Frykter at nedleggelse vil gi dårligere akuttberedskap

I juni besluttet Styret i Helse Sør-Øst å sette i gang såkalt konseptfase for å bygge nybygg på sykehusområdene Gaustad og Aker i Oslo. Med denne beslutningen er man dermed ett skritt nærmere den vedtatte nedleggelsen av Ullevål sykehus.

Nå advarer legene som jobber på Oslo universitetssykehus (OUS) om at en nedleggelse vil svekke det akuttmedisinske fagmiljøet ved sykehuset, og gi dårligere akuttberedskap for hele regionen. I september publiserte legenes tillitsvalgte ved OUS et opprop, der de ber om at planene stanses. Oppropet er utformet etter tilbakemeldinger som kom frem under allmøter blant Legeforeningens medlemmer både på Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

Usikkert volum
Helse Sør-Østs beslutning innebærer blant annet å flytte regionale funksjoner innen indremedisin og kirurgi, derunder traumefunksjonen, fra Ullevål til Gaustad. Sykehusene på Gaustad og Aker skal dessuten overta lokal akuttberedskap for bydelene som i dag ivaretas av Ullevål sykehus. På sikt skal tre bydeler inn under opptaksområdet til Gaustad, mens syv bydeler blir en del av opptaksområdet til Aker sykehus.

Blant dem som advarer mot følgene av denne planen er Tina Gaarder, Pål Aksel Næss og Øystein Undseth – alle leger tilknyttet akuttfunksjonen på Ullevål. De tre legene frykter at det nye sykehuset på Gaustad ikke vil få stort nok volum av øyeblikkelig hjelp-pasienter til å opprettholde akuttmedisinsk beredskap på dagens nivå. De mener også at de foreliggende planene er lagt uten at det er gjort en risikoanalyse av å splitte opp og flytte akuttfunksjonen fra Ullevål.

– Man kan ikke flytte traumebehandlingen uten at det følger med mange andre funksjoner. Vi trenger tilgang til alle medisinske og kirurgiske spesialiteter, og de kan ikke bare holde på med de sjeldne og spesielle tingene. De må også drive med helt vanlige ting for å opprettholde kompetansen. Vi er avhengige av å ha de ressursene tilgjengelig akkurat når de trengs, sier Gaarder, gastrokirurg og leder ved avdeling for traumatologi.

«Få synergier»
Hun viser til at alle de medisinske og kirurgiske spesialitetene finnes på Rikshospitalet, men at dette sykehuset i all hovedsak driver høyspesialisert planlagt behandling. Dermed vil de to miljøene ifølge Gaarder ha minimal nytte av å ligge fysisk nært hverandre.

– Det finnes få synergier ved å legge akuttvirksomheten inntil miljøet på Rikshospitalet. Den spesialiserte kompetansen innen behandling av kritisk skadde finnes kun på Ullevål i dag. Det er en helt annen type medisinsk virksomhet, sier hun.

– Miljøet på Rikshospitalet har heller ingen nytte av umiddelbar nærhet til en omfattende akutt- og beredskapsfunksjon. Totalt sett må vi regne med at det vil tilføres færre ressurser enn i dag, så vi mener at begge miljøene vil kunne komme til å lide hvis man flytter traumefunksjonen til Rikshospitalet, tilføyer Pål Aksel Næss, barnekirurg og overlege ved avdeling for traumatologi.

OUS-legene mener samtidig at det planlagte sykehuset på Aker vil få et dårligere lokalt akuttilbud enn Ullevål har i dag, som følge av at akuttmiljøet på Aker mangle flere av støttefunksjonene som planlegges flyttet til Gaustad. De mener det er flere pasientgrupper som etter den nye sykehusstrukturen vil havne på Aker, der det kan oppstå komplikasjoner som man trenger dagens akuttkompetanse på Ullevål for å håndtere.

Håndterer katastrofer
Oslo universitetssykehus fungerer som bakvakt for øyeblikkelig hjelp-pasienter fra hele Helse Sør-Øst. De tre legene forteller at antallet akutte pasienter som sendes fra andre sykehus i regionen har vært økende de siste årene. Ullevål huser dessuten miljøene som har nasjonal helseberedskap ved høyrisikosmitte, katastrofer og CBRNE – hendelser knyttet til farlige kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktiv stråling, kjernefysisk materiale eller eksplosiver. Også disse funksjonene vil lide under en nedleggelse av Ullevål sykehus, advarer legene.

– Det er helt ulogisk å splitte opp et miljø hvor man i dag kan håndtere katastrofer på ett og samme sted. Når man ser på terrorbildet som råder i Europa, mener jeg det også er uforsvarlig, sier Næss.

Legene advarer samtidig mot følgene av en trinnvis flytteprosess, og minner om at beredskapen er nødt til å fungere frem til siste dag før en eventuell flytting, og fra første dag etter flyttingen. Samtidig understreker de tre legene at de ikke er imot opprettelsen av et nytt lokalsykehus på Aker.

– Så lenge akuttfunksjonen er stor nok til at vi kan opprettholde den kompetansen og beredskapen vi har på Ullevål i dag, kan vi gjerne skille ut et nytt lokalsykehus. Det tror jeg vi uansett trenger, for her er det allerede trangt. Dette handler heller ikke om at vi må være akkurat på Ullevål – det er kvaliteten på pasientbehandlingen vi er bekymret for, sier Gaarder.

LES OGSÅ: Slik svarer Helse Sør-Øst-direktøren