Stor risiko for lungekreft etter lungebetennelse

Den økte risikoen avtar med tiden, men selv seks år etter utskriving for lungebetennelse er risikoen mer enn doblet, for så å falle til samme nivå som i den generelle befolkningen. 
- Cirka halvparten av pasientene som senere får diagnosen lungekreft etter lungebetennelse, har sykdommen på forhånd, forteller førsteforfatter, overlege dr.med. Vidar Søyseth ved Lungemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus).
Ifølge Søyseth er dette den første norske studien som er gjennomført på sammenhengen mellom lungebetennelse og utvikling av lungekreft. Studien er publisert i augustutgaven av tidsskriftet Lung Cancer.
Årsak og virkning
- Hva er årsak og virkning når det gjelder lungebetennelse og lungekreft?
- Dette er vanskelig å forklare. Som turnuslege lærte jeg at først kommer kreften, så kommer lungebetennelsen. Våre funn tyder imidlertid på at også lungebetennelse i seg selv kan tenkes å bidra til kreft-utvikling - pasienter som ble innlagt med lungebetennelse hadde betydelig økt hyppighet av lungekreft i hele seks år etterpå, forteller Søyseth.
Han legger til: - Vi kan spekulere i om betennelsen i seg selv kan påvirke cellene i retning av kreftutvikling. Det er ikke uvanlig at mennesker har celleforandringer i luftveiene som representer kreftforstadier. Disse forandringene kan enten forsvinne igjen eller utvikle seg videre. Det kan godt tenkes at en lungebetennelse bidrar til å utvikle en kreftsvulst. En alternativ forklaring kan være at pasienten hadde kreft da lungebetennelsen ble diagnostisert, men at kreften utvikles så langsomt og var vanskelig å oppdage.
Viktig med røntgenoppfølging
- Hvilken oppfølging fikk pasienter med lungebetennelse i ettertid?
- Dette er noe vi ser på, og vi undersøker hvilken oppfølging den gruppen som utviklet kreft, fikk. Internasjonale anbefalinger sier det skal tas røntgen fra cirka seks til åtte uker etter en lungebetennelse, men det er ikke god dokumentasjon for nytten av dette. Vi vet lite om i hvilken grad disse rådene ble etterlevd, sier Søyseth.
Han mener likevel det er viktig med oppfølging etter lungebetennelse: - Ofte kan vi se et stort hvitt felt på røntgenbildet ved lungebetennelse. Dette feltet, som skyldes selve betennelsen, kan kamuflere en svulst. Derfor er det svært viktig at det tas et nytt bilde omkring seks uker senere for å kunne oppdage en eventuell svulst som var skjult på det første bildet.
- Kan en ved røntgenundersøkelse likevel overse en kreftsvulst i lungene?
- Ja, det er fullt ut mulig. En svulst kan være lettere å oppdage ved CT.
Ikke-røykere og røykere
Blant pasienter som ble innlagt med lungebetennelse, var forekomsten av lungekreft bare noe høyere hos røykere enn hos ikke-røykere.
- Dette samsvarer ikke helt med hva vi ser i den generelle befolkningen, hvor det er mye sterkere sammenheng mellom røyking og lungekreft enn blant pasienter som har hatt lungebetennelse. Jeg har ingen umiddelbar forklaring på hvorfor, men overført til klinisk praksis, kan det bety at vi også bør etterundersøke ikke-røykere som har hatt lungebetennelse, bemerker Søyseth.
Resultatene i den norske studien er basert på data fra 7044 innleggelser for lungebetennelse ved Akershus Universitetssykehus i perioden 1988-2002 og ble sammenstilt med en kontrollgruppe på ca 75.000 personer, som deltok i helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) i periodene 1984-1986 og 1995-1997.
Lite dokumentasjon
- Hva har dere funnet som er nytt i forskningssammenheng?
- I hovedsak bekrefter vi det som er gjengs oppfatning i klinikken, at lungebetennelse kan maskere eller være første tegn på lungekreft. Generelt er mye av kunnskapen om sammenhengen mellom lungebetennelse og lungekreft basert på erfaring. Det er publisert relativt lite internasjonalt, og hittil har det ikke foreligget norsk dokumentasjon på forekomsten av lungekreft etter lungebetennelse. At halvparten av dem som fikk påvist lungekreft etter lungebetennelsen, hadde en svulst i lungene allerede, samsvarer blant annet med hva som er beskrevet i Harrisons lærebok i indremedisin.
Boken oppgir imidlertid ingen referanse på dette. Vår studie er en påminnelse om viktigheten av god oppfølging hos pasienter som får lungebetennelse, svarer Vidar Søyseth.
Vil føre til diskusjon
Avdelingsdirektør Alf Henrik Andreassen ved lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus og leder av Norsk forening for lungemedisin, synes studien er veldig interessant.
- Resultatene er meget interessante, og bekrefter viktigheten av å opprettholde rutinene med å følge opp pasienter som har vært innlagt for lungebetennelse. Ved sykehusene har vi nok hatt mest mot oppfølging av risikopasientene, for eksempel nåværende og tidligere røykere etter gjennomgått lungebetennelse. Det mest overraskende ved studien er at risikoen for lungekreft også var forhøyet hos aldri-røykere i de følgende seks årene. Jeg regner med at disse resultatene vil føre til videre diskusjoner i vårt fagmiljø om nåværende praksis bør endres, eller om vi trenger flere studier for å bekrefte funnene, uttaler Alf. H. Andreassen til Dagens Medisin.
Interessant
Også overlege Anne Naalsund ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet-Radiumhospitalet synes det er interessant med norske data. Hun sier at studien understreker betydningen av å kontrollere at forandringene etter en lungebetennelse går helt tilbake på røntgen.
Langvarig radiologisk oppfølging ut over dette er hun skeptisk til.
- Dette er en interessant studie som understreker behovet for nøye oppfølging med røntgen ved lungebetennelse og særlig hos dem med gjentatte lungebetennelser. Det nye er at det ser ut som om lungebetennelse i seg selv disponerer for lungekreft, kommenterer Naalsund.
Dagens Medisin 21/07