Stor forvirring rundt dyspepsi
Funksjonell dyspepsi er en vanlig og kostbar lidelse, men den er omgitt av stor forvirring.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Magebesvær i øvre del av abdomen uten påvisbar organisk årsak kalles gjerne funksjonell dyspepsi. Mer enn halvparten av pasientene med dyspepsi ender med denne diagnosen.
Selv om vi mangler presise data, er det grunn til å tro at en vesentlig del av de betydelige utgiftene knyttet til medikamentell behandling for gastrointestinale plager, gjelder nettopp denne pasientgruppen.
Den norske Sørreisa-studien viste at bare tolv prosent av personer med dyspeptiske symptomer hadde øsofagitt (grad I eller II) (1). Lignende tegn på inflammasjon fant man hos hele åtte prosent av asymptomatiske personer, hvilket indikerer fare for overdiagnostisering.
Dyre og mye brukte legemidler
Bare for pasienter med et visst innslag av halsbrann har syrehemmende midler gitt bedre resultater enn placebo. Den svenske teknologivurderingsrapporten «Ont i magen» konkluderer at heller ikke eradikasjon av H pylori har noen plass i behandlingen av funksjonell dyspepsi (2). Bruken av protonpumpehemmere er høy i Norge, mens salget av H2-reseptorblokkere er noe redusert. Disse to legemiddelgruppene er imidlertid så kostbare at en kritisk vurdering av bruken synes påkrevd. Den svenske rapporten fremholder at betydelige ressurser sløses bort fordi vi ikke baserer forskrivingen på den beste tilgjengelige kunnskap. Diagnostikk
Informasjonsverdien ved gastroskopi er størst; 10-20 prosent av pasientene med vedvarende dyspepsi har ulcus, cirka 10 prosent har refluksøsofagitt med erosjoner, mens < 1% har kreft. 24 timers pH-måling i øsofagus gir også diagnosen refluksøsofagitt med relativt stor presisjon. Refluksøsofagitt
Refluksøsofagitt - med halsbrann, regurgitasjon og øsofagittfunn ved gastroskopi - svarer godt på behandling med protonpumpehemmere. Også H2-blokkere, prokinetika og sukralfat (beskytter slimhinnen) har tydelig effekt. 50-70 prosent av pasientene med klassiske symptomer har imidlertid ikke øsofagitt (ikke-erosiv type eller endoskopinegativ reflukssykdom). Her er placeboeffekten vel 40 prosent, mens cirka 70 prosent blir bedre på aktiv behandling (2, 3). Ikke lett å navigere
Dyspepsi er en lidelse som rammer mange og der utfordringene for helsetjenesten, både med henhold til diagnostikk og behandling, er mange. Ikke minst er det viktig å gi god rettleding til allmennpraktikere om hvem som bør henvises til gastroskopi. Bedre definisjoner er ønskelig; hvor lenge og hvor alvorlig skal symptomene for eksempel være før man kaller det halsbrann? Pasienter, med halsbrann og regurgitasjon som dominerende symptomer, har nytte av medikamentell behandling. Mange av dem forskrives legemidler uten å være undersøkt med gastroskopi. Det kan være en rimelig strategi, forutsatt at man avgrenser målgruppen til ikke å omfatte pasienter med funksjonell dyspepsi, det vil si pasienter med besvær, men som mangler den klassiske symptomatologi. Mange spørsmål er ubesvart, for eksempel om endoskopinegativ reflukssykdom er en kronisk eller reversibel lidelse. Kilder:
1) Prevalences of endoscopic and histological findings in subjects with and without dyspepsia. Br Med J 1991; 302: 749-52.
2) Ont i magen. Metoder för diagnos och behandling av dyspepsi. SBU-rapport nr. 150. Stockholm: SBU, 2000.
3) Gastro-oesophagal reflux disease. Clinical evidence. London: BMJ Publishing Group, 2000 (versjon 4). Opphav:
Bare for pasienter med et visst innslag av halsbrann har syrehemmende midler gitt bedre resultater enn placebo. Den svenske teknologivurderingsrapporten «Ont i magen» konkluderer at heller ikke eradikasjon av H pylori har noen plass i behandlingen av funksjonell dyspepsi (2). Bruken av protonpumpehemmere er høy i Norge, mens salget av H2-reseptorblokkere er noe redusert. Disse to legemiddelgruppene er imidlertid så kostbare at en kritisk vurdering av bruken synes påkrevd. Den svenske rapporten fremholder at betydelige ressurser sløses bort fordi vi ikke baserer forskrivingen på den beste tilgjengelige kunnskap. Diagnostikk
Informasjonsverdien ved gastroskopi er størst; 10-20 prosent av pasientene med vedvarende dyspepsi har ulcus, cirka 10 prosent har refluksøsofagitt med erosjoner, mens < 1% har kreft. 24 timers pH-måling i øsofagus gir også diagnosen refluksøsofagitt med relativt stor presisjon. Refluksøsofagitt
Refluksøsofagitt - med halsbrann, regurgitasjon og øsofagittfunn ved gastroskopi - svarer godt på behandling med protonpumpehemmere. Også H2-blokkere, prokinetika og sukralfat (beskytter slimhinnen) har tydelig effekt. 50-70 prosent av pasientene med klassiske symptomer har imidlertid ikke øsofagitt (ikke-erosiv type eller endoskopinegativ reflukssykdom). Her er placeboeffekten vel 40 prosent, mens cirka 70 prosent blir bedre på aktiv behandling (2, 3). Ikke lett å navigere
Dyspepsi er en lidelse som rammer mange og der utfordringene for helsetjenesten, både med henhold til diagnostikk og behandling, er mange. Ikke minst er det viktig å gi god rettleding til allmennpraktikere om hvem som bør henvises til gastroskopi. Bedre definisjoner er ønskelig; hvor lenge og hvor alvorlig skal symptomene for eksempel være før man kaller det halsbrann? Pasienter, med halsbrann og regurgitasjon som dominerende symptomer, har nytte av medikamentell behandling. Mange av dem forskrives legemidler uten å være undersøkt med gastroskopi. Det kan være en rimelig strategi, forutsatt at man avgrenser målgruppen til ikke å omfatte pasienter med funksjonell dyspepsi, det vil si pasienter med besvær, men som mangler den klassiske symptomatologi. Mange spørsmål er ubesvart, for eksempel om endoskopinegativ reflukssykdom er en kronisk eller reversibel lidelse. Kilder:
1) Prevalences of endoscopic and histological findings in subjects with and without dyspepsia. Br Med J 1991; 302: 749-52.
2) Ont i magen. Metoder för diagnos och behandling av dyspepsi. SBU-rapport nr. 150. Stockholm: SBU, 2000.
3) Gastro-oesophagal reflux disease. Clinical evidence. London: BMJ Publishing Group, 2000 (versjon 4). Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Dyspepsi - hva gjør vi?
Behandling - Pasienter med klassiske symptomer (halsbrann og regurgitasjon): Har nytte av behandling - Mange pasienter med dyspepsi har ikke klassiske symptomer: Her er placebo-effekten dominerende - og skaper en tilsynelatende effekt Diagnostikk - Refluksøsofagitt: Klassiske symptomer og endoskopifunn - Ikke-erosive refluksøsofagitt: Klassiske symptomer uten endoskopifunn - Funksjonell dyspepsi: Mer uklare symptomer - Det viktigste med endoskopi er trolig å finne ulcus |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 09/01
Arild Bjørndal
