Flere psykiatripasienter blir satt i utrednings-kø

I 2011 ble syv av ti psykiatripasienter plassert i kø for behandling. Fire år senere står syv av ti i kø for utredning.

Tallene snudde
I 2011 ble det henvist 64910 pasienter til voksenpsykiatrien (VOP). Av disse ble 70 prosent satt i kø til behandling, og 30 prosent til utredning.

Dette forholdstallet holder seg stabilt til og med 2014. Da er snus situasjonen på hodet: I 2015 blir kun 30 prosent satt i kø til behandling – og 70 prosent i kø til utredning.

Det viser tall som Norsk pasientregister (NPR) har utarbeidet for Dagens Medisin. Som vi nylig skrev, vurderes færre til sykehusbehandling, og flere blir satt i kø til utredning. En liknende endring ser man altså også innen psykisk helsevern for voksne.

«Vridning til utredning»
Årsaken til den brå endringen er det vanskelig å si noe om, men Norsk psykiatrisk forenings leder, Anne Kristine Bergem, og kollegene, mener resultatene skyldes en vridning fra behandling til utredning når det gjelder hva som defineres som helsehjelp.
1.november 2015 kom det en forskriftsendring som sa at spesialisthelsetjenesten skulle gi pasienten svar på om hun eller han har rett til helsehjelp eller ikke innen 10 dager etter at de har mottatt henvisning. Tidligere var fristen 30 dager. Dette, mener foreningen har gitt de store utslagene, til tross for at endringen kun kom to måneder før årets slutt.

– Både for lettere, men også for mer alvorlige tilstander ser det ut til at dette har skjedd.  Endringer i vurderingsforskriften fra 1.november fra å vurdere rett/ikke rett til å vurdere utredning versus behandling oppfattes av mine klinisk arbeidende kolleger til å være årsaken, sier Bergem.

– Intensjonen var muligens at de pasientene som ikke fikk rett til behandling og ble satt på en venteliste ikke skulle bli stående og vente. Bekymringer i fagfeltet er at flere av disse pasienten kanskje får avslag i stedet for å måtte vente, og at resultatet ikke er blitt bedre for denne gruppen.

– Det kan se ut som større grad av skjønnsutøvelsen er tatt i bruk etter at de nye veilederne kom. I psykisk helsevern er det dessuten liten tradisjon for formelle skiller mellom utredning og behandling. Hvor stor endringen som tallene viser er i praktisk virkelighet for pasientene er derfor vanskelig å si.

Avslag på henvisninger
Bergem sier hun gjerne skulle sett på antallet avviste henvisninger.
–  Noen steder er det opptil 30-50 prosent avslag på henvisninger. Det er et høyt tall, og det er store variasjoner i landet. Det har vært et uttalt måt fra helseministeren om at flere skal få behandling. Det kan se ut som utviklingen går motsatt vei. Det er bekymringsfullt.

Dagens Medisin har etterspurt tall på avviste henvisninger i psykiatrien, men det er så langt ikke mulig å få korrekte tall på dette, da det er meldt at en feil i registreringssystemene gjør det umulig å få riktige tall for denne sektoren akkurat nå.

Psykoterapi
– Sammenliknet med mange behandlingstyper i somatikken, er psykoterapi ikke dyrt for samfunnet. Men sykefravær på grunn av psykiske helseplager er veldig høyt. Man kan lure på om forventningen til at mere og mere helsehjelp skal skje i kommunene er bidragene til høy avslagsprosent i spesialisthelsetjenesten. Det er en god tanke – kanskje, men kompetansen i kommunene er mangelfull når det kommer til behandling av psykiske lidelser, sier Bergem.

Høie: – Vil be Hdir om å finne årsaken

–  Jeg har fra første dag i regjering sagt at mennesker med psykiske helseutfordringer skal prioriteres. Det løftet har jeg holdt, sier helseministeren.
–  Den gylne regel om at sykehusene skal prioritere rus og psykisk helse med høyere vekst enn for somatikk ble gjeninnført, pakkeforløp for psykisk helse skal utvikles i 2016 - og de økonomiske rammene er styrket, sier helseminister Bent Høie (H).

 –  At det kommer diskusjon om statistikk og registrering, er ikke noe nytt, men dette er noe vi tar alvorlig. Vi kjenner ikke årsaken til at andelen som er henvist til utredning går opp. Det som er spesielt i psykisk helsevern voksne, er at andelen som vurderes til utredning tok seg svakt opp fra 2011, før det tok seg markant opp i 2015. Jeg vil derfor be Helsedirektoratet om å se nærmere på hva som er bakgrunnen for endringene vi ser, og hva som er konsekvensene av dem, sier Høie.
 – Dette vil også bli tatt opp med de regionale helseforetakene for å forsikre at regelverket er riktig forstått. Jeg har også nylig redegjort i Stortinget om saken.

 Høie viser til forskriftsendringen 1. november 2015.
 – Vi har sett, i mange år før endringen i loven trådte i kraft, at sykehusene i gjennomsnitt vurderte henvisningene innen psykisk helsevern raskere enn 10 dager. 10 dagers-kravet er derfor realistisk for sykehusene å nå. Men igjen er dette noe Helsedirektoratet skal se nærmere på, sier han.

 – I debatten har det også vært stilt spørsmål om avviste henvisninger. Som en del av oppdraget til Helsedirektoratet, vil jeg også be dem om å se på årsakene til avviste henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Norsk pasientregister melder at de per tiden ikke har korrekte tall på antallet henvisninger som avvises i psykisk helsevern.

 – Jeg er uenig med Bergem i at det kan se ut som om færre får behandling innen psykisk helsevern. Tall fra NPR viser at flere pasienter får behandling i psykisk helsevern. Mer enn 144 000 personer mottok behandling i psykisk helsevern voksne i 2015. Det er en vekst på 3,4 prosent fra året før. Innen psykisk helsevern barn og unge fikk om lag 56 000 barn behandling. Det er en økning på 1,6 prosent sammenlignet med året før, viser Høie til.