– Vi kjemper som løver for at ventetiden skal bli kortere

Nylig la Helsedirektoratet frem den første statusrapporten på hjernehelse. Her fremgår det blant annet at kapasiteten på utrednings- og kirurgisiden for pasienter med epilepsi er for lav og at mange pasienter opplever lang ventetid.

Seksjonsleder for funksjonell nevrokirurgi ved OUS Rikshospitalet, Arild Egge, bekrefter at det er kapasitetsproblemer knyttet til operasjon og forteller at kirurgene jobber hardt for å få ned ventetiden på operasjon.

– Vi kjemper som løver for at ventetiden på operasjon skal bli kortere, og det er vanskelig å nå ambisjonsnivået, som er en ventetid på noen få måneder, sier nevrokirurg Arild Egge til Dagens Medisin.

Individualiserte forløp
For barn er det nærmest ingen ventetid på operasjon. Det er heller ingen ventetid for å få implantert en vagusnerve-stimulator, ifølge Egge. Ventetiden gjelder i hovedsak voksne som henvises til reseksjonskirurgi.

– Hva er ventetiden på operasjon i dag?

– Det er umulig å komme med en fornuftig gjennomsnittlig ventetid på operasjon. Det skyldes svært ulikt forløp for hver enkelt pasient. Det er ikke så enkelt som at vi lager et pakkeforløp og så skal alle gjennom det. Dette er kompleks og krevende utredning som alltid er individualisert. For eksempel kan en operasjon bli utsatt dersom en ferdig utredet pasient får opphold i anfallene. Hos dem som er helt klarert for operasjon, er ventetiden på mellom 3-6 måneder. Hvis vi er nødt til å bruke invasiv EEG i utredningen, kan ventetiden fort bli 9-12 måneder, svarer Egge.

Har skiftet metode
Nå har legene imidlertid tro på at ventetiden kan kortes ned blant annet fordi de har tatt i bruk en nyere invasiv utredningsmetode.

– Vi har skiftet utredningsmetode, som innebærer at utredningen er et mindre inngrep og med mindre belastning og mindre komplikasjonsfare for pasientene. Tidligere ville pasientene kanskje vært innlagt i 3-4 uker sammenhengende for utredning og operasjon, mens ved den nye metoden kan vi muligens ha utredet pasienten allerede etter 3-5 dager. Da kan pasienten reise hjem eller utskrives til Spesialsykehuset for epilepsi – og så innkalles noen uker etterpå for operasjon. At vi tar i bruk denne metoden er en endring som først og fremst er gjort ut fra en faglig vurdering. Men ved å kunne dele opp utredning og endelig operasjon i to bolker, vil det bidra til å gjøre logistikken vår lettere og til at ventetiden blir kortere for pasientene.

Mangler sengeplasser
– Hva er den største flaskehalsen?

– Det står ofte på sengekapasiteten. Det har vært problemer med ledige operasjonsstuer, men dette har vært et mindre problem i det siste. Vi har ikke for dårlig kirurg-kapasitet, sier Egge og legger til:

– Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet er underdimensjonert og har vært det i ti år. Vi har hele tiden sagt fra om at vi utfører avanserte tjenester i motbakke hva gjelder kapasitet. Avdelingens ytre rammer er for trange. Vi nevrokirurger er fryktelig frustrert over ventetidene og har hatt mange møter med ledelsen hvor vi har krevd flere sengeplasser og bedre utredningsutstyr.

Mangler utstyr
Selv om ventetiden på operasjon i hovedsak skyldes mangel på sykehussenger, kunne ventetiden blitt redusert hvis pasientene ble utredet med magnetencefalografi (MEG), en kombinasjon av MR og EEG, ha redusert ventetiden.

– Vi har ikke en slik maskin og må sende pasientene til Finland. Hadde vi hatt en MEG her i landet, ville vi kjørt alle pasienter gjennom denne. I dag er det slik at hvis vi på slutten av et utredningsløp finner ut at vi trenger å utrede med MEG, forlenger det ventetiden på eventuell operasjon med tre til fire måneder, påpeker Egge.

Ytterligere økning
Klinikkleder Eva Bjørstad for Nevroklinikken ved OUS Rikshospitalet svarer slik på spørsmålet om hvorfor Rikshospitalet ikke har klart å øke kapasiteten på Nevrokirurgisk avdeling:

– Operasjonskapasiteten innenfor funksjonell nevrokirurgi, det vil si epilepsi- og Parkinson-kirurgi, har økt i løpet av 2016. Antallet Parkinson-operasjoner økte med 50 prosent, og ventetiden har gått ned for alle type operasjoner, sier Bjørstad.

– Hva gjøres nå fra ledelsens side for å øke kapasiteten på blant andre epilepsioperasjoner?

– Innen Nevroklinikken samarbeider vi for å øke sengekapasiteten ytterligere for epilepsipasienter etter operasjon, svarer klinikklederen.