Forsvarer bruk av operasjonsmetoden
De fire sykehusene som har operert flest pasienter med den nye metoden, mener det var riktig, men støtter at all bruk av metoden nå er stoppet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Dagens Medisin har skrevet om en ny operasjonsmetode ved endetarmskreft som et samlet fagmiljø har stoppet bruken av etter uventede ohg alvorlige tilbakefall.
– Det er helt riktig at denne metoden stoppes og at dette gås grundig igjennom. Det er bekymringsfullt når vi nå ser mulige konsekvenser for noen pasienter, sier fagdirektør Pål Wiik ved Enhet for medisin og helsefag ved Akershus universitetssykehus (Ahus) til Dagens Medisin.
Han opplyser at 52 pasienter er operert ved Ahus, og resultatene er inkludert i den internasjonale databasen TATME Medical data EU.
Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til dette Frank Pfeffer. Overlege Helse Bergen Haukeland
Vurderer videre håndtering
– Tre pasienter har fått lokalt residiv – to i løpet av ett år – og alle er utenfor kurabelt behandlingstilbud. Dette er noe høyere enn forventet, men vi har ikke nok informasjon til å si at dette skyldes metoden eller tilfeldig variasjon, sier Wiik, som legger til:
– Vi vil vurdere om pasientene bør få spesifikk informasjon om at metoden har fått konsekvenser for resultatet. Vi vurderer også om dette skal meldes til fylkeslegen, sier Wiik.
– Var det galt å begynne med taTME?
– Nei, dette virket lovende og fornuftig og kan fortsatt være en metodikk som kan gjøre operasjon tryggere og gi bedre resultater for noen pasienter. Nå må erfaringene gjennomgås, og det må utarbeides kriterier for hvilke pasienter metoden passer for, sier Wiik.
Ved Ahus har behandlingen skjedd innenfor rammen av en prospektiv studie hvor målet var å finne mer ut av metodens antatte potensial på en rekke parametre.
– Alle pasientene var godt informert, og inklusjon i studien var samtykkebasert, sier Wiik.
Påfallende
– Det er påfallende at ingen i hele Europa har sett noe tilsvarende som det vi ser i Norge nå, sier Frank Pfeffer, overlege ved gastrokirurgisk avdeling i Helse Bergen HF Haukeland og professor ved Universitetet i Bergen. Han er ansvarlig for denne behandlingen på Haukeland, og for oppfølging av residiv i hele Helse Vest.
Pfeffer er usikker på om det var riktig å stoppe all bruk av operasjonsmetoden.
– Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til dette, men viser det seg at pasienter har fått tidlige og alvorlige residiv på grunn av operasjonsmetoden, er det svært alvorlig. Derfor er det viktig at vi går grundig inn i dette, sier Pfeffer.
Han forteller at de begynte med metoden på Haukeland fordi Norge har en høy andel av stomier etter operasjoner for rektumcancer, og da særlig for såkalt lave svulster.
– Vårt mål var at færre av disse pasientene skulle få stomi. Vi har registrert to tidlige residiv, hvorav det ene var svært alvorlig. Det var den første pasienten vi opererte, og det kan tenkes at vi ikke var gode nok, sier Pfeffer.
Også legene ved Haukeland har sendt pasientdata til det internasjonale registeret i Storbritannia.
Pfeffer understreker at det er et kvalitetsregister og ikke en randomisert studie.
– TaTME kan tenkes å være en god operasjon for noen pasienter, men vi bør jobbe mer med et godt opplæringsprogram og kanskje behandlingen bør sentraliseres. Foreløpig er det stor variasjon på indikasjon for denne operasjonsteknikken både nasjonalt og internasjonalt. Vi bør etablere en nasjonal kontrollert studie, sier Pfeffer.
Ingen tidlige alvorlige tilbakefall
Sykehuset Innlandet HF Gjøvik har operert 38 pasienter med metoden, og mener det var riktig å teste ut taTME. Målet var bedre behandlingsresultat. Hvordan det går med pasientene, rapporteres i et lokalt prospektivt kvalitetsregister, og pasientene følges opp i henhold til nasjonale retningslinjer. Sykehuset opplyser at resultatene ved taTME også meldes til det internasjonale registeret i Storbritania.
– Analyser av data fra eget kvalitetsregister tilsier ikke at metoden med overveiende sannsynlighet er årsaken til lokale residiv oppstått hos pasienter i Sykehuset Innlandet, sier fagdirektør Ellen Henriette Pettersen ved Sykehuset Innlandet HF til Dagens Medisin.
Hun legger til at en slik sammenheng imidlertid ikke kan utelukkes, og at behandlingen ble stoppet etter kirurgisk høstmøte i 2018. Videre håndtering skjer i tråd med anbefalingene fra NGICG-CR.
– Fagmiljøet på Gjøvik diskuterer nå i samråd med ledelsen ved Sykehuset Innlandet om pasientene bør informeres, og hvordan dette i tilfelle skal gjøres uten å skape unødig frykt, sier Pettersen.
Målet var bedre pasientbehandling
Drammen sykehus har operert 34 pasienter med taTME.
– Av disse har to pasienter fått tidlig residiv. Begge er i live, men de har dessverre ikke kurabel sykdom, sier avdelingssjef dr. med Anders Bjørneboe, kirurgisk avdeling, Drammen Sykehus
Vestre Viken HF til Dagens Medisin.
Han opplyser at avdelingen begynte med metoden på pasienter med lav endetarmskreft da den anses å ha flere fordeler sammenlignet med tradisjonell kirurgi.
– Metoden ble vurdert å være godt dokumentert internasjonalt, sier Bjørneboe.
Han legger til at målet var bedre behandlingsresultat generelt, økt anastomoseforekomst og færre permanente stomier.
– Alle pasientene ble informert om at avdelingen benyttet en ny måte å operere på hvor man opererer både ovenfra og nedenfra for å sikre best mulig resultat hos pasienter med en lav tumor i et trangt bekken. Pasientene blir fulgt opp etter vanlig kontrollregimer i henhold til NGIGC, sier Bjørneboe.