Språktrøbbel med epikriser

Et stort antall pensjonister tilbringer deler av vinterhalvåret i Spania eller et annet land med varmt klima.
Noen av dem opplever å bli innlagt på sykehus eller ha annen form for kontakt med helsevesenet under oppholdet. Når de så kommer tilbake til Norge, er det med en epikrise på et fremmed språk. En oversettelse av denne er det ingen som vil betale for.
Offentlig tjeneste
Allmennlege Morten Finckenhagen ved Bekkestua Fastlegekontor foreslår at en offentlig instans bør tilby en tjeneste der oversettere med medisinsk kunnskap tar imot epikriser fra utlandet.
- Fastlegene kan sende inn epikrisene, men det bør være NAV som betaler for tjenesten. Får ikke legen et nøyaktig innblikk i symptomer og behandling, kan det ha meget alvorlige følger. Nå må myndighetene snarest påta seg ansvaret og organisere og finansiere et landsdekkende tilbud for rask oversettelse av fremmedspråklige epikriser, tastholder Finckenhagen.
Ble livstruende syk
Han har nylig opplevd problemstillingen i forhold til en av sine pasienter. - Pasienten ble livstruende syk av en hjerte-/lungelidelse mens han var i Spania. Da han kom tilbake, hadde han med seg en epikrise på tre-fire A4-sider på spansk, et språk jeg ikke behersker, forteller Finckenhagen.
Ideelt sett mener Finckenhagen det beste ville ha vært om han da kunne ha henvendt seg til en instans som kunne oversette disse papirene i løpet av et par dager.
- Jeg følte meg på gyngende grunn uten noen epikrise å forholde meg til. Etter samtale med pasienten antok jeg hva slags utredning og behandling han hadde vært igjennom.
Antikoagulasjonsbehandlingen som var startet i Spania, måtte endres til norsk standard, og det ville ha vært en stor fordel for meg om jeg raskt hadde hatt tilgang på en epikrise som var oversatt til norsk.
Betalte selv
Finckenhagens pasient betalte selv for å få oversatt epikrisen. Dette kostet ham 1700 kroner. Deretter forsøkte pasienten å få pengene tilbake fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Men der fikk han avslag fordi denne tjenesten ikke dekkes av Folketrygden.
Pasienten skrev deretter et brev til Helse- og omsorgsdepartementet. Han forklarte at selv om han har råd til å betale for oversettelsen, gjelder problemet mange, også minstepensjonister.
Han påpekte også det urimelige i at dersom han hadde blitt innlagt på Sykehuset Asker og Bærum for oppfølging, ville sykehuset ha sørget for en oversettelse av epikrisen. Da ville det ikke ha kostet pasienten noe.
Tilfeldigheter vil råde
Finckenhagen mener tilfeldighetene vil råde hvis det skal være den enkelte pasients ansvar å få oversatt epikrisen.
- Det kan være vanskelig for en pasient å vite hvordan han skal få oversatt epikrisen. Da vil det være betryggende å ha et offentlig system å forholde seg til. Med vår tids omfattende reisevirksomhet, også blant eldre og kronisk syke, må noen ta ansvar for dette. Oversettelsestilbudet må gjelde alle språk - fra spansk til urdu, hevder han.
Bærum-legen synes ikke det er riktig at pasienten må betale for oversettelsen selv.
- Tolketjenester i konsultasjonen dekkes også av det offentlige. Prinsipielt burde det være det samme med oversettelse av epikriser. I begge tilfeller handler det om korrekt og nyansert formidling av pasientens symptomer, kjente sykdommer og tidligere behandling, oppfordrer Finckenhagen. 
Ikke regulert område
Helse- og Omsorgsdepartementet sier i sitt svarbrev til pasienten at det i helselovgivingen ikke er inntatt bestemmelser som regulerer spørsmålet omkring oversettelse i slike situasjoner. Derfor må pasienten selv bekoste oversettelse av utenlandske helseopplysninger.
Statssekretær Rigmor Aasrud bekrefter at dette stemmer, men åpner likevel for en diskusjon rundt saken. - Dette er ikke noe regulert område, sier Aasrud til Dagens Medisin.
Problemstillingen har ikke vært diskutert i departementet så langt. - Jeg vil undersøke med Helsedirektoratet hvorvidt dette er et stort problem eller ikke, sier Aasrud.
Vil vurdere oversettelsesinstans
Hun ser at det kan få alvorlige følger for pasienten dersom legen ikke får kjennskap til epikrisen.
- Fastlegen har behov for raskt å få oversikt over problemet. Jeg tenker da at det raskeste vil være en telefon til legen som har behandlet pasienten i utlandet, sier Aasrud.
- Hva om den utenlandske legen ikke snakker engelsk?
- Vi må vurdere om det er behov for en annen instans. Det kan være en mulighet å tilby en offentlig oversettelsestjeneste. Men jeg er skeptisk til om det vil gå raskt nok for behandlende lege. Dette vil vi komme tilbake til, sier statssekretær Rigmor Aasrud.

Dagens Medisin 26/08