St. Olavs kutter all rituell omskjæring

I 2016 var St. Olavs Hospital i Trondheim det offentlige sykehuset i Norge som utførte flest rituelle omskjæringer. Nå avvikler de tilbudet.

– Før sommeren ga jeg beskjed til ledelsen ved sykehuset og Helst Midt om at vi ikke lenger har kapasitet til å utføre rituelle omskjæringer. Vi må prioritere behandling av syke barn, sier Øystein Drivenes, seksjonsleder for barnekirurgi ved St. Olavs Hospital.

– Ressurskrevende
Fra 37 inngrep i løpet av det første året etter at lovendringen kom i 2015, har sykehuset i år utført færre enn ti slike inngrep.

– Etter en økning i kapasitet hadde vi en periode med litt overskuddskapasitet til å kunne etablere et slikt tilbud. Det har vi ikke lenger i det hele tatt. Det er ressurskrevende å ha et slikt tilbud, og vi ser at det går utover behandlingen av syke barn. Da kan vi ikke gjøre det lenger, og må overlate det til andre, forteller Drivenes.

Han forteller at den totale operasjonskapasiteten på sykehuset ikke er god nok.

– Det å si at jeg må ha operasjonsstue til omskjæring i stedet for at en pasient med kreft skal få operasjonsstuen, blir vanskelig, sier Drivenes.

Uten tilbud
I legemiljøet har det vært stor motstand mot å utføre inngrepet. Det er likevel ikke det som er årsaken til at St. Olavs nå slutter med omskjæring, ifølge Drivenes. Han har selv utført rituell omskjæring og gitt andre opplæring i det.

– Det er et rutineinngrep med liten risiko, men det er en ressurskrevende gruppe. Hele familien kommer og mange vil være med på et inngrep som det er knyttet ritualer til. Regelen om at barnet fikk ha med seg én pårørende, ble ikke respektert. Det gjorde at det var vanskelig å håndtere på vanlig sengepost. Dersom man skal gjøre dette er det behov for egne lokaler for å løse disse praktiske problemene, sier Drivenes.

Fagdirektøren i Helse Midt konstaterer at de nå står uten tilbud om rituell omskjæring, selv om loven pålegger dem å tilby inngrepet. 

– St. Olavs har varslet oss om at de ikke lenger har kapasitet til å utføre rituell omskjæring uten at det går på bekostning av reelt syke barn. Det har jeg full forståelse for, og vi prøver å finne andre muligheter for å yte den tjenesten. Vi har hatt kontakt med andre helseforetak i regionen og venter på tilbakemelding. Vi ser også om vi kan finne private tilbydere, men har ingen løsning på det ennå, sier fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt.

Over 100 på venteliste
Tidligere har ingen private aktører i regionen ønsket å påta seg oppgaven. Samtidig øker ventelistene ved St. Olavs, som per nå har over 100 barn på venteliste for rituell omskjæring. Barnekirurgiavdelingen jobber nå med å utforme et informasjonsskriv til dem som står på venteliste om at de ikke vil få utført inngrepet på St. Olavs.

– Frykter du at dette gjør at de som ønsker dette får det gjort andre steder der tilbudet ikke nødvendigvis er forsvarlig?

– Dette ligger inn under vårt sørge-for-ansvar, og vi er nødt til å finne andre løsninger. Men dette er de lavest prioriterte tjenestene vi yter. Dette omhandler ikke syke barn, sier Sandbu.

Helse Nord har ikke hatt eget tilbud for rituell omskjæring fordi legene i regionen ikke har ønsket å utføre inngrepet. Derfor har St. Olavs tatt imot guttebarn også fra nord, men nå står også de uten tilbud.

– I vår helseregion er etterspørselen etter dette tilbudet svært liten. Vi ser nå på muligheten for å tre inn i avtaler som Helse Sørøst har med private på området, sier fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord.

43 inngrep i Bergen
Det nordligste offentlige tilbudet for omskjæring, så langt Dagens Medisin kjenner til, er dermed ved Haukeland universitetssjukehus. Der er det utført 43 slike inngrep per desember 2017. Samtidig står 34 guttebarn på venteliste, opplyser avdelingssjef Janiche Merete Buanes Heltne på Haukeland. 

Helse Sør-Øst valgte i fjor å overlate rituelle omskjæringer til IbsenSykehuset AS etter å ha gjennomført en anbudsrunde. Blant private aktører er det Parsennklinikken som utfører flest slike inngrep, om lag 250 i 2017, opplyser overlege Halvor Oustad.