Stødigere etter operasjon for grå stær

TRONDHEIM: Forskerne ved St. Olavs Hospital har undersøkt hvordan det å ha et dårlig syn, påvirker eldre menneskers bevegelseskontroll, hvor mye de beveger seg – og redselen for å falle.
– Forskningsprosjektet er ennå ikke avsluttet, men vi ser at eldre faller mindre etter en kataraktoperasjon, sier overlege Olav Sletvold og fysioterapeut Jorunn Helbostad.
Målte balanseevnen
Forskerne har fulgt 200 pasienter som ble henvist til kataraktoperasjon, og som i snitt var 79 år ved henvisning. Pasientene ble undersøkt før operasjonen, rett etter og etter ett år. Gruppen ble sammenlignet med en gruppe pasienter med godt syn.
– Vi målte pasientenes bevegelsesmønster med en liten brikke som ble festet på ryggen. Den måler hvor mye kroppen svaier når pasienten går, og den sier noe om balanseevnen, forteller Helbostad.
Utviklingen av brikken har skjedd i et samarbeid med Sintef.
Meldte fra om fall
Pasientene gikk også på en elektronisk matte, og de skulle da gå mest mulig rett. I tillegg skulle både de friske og de som hadde hatt grå stær, melde fra om eventuelle fall hver måned.
Pasientene gikk også gjennom omfattende synsundersøkelser.
– Det er ikke nødvendigvis det å være nærsynt, som gir økt fare for fall. Det ser ut til at kontrastsynet, altså det å kunne se klare kontraster – som en kant på fortauet – er viktigere enn å se på lang avstand, sier Sletvold.
Også synsfelt er viktig
– At pasienten slipper å snu hodet ned eller til sidene for å få med dette synsfeltet, ser ut til å gi en bedre oversikt over situasjonen, forklarer Helbostad.
Begge disse to synsevnene viste seg å være sterkt relatert til å ha en god gangfunksjon.
Gikk raskere
– Vi så at pasientene har en bedre gangfunksjon etter operasjon, og ett år etter operasjon har den blitt enda bedre. Hastigheten på gangen er høyere, og pasientene sjangler mindre, forteller Helbostad.
Det viser seg altså at en grå stær-operasjon virker på mer enn bare synet:
– Den virker også på bevegelsesmønsteret, og pasientene beveger seg mer. Jo lengre tid som gikk etter operasjonen, desto færre fall ble det. Det ser ut til at gevinsten kommer over tid, kanskje fordi pasienten blir mer vant til å kunne bevege seg med sitt nye syn, sier Sletvold.
Viktig å operere
Overlegen understreker viktigheten av at eldre mennesker blir henvist til – og tar – kataraktoperasjon, selv om de er godt opp i årene.
– Det er mye man henger på alderen, som redusert syn og fysisk funksjon. Men vi ser at synet spiller inn på den fysiske funksjonen, og synet er noe man kan gjøre noe med, sier Olav Sletvold.

Forskningsnettverk

* NTNU, St. Olav Hospital og Sintef har sammen opprettet et forskningsnettverk der de tar teknologi i bruk i klinisk praksis. Nettverket har fått navnet Translational Research on the Analysis of Motor control (TRAM).
* Målet er å bygge opp et slagkraftig miljø gjennom et reelt samarbeid mellom leger, fysioterapeuter og forskere fra det teknologiske miljøet og fra bevegelsesvitenskap ved NTNU.

Undersøker sammenhengen mellom aktivitetsnivå og fall

I et nytt prosjekt ved St. Olav Hospital i Trondheim undersøker man sammenhengen mellom aktivitetsnivå og fall.
Et elektronisk instrument som festes på pasientens lår, skal måle aktiviteten.
– Ti ganger i sekundet skal instrumentet samle informasjon. Det måler tyngdens akselerasjon, forklarer fysioterapeut og forsker Jorunn Helbostad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Forskerne har måttet tilpasse instrumentet og gjøre det mer følsomt for eldre menneskers sakte, mer «subbende» gange, men nå ser det ut til at de er i mål.
– Vi har nå begynt å se på en gruppe som hadde hoftebrudd for tre måneder siden, forteller Helbostad.
Dårlig rehabilitering
En av årsakene til at man ønsket å gjennomføre prosjektet, var en mistanke om at pasienter som er på rehabilitering, kanskje ikke får en oppfølging som er aktiv nok.
Helbostad viser frem en kurve for en 84 år gammel kvinne. Den er nærmest flat gjennom døgnets 24 timer, med noen få unntak som viser at hun er oppe i stående posisjon. Gange er nærmest fraværende.
– Denne kvinnen er på en rehabiliteringsplass. Hun har fysioterapeut to ganger i uken, men vi ser ut fra kurven at hun nesten ikke rører seg i det daglige. Hun trenger hjelp til å bevege seg, og bevegelsen må integreres i hverdagen for at man skal komme opp i en tilstrekkelig mengde. Gjennom studier som dette kan vi kartlegge hvordan praksis faktisk er, sier Helbostad.
Dristige faller
Generelt vet man at sammenhengen mellom aktivitetsnivå og fall er slik at de som rører seg mest, eller aller minst, er de som faller mest.
– Det er flott at eldre beveger seg, men de mest dristige har en økt risiko for fall. Vi vil se om man kan greie å opprettholde aktiviteten uten fall. Det må innebære trening på styrke og balanse – og at de eldre lærer trygge måter å bevege seg på. Men faren ved å advare, er jo at de eldre blir redde for å falle og slutter å røre seg, påpeker hun.
Samfunnsøkonomi
Det er 9000 hoftebrudd i året i Norge. Mange gjenvinner ikke funksjonsnivået og blir avhengige av rullator. Mange havner på sykehjem etter et hoftebrudd.
– Derfor er det også samfunnsøkonomisk viktig å finne ut hvilket aktivitetsnivå som er det ideelle for opptrening. Inaktivitet er den største trusselen for å ikke gjenvinne funksjonen, alderen er mindre viktig, sier Helbostad. 
Tema, Muskler og skjelett, Dagens Medisin 17/08