Må finne kirurgi-synderne

En ny omfattende gransking som offentliggjøres tirsdag, avslører at sykelighet ikke kan forklare store variasjoner i de ulike delene av landet når det gjelder hyppigheten av de vanligste dagkirurgiske inngrepene.

Halvparten av all dagkirurgi i Norge
Det er Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Tromsø som står bak rapporten, som er en pilot på et helsetjenesteatlas som viser forbruket og fordelingen av de hyppigst utførte dagkirurgiske inngrepene.

De har kartlagt 12 ulike dagkirurgiske inngrep, som ble utført mellom 2011 og 2013, og som til sammen utgjør over halvparten av all dagkirurgi i Norge, og det er funnet store variasjoner mellom de ulike helseforetakene i Norge:

• Særlig er variasjonen stor for inngrepene meniskoperasjoner og skulderkirurgi: I Møre og Romsdal er det over fire ganger så mange meniskoperasjoner som i Stavanger-regionen.

• Det er også flest skulderoperasjoner – såkalt acromionreseksjon – i Møre og Romsdal:  Det opereres for dette nær fire ganger så mye som i Oslo-regionen.

• Det er også store kontraster når det gjelder hemoroide-operasjon: I Innlandet utføres det nær fire ganger så mange slike operasjoner som i Nord-Trøndelag.

Sykelighet i befolkningen kan ikke forklare disse ulikhetene, framholder rapporten.

– Ikke likeverdige helsetjenster
Olav Helge Førde, professor ved Universitetet i Tromsø, har deltatt i kartleggingen.

– Det er første gang det er undersøkt om den overordnede målsettingen om likeverdige tjenester er oppfylt. Analysen viser at den ikke er det for ni av 12 helsetilbud.

Han viser til at variasjonene og kontrastene er størst for inngrepene menisk og skulder.

– Her har det, både internasjonalt og fra fagfolk her hjemme, kommet klare påstander om overbehandling, sier Førde.
Som Dagens Medisin tidligere har skrevet kan 70 prosent av skulder- og kneartroskopi-inngrepene i Norge være unødvendige.

Ulik praksis mellom fagfolk
En av grunnene til at forbruket av helsetjenester varierer mellom befolkningsområder kan tilskrives variasjoner i praksis mellom fagfolk.
Rapporten foreslår blant annet at et tiltak for å få bukt med variasjonene er å  drive rasjonell tilbudsplanlegging:
–  Helsetjenesten har i stor grad vært styrt av køer og etterspørsel, og det kan spørres om man i større grad burde planlegge tilbudet ut fra påviste forbruksvariasjoner, dokumentasjon av nytteverdi, og nasjonale gjennomsnitt, skriver forfatterne.

Helse Nord-direktøren: – Alle kan ikke ha rett
I foretaksmøtet nylig, ba helseminister Bent Høie de fire direktørene for landets regionale helseforetak bedt om snarlig å rapportere om hva de vil gjøre for å få bukt med de store variasjonene.

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord, sier til Dagens Medisin at det er «nesten umulig å vite hva som er riktig»:

– Poenget her er å vite hva som er rett. Alle kan ikke ha rett. Vi vil nå bearbeide fagmiljøene med faktiske data, og vi skal se på sykehus for sykehus innen foretakene, sier Vorland.

– Vi vet veldig fort hvem vi skal gå til fordi det er små miljøer det er snakk om, sier han, og avviser at det er aktuelt å se på enkeltpersoners praksis.

 – Vi vil gå til spesialitetene og finne den ene ildsjelen som kanskje er veldig god på, og som liker å operere skulder for eksempel, sier Vorland.

Disse inngrepene er gransket i rapporten: