrigin (Lamictal). I noen tilfeller legges det til et SSRI. - Hvor godt virker behandlingen? - Vi har ennå ikke full oversikt, men vi ser at noen blir friske, noen blir bedre og andre får ingen virkning. Dagbok nyttig i diagnostikken
- Hvordan kan en allmennpraktiker finne slike pasienter? - Man bør gi seg tid til å spørre pasientene om symptomene, og om de varierer i forløpet. Vi har erfart at halvparten av RBD-pasientene har såkalt atypiske depresjonssymptomer, det vil si at de har økt søvnbehov og økt appetitt, sier Løvdahl. - De fleste pasientene blir dessuten irritable under depresjonene. Ikke alle er klare over hvordan tilstanden deres svinger, eller de er ikke flinke til å formidle det. Man kan gi pasienten en dagbok og be dem føre en slik. (Se rammen). - Når pasientene i vårt prosjekt begynner å føre dagbok, får de ofte en aha-opplevelse. Legen kan på sin side få et sikrere inntrykk av tilstanden. Vi har erfart at dagboken fungerer glimrende. Flytende grenser
Det er flytende grenser mellom bipolar type II og RBD-depresjon. Med RBD svinger stemningsleiet først og fremst nedover - og svingningene er hyppig tilbakevendende. Noen pasienter er lett oppstemt dagen før de faller ned i en slik depresjon. Ved bipolar type II går pasienten enten opp eller ned i humøret, og det er større variasjoner i lengden på periodene. De som har hatt en hypoman episode én eller flere ganger tidligere, får diagnosen bipolar lidelse type II. - Litium er godkjent for bipolar lidelse, men kan man tilby pasientene lamotrigin-behandling som første valg ved depresjon? - Hvis det er klart at pasientens depresjon er svingende, kan man starte direkte med lamotrigin. Vi regner med at dette medikamentet vil bli godkjent for denne typen depresjoner neste år, og da kan behandlingen dekkes på blå resept. I dag må man ha påvist hjerneforandringer med EEG for å kunne få medikamentet på blå resept, sier Hans Løvdahl. Opphav:
- Hvor hyppig er RBD og andre svingende depresjoner? - Det kan ingen svare på med sikkerhet. Jeg tror en betydelig andel av depresjonspasientene kommer i gruppen svingende depresjoner, der de enten har RBD, bipolar type II eller annen svingende stemningslidelse, sier Hans Løvdahl. Han vil ikke oppgi tall, men det ville forbause ham om RBD-gruppen utgjør mindre enn ti prosent av depresjonspasientene. Han tror det kan være flere. - Mange pasienter med svingende depresjoner opplever at antidepressiver ikke virker. Andre har fått diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse, sier Løvdahl. Han legger til at disse depresjonene er forbundet med stor selvmordsfare fordi de er dype og alvorlige. Forstyrrelser i hjernen
Som de første i verden har Rikshospitalet satt i gang et prosjekt for å undersøke årsaken til RBD-depresjon og gjøre nevrobiologiske undersøkelser med EEG, ERP og CBF-SPECT. Ved ERP måles hjernens aktivitet etter lydinntrykk, ved SPECT måles blodgjennomstrømmingen i hjernen. Det skal også tas en rekke andre prøver. Hittil er 50 pasienter valgt ut for prosjektet. Både RBD-depresjon og bipolar type II inkluderes. Pasientene har ofte avvik på EEG-kurvene, såkalte uspesifikke langbølgede funn. En hypotese er at svingende depresjoner skyldes en svikt i hjernens «styringsenhet» for stemningsleiet. Den amerikanske forskeren Helen Mayberg tror denne styringsenheten er plassert dypt inne i hjernen, i det rostrale cingulum. Stemningsstabiliserende midler
Selv om prosjektet kun omfatter selve utredningen, kommer de fleste pasientene i prosjektet til bli anbefalt behandling, oftest med litium eller antiepilepsimiddelet lamotrigin (Lamictal). I noen tilfeller legges det til et SSRI. - Hvor godt virker behandlingen? - Vi har ennå ikke full oversikt, men vi ser at noen blir friske, noen blir bedre og andre får ingen virkning. Dagbok nyttig i diagnostikken
- Hvordan kan en allmennpraktiker finne slike pasienter? - Man bør gi seg tid til å spørre pasientene om symptomene, og om de varierer i forløpet. Vi har erfart at halvparten av RBD-pasientene har såkalt atypiske depresjonssymptomer, det vil si at de har økt søvnbehov og økt appetitt, sier Løvdahl. - De fleste pasientene blir dessuten irritable under depresjonene. Ikke alle er klare over hvordan tilstanden deres svinger, eller de er ikke flinke til å formidle det. Man kan gi pasienten en dagbok og be dem føre en slik. (Se rammen). - Når pasientene i vårt prosjekt begynner å føre dagbok, får de ofte en aha-opplevelse. Legen kan på sin side få et sikrere inntrykk av tilstanden. Vi har erfart at dagboken fungerer glimrende. Flytende grenser
Det er flytende grenser mellom bipolar type II og RBD-depresjon. Med RBD svinger stemningsleiet først og fremst nedover - og svingningene er hyppig tilbakevendende. Noen pasienter er lett oppstemt dagen før de faller ned i en slik depresjon. Ved bipolar type II går pasienten enten opp eller ned i humøret, og det er større variasjoner i lengden på periodene. De som har hatt en hypoman episode én eller flere ganger tidligere, får diagnosen bipolar lidelse type II. - Litium er godkjent for bipolar lidelse, men kan man tilby pasientene lamotrigin-behandling som første valg ved depresjon? - Hvis det er klart at pasientens depresjon er svingende, kan man starte direkte med lamotrigin. Vi regner med at dette medikamentet vil bli godkjent for denne typen depresjoner neste år, og da kan behandlingen dekkes på blå resept. I dag må man ha påvist hjerneforandringer med EEG for å kunne få medikamentet på blå resept, sier Hans Løvdahl. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagbok - eksempel
I dagboken som benyttes i Rikshospitalets RBD-prosjekt, setter pasienten poeng fra 1-10 etter hvordan han eller hun føler seg. Her er et eksempel på hvordan dagboken kan få frem svingninger i stemningsleiet:
|
| Best med MADRS En rekke spørreskjemaer eller symptomskalaer finnes som hjelpemiddel for å diagnostisere depresjon. Psykiater og doktorgradsstipendiat Hans Løvdahl foretrekker MADRS-skalaen som en hurtig undersøkelse i allmennpraksis. - MADRS har sin styrke i at den legger vekt på melankoli og fanger opp de biologiske symptomene, slik som forandringer i søvnmønster, appetitt og retardasjon. Den tar også med selvmordstanker. Disse symptomene er ikke med i mange andre diagnoseskjemaer. - Testen er dessuten rask å gjennomføre, legger Hans Løvdahl til. |
Temabilag: Psykiatri, Dagens Medisin 19/03
Hanna Hånes
