Statssekretæren sier vi er i gang, men nå må det sterkere krutt til på helsedataområdet

«Vi er godt i gang med å legge til rette for økt bruk og utnyttelse av helsedata», svarer statssekretær Ellen Rønning-Arnesen på spørsmål fra Dagens Medisin knyttet til en nylig publisert helsedata-rapport fra konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG). Rapporten viser blant annet at det tar 12-15 måneder fra det tidspunktet forskere og andre søker om å få utlevert helsedata, til dataene blir gjort tilgjengelig.

Tiden det tar å få tilgang til data er spesielt viktig for brukere fra næringslivet. Mange av LMIs medlemsselskaper har mistet betydelige investeringer i forskning og utvikling (FoU) til Norge fordi utlevering av data har tatt for lang tid. Det er positivt at Helsedataservice har fått ned tallet på ubehandlede søknader om tilgang på registerdata, men dette er bare en del av de dataene vi må ta i bruk for å sikre bærekraften i helsetjenestene og god folkehelse fremover.

Nyttig og nødvendig

Industriens bruk av helsedata i forskning genererer nyttig og nødvendig kunnskap for helsetjenesten og samfunnet, og kan bidra til økte investeringer i FoU gjennom samarbeid med forskningsmiljøer i Norge. Legemiddelindustrien bruker helsedata i alle faser av legemiddelutvikling og blant annet for å undersøke risiko og prevalens for sykdommer, overlevelse etter diagnose, om pasienter får den behandlingen som er anbefalt, om en medisin er verdt prisen, hvor lenge effekten av en vaksine varer, og hvordan det går med pasienter under og etter at de har vært med i en klinisk studie.

LMI er enig i at det er satt i gang og planlagt mange gode initiativer for å få bedre tilgang til helsedata, men mener at dette er langt fra godt nok til å sikre at vi som samfunn høster de nødvendige verdiene fra alle typer helsedata raskt nok.

LMIs helsedatagruppe, som består av representanter fra 11 legemiddelfirma, etterlyser tre konkrete tiltak:

1. Handlingsplan

2. Involvering

3. Investering

Involvering kan og bør starte allerede nå, men bør også være en del av utarbeidelsen og innholdet i en handlingsplan. Investeringene burde vært der i går, men bedre sent enn aldri.

Handlingsplan

Vi etterlyser en egen tverrdepartemental og helhetlig handlingsplan for utnyttelse av helsedata som plasserer tydelig ansvar og sikrer fremdrift. Planen må omhandle alle typer helsedata og involvere brukerne i utvikling av tjenester og infrastruktur for tilgang og analyse, i tillegg til planer for samfunnsdialog og innbyggermedvirkning.

Statssekretæren viser til veikartet for helsenæring og eksportsatsningens tiltak, men disse er ikke konkrete med hensyn til hva som faktisk skal gjøres på helsedatafeltet.

LMI mener Norge bør la seg inspirere av Storbritannias tilnærming. I 2022 kom det en «Data Saves Lives»-strategi som skulle sikre at landet kan bruke helsedata til å skape verdier for alle deler av helse- og omsorgssektoren, fra pasienter og brukere til helsepersonell og forskere. Strategien inneholder over 100 konkrete og tidsbestemte forpliktelser og er fulgt opp med milliardinvesteringer.

Involvering

Etter ett år med Helsedataservice oppleves det dessverre ikke raskere og enklere å få tilgang på helsedata. «Det er fint at brukerne er utålmodige», sier Rønning-Arnesen. Vi i legemiddelindustrien hadde kanskje vært mindre utålmodige hvis vi hadde hatt tettere dialog med Helsedataservice og blitt mer involvert i utviklingen av tjenesten.

Statssekretæren nevner også at «det er søkernes ansvar å levere fullstendige søknader». Våre medlemmer opplever søknadsprosessen som krevende, blant annet med hensyn til frister for svar fra søker og hva som utløser krav om ny søknad. I tillegg oppleves ansvarsfordelingen mellom REK og Helsedataservice uklar.

Industrien, som helsedatabruker, vil gjerne bidra i arbeidet med å kartlegge flaskehalser, øke kompetansen og bedre brukeropplevelsen, slik at Helsedataservice kan levere på oppdraget innenfor de lovfestede fristene. Vi trenger dialog og samhandling slik at tjenesteleverandør og bruker forstår hverandres behov og rammebetingelser bedre.

Investering

LMI har tidligere etterlyst bedre samarbeid på tvers av departementer på helsedatafeltet. Statssekretæren mener et slik samarbeid allerede er på plass, og at det blant annet er gjort «for å unngå dobbeltfinansiering av samme type data-infrastruktur i ulike sektorer» Dette er ikke en bekymring vi forstår, når det er mangel på langsiktig og forutsigbar finansiering av oppbygging og drift av infrastruktur som er problemet. Spesielt er det viktig å investere i infrastruktur og teknologi for innsamling og bruk av helsedata fra pasientjournaler.

Statssekretæren henviser også til den planlagte stortingsmeldingen om forskningssystemet, men den skal ikke være klar før til neste vår. Å vente helt til stortingsmeldingen kommer, er altfor lenge. Det må komme konkrete investeringer nå hvis vi skal klare å bygge opp infrastruktur, kapasitet og kompetanse vi kommer til å være helt avhengig av i tiden fremover.

Ingen oppgitte interessekonflikter

LMIs helsedatagruppe ved:

Pål Hasvold (leder), Medical Evidence Head, Astra Zeneca,

Maria Ulvestad, Ass. Dir. Outcomes Research, Nordic Medical, BMS.

Hanne Wessel Lund, Senior Medical Services Specialist, MSD.

Kristina Ødegaard, Medical Lead, Novartis

Marie Grøvdal Thoresen, Market Access and RWD Manager, Roche

Steinar Thoresen, Medical Director, NordicRWE

Ina Dahlsveen (koordinator), seniorrådgiver, LMI