Helsejurist: – Også sykehusledere som bryter loven bør straffes

Regjeringen foreslo nylig at varslingsplikten utvides til også å gjelde kommunehelsetjenesten.

Men dette er ikke nok, mener helsejurist Anne-Kjersti Befring.

– Vi har nettopp vært vitne til at en tilsynsavgjørelse der det påvises alvorlige svikt i ledelsen, ikke får konsekvenser for noen av lederne som påviselig har brutt loven, sier Befring.
Hun viser til Helsetilsynets kraftige kritikk av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og måten sykehuset håndterte situasjonen der en hardt skadet pasient døde etter kort tids behandling i akuttmottaket og på operasjonsstua på sykehuset i Tromsø, i 2013.

– Holder ikke å vedta flere regler
En sak som, ifølge sykehusdirektøren ved UNN, Tor Ingebrigtsen, ikke får spesielle konsekvenser for noen utover det å forbedre systemet:
– Dette er en sak som ikke får konsekvenser for enkeltpersoner. Det er et systemansvar som hviler på sykehusledelsen og særlig undertegnede å sikre en lav terskel for å melde avvik, og å varsle om alvorlige avvik. Vi jobber mye med dette og skal fortsette med det. Vi lager et system på dette, og jeg påstår ikke at implementeringen er fullført og perfekt, sa Ingebrigtsen til Dagens Medisin nylig.  

Befring sier dette viser at det ikke er nok med nye regler:

– Dette viser at det ikke holder å vedta flere regler mot beslutningstakere, uten muligheter for effektiv håndhevelse av reglene. I dette perspektivet er det pussig å senke terskelen for, for eksempel, å tilbakekalle autorisasjonen for helsepersonell  ytterligere.

– Det er tross alt helsepersonell som i dag har risikoen for uforsvarlighet i helsevirksomheter, til tross for at mye av uforsvarligheten oppstår som følge av systemsvikt som rammer mange.  

– Tilsynet bør kunne iverksette disiplinærforføyninger overfor beslutningstakere som bryter loven, ikke bare mot helsepersonell, sier Befring.
Også i RHF
– Det bør også omfatte beslutningstakere på alle nivåene, også i de regionale helseforetak. Når det ikke lenger er en økonomisk risiko med å organisere tjenesten uforsvarlig, som følge av at NPE har tatt over dette ansvaret, bør det være et personlig ansvar som Helsetilsynet kan håndheve. Det forutsetter også at Helsetilsynet gjøres i stand til å følge opp virksomhetene, og med muligheter for å korrigere systemsvikt før det rammer pasienter. Da må Helsetilsynet styrkes med sanksjonshjemler og ressurser - og må gjøres mer uavhengig så lenge overordnet myndighet - Helse- og omsorgsdepartementet - også er eier av sykehusene. 

Frykter mer byråkrati
– Det er positivt at fokuset på varsling styrkes, og at det vedtas noen endringer som kan styrke situasjonen for varslere. Men jeg er redd det etableres mer «byråkrati» uten nødvendig effekt for det målet som skal oppnås.  Det må være et overordnet mål å bruke mindre ressurser på byråkrati og administrasjon og ikke mer.