– Dette er første steg i å ødelegge hele sykehuset
– Jeg håper politikerne tar til fornuft og overstyrer helsebyråkratene, sier kirurg Trond Dyngeland i Odda.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Jeg er ikke en desentraliseringens mann som mener at det må være sykehus i hver eneste dal. Men noen steder, ut fra naturgitte omstendigheter, må man det. Odda er en slik plass.
Det sier kirurg Trond Dyngeland, som har deltatt i arbeidsgruppen som utredet akuttkirurgien på Odda sjukehus, i regi av Helse Fonna.
Han var blant flertallet som gikk inn for å opprettholde dagens beredskap. Likevel vedtok styret i Helse Fonna å legge ned akuttkirurgien. Tirsdag denne uken bestemte også styret i Helse Vest seg for å avvikle tilbudet. To styremedlemmer stemte mot, men flertallet på syv støttet anbefalingen fra administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest.
– Det er trist, men ikke uventet. Jeg tror dette var et bestillingsverk; hele prosjektarbeidet og vår medbestemmelsesrett har vært en farse. Nå får vi bare sette vår lit til at politikerne greier å se hva som er medisinskfaglig riktig, og at de overstyrer helsebyråkratene. Heldigvis er det valgår i år, sier kirurgen.
Frykter liv vil gå tapt
Selv om akuttkirurgien er vedtatt nedlagt, skal polikliniske og dagkirurgiske tilbud utvikles i Odda for å dekke flere behov til pasienter med behov for nære tjenester, ifølge ledelsen i Helse Vest. Selv vil ikke Trond Dyngeland være en del av dette.
– Jeg sier opp stillingen min hvis dette vedtaket blir stående. Dette er første steg i å ødelegge både sykehuset og hele lokalsamfunnet, sier Dyngeland.
Også indremedisiner Hans Buchardt mener nedleggelsen er uforsvarlig, og at den strider mot kravene i nasjonal traumeplan.
– Dette vedtaket fører til stor utrygghet, både i befolkningen og blant personalet. Jeg risikerer å måtte stå alene med kirurgiske pasienter, og vil føle meg utrygg, sier Buchardt, som også vil vurdere stillingen sin ved sykehuset.
Helsepersonellet som har engasjert seg i saken lokalt, mener vedtaket vil få alvorlige konsekvenser: Liv vil gå tapt fordi det ikke lenger vil være mulig å gi livreddende kirurgisk stabilisering av alvorlig skadde. I tillegg vil det bli vanskelig å rekruttere spesialister til sykehuset, og befolkningen vil få et dårligere akuttilbud enn resten av landet.
Reddet knivoffer
Det er lang vei til et større sykehus når ulykken er ute i Odda-området, med over to timer kjøretid både til Haugesund sjukehus og Haukeland universitetssjukehus. I tillegg er området utsatt for ras, flom og dårlig vær, som gir stengte veier og vanskelige flyforhold. Slik var det også da Dyngeland ble oppringt på hjemmevakt en natt i november i fjor da en mann var knivstukket.
– Det var ikke mulig for helikopteret fra Haukeland å komme hit og vi måtte vente på helikopter fra Ål. Jeg skjønte at pasienten ville blø ut før frakten var gjennomført. Jeg åpnet ham opp, pakket buken og fikk stoppet blødningen. Det var livreddende, sier Dyngeland om pasienten som senere ble operert på Haukeland.
Dette er ett av to livreddende inngrep i Odda det siste halvåret, ifølge kirurgen. Samtidig viser en journalgjennomgang fra sommeren 2013 til 2016 at det i snitt var fire alvorlig skadde pasienter per år, men ingen med behov for livreddende kirurgi ved Odda sjukehus.
«Fullt ut forsvarlig»
Herlof Nilssen mener at sykehusene i regionen vil utgjøre et trygt akuttilbud til innbyggerne i Odda-området og at det derfor er «fullt ut forsvarlig» å kutte akuttkirurgien. Han viser til at de alvorlig skadde og syke pasientene allerede i dag transporteres til større sykehus med mer spesialisert kompetanse.
– Selv om den enkelte medarbeideren i Odda blir vurdert som faglig god og med god kompetanse, er det ikke realistisk at et akuttkirurgisk tilbud ved Odda sjukehus vil kunne innfri kravene til kvalitet som blir stilt i Nasjonal helse- og sjukehusplan og traumeplan, sier Nilssen.
Kirurg Dyngeland er uenig i vurderingen.
– Vi er tre kirurger som hver har cirka en traumeutkalling i måneden, som er mer enn jeg hadde da jeg jobbet på et større sykehus. Vi vet hva vi skal behandle og ikke behandle, vi er godt rustet og dette har fungert godt. Herlof Nilssen er ingeniør, hva har egentlig han peiling på? spør kirurgen, som ikke legger skjul på at han er opprørt over avgjørelsen.
Direktøren avviser at dette er første skritt mot nedleggelse av sykehuset.
– Odda sykehus skal videreføres og tilby spesialisthelsetjenester som er trygge og med god kvalitet, og som innbyggerne trenger ofte, mye og nært, sa Nilssen på styremøtet.
Kirurgleder vil legge ned flere
Inge Glambek, leder av Norsk kirurgisk forening og seksjonsoverlege generell kirurgi ved Haraldsplass Diakonale sykehus, er ikke på linje med kollegene i Odda. Han mener det er nødvendig å avvikle akuttkirurgien flere steder.
– Vi kan ikke fortsette å ha 60 sykehus med akuttkirurgi i Norge. Da jeg begynte som kirurg for 30 år siden gjorde alle alt, men kirurgien har forandret seg radikalt og blitt altfor krevende til at hver kirurg kan ha god kvalitet på mer enn ett begrenset felt. Generalistene utdannes ikke lenger og om ti år finnes de ikke lenger. Jeg kjenner ikke forholdene spesifikt i Odda og kanskje har de i dag spesialister som til nød kan dekke behovet, men vi må se fremover, sier Glambek.
– Heldigvis er det ikke min jobb å legge ned sykehus, men jeg kan ikke la være å ha en faglig begrunnet mening om hvordan tilbudet bør være. En eller to flinke generellkirurger er ikke lenger nok, det vil være nødvendig med seks-syv kirurger med hver sine fagområder. Hvis datteren min ble syk med akutt abdomen i Odda, ville jeg ønsket at hun ble sendt til et sykehus som behersker alt fra gastrokirurgi til urologiske, karkirurgiske og andre akuttkirurgiske tilstander. Det gir en falsk trygghet hvis sykehuset egentlig ikke har den nødvendige ekspertisen, sier Glambek.
Skal på Høies bord
I sykehusplanen til helseminister Bent Høie ble også fem andre sykehus utpekt som for små til å beholde akuttkirurgi. Helseforetakene ble pålagt å utrede nedleggelse, og flere av helseregionene hadde frist til begynnelsen av april med å konkludere.
Hittil er det klart at akuttkirurgien i Volda og Stord opprettholdes. I Narvik var innstillingen fra arbeidsgruppen delt, men styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge har anbefalt at sykehuset fortsatt skal være akuttsykehus. Også prosjektgruppen i Lofoten har foreslått fortsatt akuttkirurgi, og fikk støtte fra styret ved Nordlandssykehuset. Sakene skal behandles av Helse Nord 18. april. Sørlandet sykehus gikk inn for å avvikle akuttkirurgien i Flekkefjord, men Helse Sør-Øst har utsatt saken til mars 2018.
Til slutt havner alle sakene på bordet til Bent Høie, som har gjort det klart at han selv tar det øverste ansvaret for eventuelle nedleggelser av akuttkirurgitilbud.