ENIG I INNHOLD: Administrerende direktør Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst RHF forteller at hun er enig med legene om viktigheten av å bevare akuttilbudet ved OUS, men mener ikke det er riktig å stanse planprosessen. Foto: Øyvind Bosnes Engen

– Ikke aktuelt å svekke akuttfunksjonene

Helse Sør-Øst kan ikke gå videre i prosessen hvis man ikke er helt sikre på at akuttberedskapen ved OUS forblir like god som i dag, ifølge Cathrine Lofthus.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I et opprop som ble offentliggjort i september, ber legenes tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) om at Helse Sør-Øst RHF stanser planene om å avvikle sykehusdriften på Ullevål.

Legene ved sykehuset er kritiske til at man ikke har vurdert risikoen ved å splitte opp og flytte akuttmiljøet til Gaustad og Aker, og at man ikke har undersøkt hvor stort pasientvolum og hvor store arealer som trengs for å opprettholde kvaliteten på traumefunksjonen.

«Viktige aspekter»
Cathrine Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, forteller at hun er enig med legene om viktigheten av å bevare det akuttmedisinske miljøet som finnes på sykehuset i dag, og at det regionale helseforetaket nå skal sette i gang med de utredningene som legene etterlyser. Ifølge Helse Sør-Øst-direktøren er det ikke aktuelt å gjøre endringer som svekker forsvarligheten eller fagligheten i akuttfunksjonene – inkludert traumevirksomheten.

– Det er viktige aspekter som kommer frem i oppropet, og vi er opptatt av mange av de samme elementene som legene. Jeg tror i det hele tatt vi er enige om innholdet. Så er det slik at legene vil stoppe planprosessen. Det er der vi heller mener at vi må utrede hvordan vi kan bevare det fantastiske tilbudet vi har for akutt- og traumepasientene i dag, og om mulig gjøre det enda bedre. For det er hevet over enhver tvil at vi har problemer med dårlig bygningsmasse på Ullevål, sier Lofthus til Dagens Medisin.

Åpen for å bruke mer tid
Styret i Helse Sør-Øst vedtok før sommeren at planene om nybygg på Gaustad og Aker skal over i såkalt konseptfase. Ifølge Lofthus er det viktig at man i konseptfasen får utredet hvor store pasientvolumer og arealer som trengs for å bevare sykehusets akuttfunksjoner.

– Nå har dere først vedtatt en plan om at Ullevål sykehus ikke skal være en del av OUS i fremtiden, og så skal dere deretter utrede hva dette betyr for akuttilbudet. Burde dette ha vært gjort i en annen rekkefølge?

– Jeg har sagt at vi ikke kan gå videre i prosessen hvis vi ikke er helt sikre på at vi ivaretar det gode akuttilbudet vi har i dag. Det er derfor vi nå skal sette oss ned og utrede hva slags volum vi trenger for å bevare dagens akuttfunksjoner, inkludert traumevirksomheten og de tilgrensende fagområdene. Vi vil gjøre justeringer i planene hvis det er nødvendig for å sikre et forsvarlig tilbud. Så kan man alltid diskutere rekkefølgen, men slik er det med alle prosjekter: Man må gjøre utredninger, og så må man justere kursen deretter, sier hun.

– Hvor lang tid er dere villige til å bruke på å gjøre disse utredningene?

– Vi har sagt at dette er et prosjekt som skal vare i ett år, men hvis vi trenger mer tid, så bruker vi mer tid.

Peker på dobbeltfunksjoner
Ifølge oppropet fra OUS-legene vil flyttingen av akuttfunksjonene til Gaustad gi «minimal synergieffekt» for den virksomheten som foregår på Rikshospitalet. «Tvert i mot vil løsningen kunne medføre gjensidig negativ påvirkning av sykehusets funksjoner», heter det i oppropet.

– Legene ved OUS mener det er få synergier ved å legge akuttfunksjoner inntil den høyspesialiserte planlagte virksomheten på Rikshospitalet. Hva er din kommentar til denne påstanden?

– Nå er det jo flere funksjoner som finnes både på Ullevål og Rikshospitalet i dag, og det er også akuttpasienter som mottas på Rikshospitalet. Så er det noen pasientforløp som kan bedres, og dette er også noe som må utredes. Ett eksempel er hjerneslagpasienter fra Oslo, som i utgangspunktet skal til Ullevål, men som må kjøres videre til Gaustad hvis de skal trombefiskes. Dette er altså noe vi må se på ytterligere for å sørge for gode pasientforløp.

Helse Sør-Øst-direktøren understreker at hun anser traumeenheten ved OUS for å være et fagmiljø av svært høy kvalitet.

– Jeg tror jeg har belegg for å si at Oslo universitetssykehus har Nordens beste traumemiljø. Det er en viktig merkevare, og noe vi er veldig stolte av. Dette miljøet er utrolig viktig for de pasientene som ikke har noen tid å miste – både i Oslo og i hele regionen, sier Lofthus.

Powered by Labrador CMS