Stadig flere får Subutex
Mens omlag 2000 rusmisbrukere får Metadon, er det bare rundt 500 som behandles med Subutex. - Vi behandler imidlertid stadig flere med Subutex, og om noen år vil kanskje dette være det meste brukte medikamentet, mener overlege Helge Waal.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Mye tyder på at særlig yngre misbrukere, eller misbrukere med kortere rusbruk, har spesielt god effekt av Subutex. Dette har vært en gruppe som inntil ganske nylig ikke har vært omfattet av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Nå starter vi ofte med Subutex, for eventuelt å gå over på Metadon senere, sier professor og overlege Helge Waal i MarØst (tidligere MARIO).
Treghet i systemet
- Hvorfor har Metadon gjerne vært førstevalget? - Som nevnt har Metadon sett ut til å være best egnet til eldre og tyngre misbrukere, som har utgjort den største gruppen ved LAR. I tillegg er det nok en viss treghet i systemet - rutinene har i stor grad vært knyttet opp til metadonbehandling, svarer Waal. Han legger til at det er registrert noe større frafall ved Subutex enn Metadon. Sistnevnte har nok også vært betraktet som enklere å administrere. - Subutex foretrekkes i noe større utstrekning når rusmisbrukeren også har depressive lidelser, mens Metadon er førstevalg ved psykotiske lidelser, legger Waal til. Ventelister
Pr. 1. januar i år sto 1947 personer på offentlig finansiert legemiddelbasert rehabilitering med Metadon og 484 på Subutex. 550 personer venter på å få søknaden sin behandlet. I tillegg venter et ukjent antall på at søknaden først skal vurderes ved sosialsenteret i den enkelte kommune eller bydel. Waal bemerker at det til tider har vært uforsvarlig lange ventelister for behandling. - I noen tilfeller har vi igangsatt behandling utenom de formelle prosedyrene, og disse erfaringene vil trolig føre til noe mer elastiske inntaksordninger, kommenterer Waal. Abstinens hos nyfødte
Det har vært hevdet at barn av gravide som får Subutex, får mindre abstinenser etter fødselen enn barn hvis mødre har fått Metadon. Klinikksjef Wenke Haga ved avdeling for legemiddelassistert rehabilitering ved Bergensklinikkene kan ikke bekrefte at det er forskjeller. - Vi har for lite materiale til å konkludere, og det er vanskelig å se forskjeller. Det har for eksempel hendt at én i et tvillingpar har abstinenser, men ikke den andre, forteller Haga. Ved Bergensklinikkene behandles gravide med samme preparat som de fikk før de ble gravide. Venter på mer kunnskap
Seksjonsoverlege Rolf Lindemann ved nyfødtintensiven på Ullevål universitetssykehus bekrefter Hagas utsagn. - Foreløpig vet vi for lite om hvilket medikament som eventuelt bør foretrekkes. I løpet av våren kommer en rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering, men arbeidsgruppen, som jeg er en del av, har ikke konklusjonene klare ennå, sier Lindemann. Koordinerer behandlingen Den 27. februar foretok Stiftelsen Bergensklinikkene den offisielle åpningen av Norges første koordineringsenhet for behandling av rusmiddelavhengige. BERGEN: Koordineringsenheten, som er en poliklinisk tjeneste, skal ta imot og behandle alle henvendelser og henvisninger om behandling til Stiftelsen Bergensklinikken. Enheten skal også gi råd og veilede om behandlingstilbudet. Lang erfaring
Det arbeides med å utvide tjenesten til også å kunne ta ansvar for alle henvisninger og henvendelser om behandling til samtlige behandlingsinstitusjoner i Hordaland-området. Enheten, som ledes av overlege Ola Jøsendal, har medarbeidere med lang klinisk erfaring fra de ulike behandlingstilbudene i stiftelsen. Nært samarbeid
I tillegg er det etablert et nært samarbeid med de øvrige behandlingsinstitusjonene i Hordaland for å sikre løpende oversikt over behandlingstilbudet og henvisningsmuligheter. I alt vil det være seks fagstillinger knyttet til den polikliniske Koordineringsenheten. Stiftelsen Bergensklinikkene mottar årlig cirka 2600 henvendelser og henvisninger om behandling og utredninger til stiftelsens i alt 11 behandlingsenheter ved tre klinikker. Opphav:
- Hvorfor har Metadon gjerne vært førstevalget? - Som nevnt har Metadon sett ut til å være best egnet til eldre og tyngre misbrukere, som har utgjort den største gruppen ved LAR. I tillegg er det nok en viss treghet i systemet - rutinene har i stor grad vært knyttet opp til metadonbehandling, svarer Waal. Han legger til at det er registrert noe større frafall ved Subutex enn Metadon. Sistnevnte har nok også vært betraktet som enklere å administrere. - Subutex foretrekkes i noe større utstrekning når rusmisbrukeren også har depressive lidelser, mens Metadon er førstevalg ved psykotiske lidelser, legger Waal til. Ventelister
Pr. 1. januar i år sto 1947 personer på offentlig finansiert legemiddelbasert rehabilitering med Metadon og 484 på Subutex. 550 personer venter på å få søknaden sin behandlet. I tillegg venter et ukjent antall på at søknaden først skal vurderes ved sosialsenteret i den enkelte kommune eller bydel. Waal bemerker at det til tider har vært uforsvarlig lange ventelister for behandling. - I noen tilfeller har vi igangsatt behandling utenom de formelle prosedyrene, og disse erfaringene vil trolig føre til noe mer elastiske inntaksordninger, kommenterer Waal. Abstinens hos nyfødte
Det har vært hevdet at barn av gravide som får Subutex, får mindre abstinenser etter fødselen enn barn hvis mødre har fått Metadon. Klinikksjef Wenke Haga ved avdeling for legemiddelassistert rehabilitering ved Bergensklinikkene kan ikke bekrefte at det er forskjeller. - Vi har for lite materiale til å konkludere, og det er vanskelig å se forskjeller. Det har for eksempel hendt at én i et tvillingpar har abstinenser, men ikke den andre, forteller Haga. Ved Bergensklinikkene behandles gravide med samme preparat som de fikk før de ble gravide. Venter på mer kunnskap
Seksjonsoverlege Rolf Lindemann ved nyfødtintensiven på Ullevål universitetssykehus bekrefter Hagas utsagn. - Foreløpig vet vi for lite om hvilket medikament som eventuelt bør foretrekkes. I løpet av våren kommer en rapport fra Senter for medisinsk metodevurdering, men arbeidsgruppen, som jeg er en del av, har ikke konklusjonene klare ennå, sier Lindemann. Koordinerer behandlingen Den 27. februar foretok Stiftelsen Bergensklinikkene den offisielle åpningen av Norges første koordineringsenhet for behandling av rusmiddelavhengige. BERGEN: Koordineringsenheten, som er en poliklinisk tjeneste, skal ta imot og behandle alle henvendelser og henvisninger om behandling til Stiftelsen Bergensklinikken. Enheten skal også gi råd og veilede om behandlingstilbudet. Lang erfaring
Det arbeides med å utvide tjenesten til også å kunne ta ansvar for alle henvisninger og henvendelser om behandling til samtlige behandlingsinstitusjoner i Hordaland-området. Enheten, som ledes av overlege Ola Jøsendal, har medarbeidere med lang klinisk erfaring fra de ulike behandlingstilbudene i stiftelsen. Nært samarbeid
I tillegg er det etablert et nært samarbeid med de øvrige behandlingsinstitusjonene i Hordaland for å sikre løpende oversikt over behandlingstilbudet og henvisningsmuligheter. I alt vil det være seks fagstillinger knyttet til den polikliniske Koordineringsenheten. Stiftelsen Bergensklinikkene mottar årlig cirka 2600 henvendelser og henvisninger om behandling og utredninger til stiftelsens i alt 11 behandlingsenheter ved tre klinikker. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Subutex og Metadon Både Subutex og Metadon brukes ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og virker ved at de binder seg til opiatreseptorer i hjernen. Dersom personen tar heroin eller andre russtoffer, vil det gi liten eller ingen virkning. Bindingen er langvarig slik at det er tilstrekkelig å ta midlene én gang i døgnet for å hindre at pasienten får abstinensreaksjoner eller sterk rustrang. - Metadon (metadon) er fullagonist ved opioidreseptorer, som betyr at jo større dose, dess større effekt. Gir ingen rusfølelse. Gis i flytende form. Avvenning kan være krevende. - Subutex (buprenorfin) er partiellagonist ved opioidreseptorer, som innebærer at virkningen når et tak ved en gitt dose. Subutex gis som oftest som smeltetablett. Gir ikke rusfølelse, og gir mildere abstinensplager enn metadon. Innebærer liten risiko for pustestans, i motsetning til Metadon. |
Dagens Medisin 05/04
Lisbeth Nilsen
