Steroider ved krupp
En sammenstilling av all tilgjengelig dokumentasjon viser at steroider har gunstig symptomatisk effekt på barn med krupp. Behandlingen fører også til færre tilleggsintervensjoner og kortere sykehusopphold.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
SMÅBARN De fleste barn som får krupp, blir behandlet med fuktig luft på tross av at det knapt finnes dokumentasjon for at tiltaket har effekt. Rasemisk adrenalin gir kun kortvarig effekt. På 1980-tallet begynte mange å gi barna steroider, og den første metaanalysen om temaet ble publisert i 1989 (1). Siden er resultater fra flere randomiserte forsøk blitt tilgjengelige, og det er økende interesse for å behandle med steroider også utenfor sykehus. Nå er all dokumentasjon offentliggjort i en ny metaanalyse (2).
Kruppskåre
Det hyppigst brukte endepunktet var en klinisk skåring av kruppsymptomer på en ordinal (rangordnet) skala (3). Denne er vist å være valid og reliabel. Gjennomsnittlig forbedring på denne skalaen etter seks timer var 2,8 (feilmargin 2,2 3,5) for deksametason eller budesonid versus 1,0 (0,3 1,7) ved behandling med placebo. Omregnet til et felles standardisert effektestimat var reduksjonen 1 (0,6 1,5) etter seks timer og 1 (0,4 1,6) etter 12 timer. Denne forskjellen antas å være klinisk betydningsfull. Få studier vurderte ungene etter 24 timer og derfor mangler målingen på det tidspunktet statistisk styrke. Antall som må behandles før én har effekt (blir registrert som «i bedring») var 7 (4 50) etter seks timer og 5 (1 11) etter 12 timer. Tilleggsintervensjoner
Det var ingen forskjell i antibiotikaforbruk eller antall som ble intubert/trakeotomert mellom steroid- og placebogruppene. Blant dem som fikk steroider, var det mindre forbruk av adrenalin. Innleggelser
Barna behandlet med steroider tilbragte kortere tid på akuttmottak og i intensivenheter. Blant dem som ble innlagt, ble sykehusoppholdet forkortet med i gjennomsnitt 16 timer (31 timer 1 time). Man fant en ikke-signifikant reduksjon i hospitaliseringsrater. Dette utfallet varierte mye fra sykehus til sykehus, men tendensen var hele tiden i retning av færre innleggelser etter prehospital steroidbruk. Utenfor sykehus
Leserbrevene som fulgte artikkelen, og som kan hentes ned fra Internett (www.bmj.com/cgi/contentfull/319/7224/1577/a), viser at mange allmennleger har rutiner for slik behandling. Fremdeles uklart
Det var ikke mulig å bedømme om noe spesifikt steroidpreparat var bedre enn noe annet. Heller ikke var det mulig å avgjøre hvilken måte å administrere behandlingen på som var best. Preparat
Forfatterne anbefaler, på bakgrunn av sikkerhetsvurderinger, å gi deksametason peroralt (0,6 mg per kg). Hos barn som kaster opp, er inhalert budesonid eller intramuskulært deksametason å foretrekke. Dokumentasjon
Grundige søk etter randomiserte forsøk og fornuftige inklusjonskriterier resulterte i 24 treff. Metodekvaliteten var gjennomgående høy. Det er imidlertid en fare for at det felles effektestimat er noe for høyt pga. seleksjon i hvilke studier som blir publisert. Trolig ligger det i skuffer og skap en del upubliserte undersøkelser som ikke har demonstrert effekt av denne behandlingen. KILDER: 1. Steroid treatment of laryngotracheitis: a meta-analysis of the evidence from randomized trials. Pediatrics 1989; 83: 683-93
2. The effectiveness of glucocorticoids in treating croup: meta-analysis. BMJ 1999; 319: 595-600
3. Nebulized racemic epinephrine by IPPB for the treatment of croup: a double-blind study. Am J Dis Child 1978; 132: 484-7 Opphav:
Det hyppigst brukte endepunktet var en klinisk skåring av kruppsymptomer på en ordinal (rangordnet) skala (3). Denne er vist å være valid og reliabel. Gjennomsnittlig forbedring på denne skalaen etter seks timer var 2,8 (feilmargin 2,2 3,5) for deksametason eller budesonid versus 1,0 (0,3 1,7) ved behandling med placebo. Omregnet til et felles standardisert effektestimat var reduksjonen 1 (0,6 1,5) etter seks timer og 1 (0,4 1,6) etter 12 timer. Denne forskjellen antas å være klinisk betydningsfull. Få studier vurderte ungene etter 24 timer og derfor mangler målingen på det tidspunktet statistisk styrke. Antall som må behandles før én har effekt (blir registrert som «i bedring») var 7 (4 50) etter seks timer og 5 (1 11) etter 12 timer. Tilleggsintervensjoner
Det var ingen forskjell i antibiotikaforbruk eller antall som ble intubert/trakeotomert mellom steroid- og placebogruppene. Blant dem som fikk steroider, var det mindre forbruk av adrenalin. Innleggelser
Barna behandlet med steroider tilbragte kortere tid på akuttmottak og i intensivenheter. Blant dem som ble innlagt, ble sykehusoppholdet forkortet med i gjennomsnitt 16 timer (31 timer 1 time). Man fant en ikke-signifikant reduksjon i hospitaliseringsrater. Dette utfallet varierte mye fra sykehus til sykehus, men tendensen var hele tiden i retning av færre innleggelser etter prehospital steroidbruk. Utenfor sykehus
Leserbrevene som fulgte artikkelen, og som kan hentes ned fra Internett (www.bmj.com/cgi/contentfull/319/7224/1577/a), viser at mange allmennleger har rutiner for slik behandling. Fremdeles uklart
Det var ikke mulig å bedømme om noe spesifikt steroidpreparat var bedre enn noe annet. Heller ikke var det mulig å avgjøre hvilken måte å administrere behandlingen på som var best. Preparat
Forfatterne anbefaler, på bakgrunn av sikkerhetsvurderinger, å gi deksametason peroralt (0,6 mg per kg). Hos barn som kaster opp, er inhalert budesonid eller intramuskulært deksametason å foretrekke. Dokumentasjon
Grundige søk etter randomiserte forsøk og fornuftige inklusjonskriterier resulterte i 24 treff. Metodekvaliteten var gjennomgående høy. Det er imidlertid en fare for at det felles effektestimat er noe for høyt pga. seleksjon i hvilke studier som blir publisert. Trolig ligger det i skuffer og skap en del upubliserte undersøkelser som ikke har demonstrert effekt av denne behandlingen. KILDER: 1. Steroid treatment of laryngotracheitis: a meta-analysis of the evidence from randomized trials. Pediatrics 1989; 83: 683-93
2. The effectiveness of glucocorticoids in treating croup: meta-analysis. BMJ 1999; 319: 595-600
3. Nebulized racemic epinephrine by IPPB for the treatment of croup: a double-blind study. Am J Dis Child 1978; 132: 484-7 Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Krupp Krupp eller laryngotracheobronkitt er en vanlig årsak til obstruksjon i øvre luftveier hos barn. Tilstanden kjennetegnes ved heshet, gjøende hoste og inspiratorisk stridor. Trolig skyldes symptomene ødem i larynks og trakea som utløses av en virusinfeksjon. Parainfluensavirus type I er det agens som oftest identifiseres ved krupp. |
| Fakta / Helsetjenesteforbruk Selv om krupp er en selvbegrensende sykdom, utgjør pasientene en stor belastning for helsetjenesten både pga. mange legebesøk og besøk på akuttmottak, foruten innleggelser i sykehus. Denne kontaktsøkningen forklares selvsagt av den lett forståelige bekymring mange foreldre opplever når barnet får pustevansker. Årlig insidens av krupp blant barn yngre enn seks år er beregnet til 2-6 prosent. Opp til 30 prosent av de ungene som blir vurdert av helsepersonell, blir innlagt - men dette taller varierer mye i ulike studier. |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin05/00
Arild Bjørndal
