«Betinget ja» til tarmkreftscreening

Torsdag var saken om innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft oppe i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten. På forhånd hadde sekretariatet i samarbeid med helsedirektør og rådsleder Bjørn Guldvog, innstilt på et utkast til vedtak hvor rådet sa ja til innføring av screeningprogrammet.

Men i løpet av diskusjonen ble det klart at flertallet av rådsmedlemmene ikke kunne stille seg bak dette vedtaket. Bare helsedirektør Bjørn Guldvog og Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, ønsket å gi en slik anbefaling til Helsedirektoratet, som igjen skal rådgi Helse- og omsorgsdepartementet.

Risikerer komplikasjoner
Før debatten holdt Einar Husebye, spesialist i fordøyelsessykdommer og Stefán Hjörleifsson, styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin, innlegg hvor de trakk frem en rekke ubesvarte spørsmål og mulige ulemper ved screeningprogrammet.

Studier har vist at tarmkreftscreening reduserer den sykdomsspesifikke dødeligheten. Mye av diskusjonen dreide seg om at man så langt ikke har kunnet dokumentere at tarmkreftscreening reduserer totaldødeligheten. Samtidig vet man at 80 av 100.000 deltakere vil få alvorlige komplikasjoner som følge av å delta i programmet.

– Da utfordrer man gevinsten ved screening, påpekte Einar Husebye.

RHF-ene: Har ikke kapasitet
Dette gjorde inntrykk på flere av rådsmedlemmene, som innrømte at problemstillingen var langt mer kompleks enn de trodde på forhånd.

– Jeg er mer grunnleggende i tvil etter Husebyes innlegg. Sykehusene har store kapasitetsproblemer som det er. Hvis man bare vedtar dette og klemmer det inn vil man utilsiktet fortrenge utredning og behandling for de som har symptomer. Man må først redegjøre for hvordan kapasiteten skal på plass, mente Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest RHF.

Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, var tydelig i sin tale.

– Jeg kan ikke anbefale innføring av tarmscreening på nåværende tidspunkt. Det vil bety at det vil gå utover de pasientene som allerede er i forløpet. Det er et spørsmål om kapasitet, sa Slørdahl, som har støtte fra RHF-direktøren i Helse Sør-Øst.

Ville utsette vedtak
– I forkant av møte kom jeg med en positiv innstilling. Nå er jeg mer i tvil og foreslår at saken tas opp igjen i rådet før man treffer et endelig vedtak, uttalte Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune.

Også Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, ønsket å avvente bestemmelsen.   

– Jeg er usikker på om det er riktig å sette i gang med den hasten når det er såpass store uavklarte problemstillinger. Jeg har mange pasienter som ikke får de timene de skal ha, hvordan kan vi da prioritere inn friske folk?

Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk, påpekte at det er «fryktelig vanskelig» å avslutte screeningprogrammer som først er innført.

– Når noen av de fremste fagfolkene bærer frem tvilen, er det et tungt ansvar for oss andre å si at «vi har sett lyset». Screening er i utgangspunktet noe vi er tilbakeholdne med, og noen ganger har man vært heldig med å ikke gjøre som andre land. Jeg er veldig sterkt i tvil om dette er et tiltak vi skal gå for nå. Når det er så stor tvil har jeg tro på å skynde oss langsomt, sa Slørdahl.

Anne Lise Ryel argumenterte med at et positivt vedtak til screening nå, likevel ikke betyr at dette vil innføres raskt. Arbeidsgruppen som har utredet dette har sagt at programmet tidligst kan starte i 2019. Ryel viste også til at meningsmålinger har vist at dette er noe befolkningen ønsker seg.

Ja under visse forutsetninger
Til tross for at flertallet av rådsmedlemmene var skeptiske til å gå inn for screeningprogrammet, lyktes likevel Guldvog til slutt med å samle medlemmene til et «betinget ja».

– Det er morsomt for meg denne gangen å være helt på linje med Kreftforeningen og Anne Lise, det er jeg ikke så ofte. Jeg legger vekt på det som sies fra RHF-ene om at vi ikke har kapasitet til å starte opp. Men at vi ikke er rustet fra dag én, betyr ikke at det ikke er en god idé. De aller fleste europeiske land har det, og man skal ha gode grunner for å velge andre løsninger,

– Vi har grunnlag for å si ja, selv om vi mangler en del kunnskap. Forekomsten av tarmkreft er sterkt økende i Norge, og det er viktig med oppmerksomhet rundt denne sykdommen. Det er fullt mulig å avvikle screeningprogrammet hvis det viser seg å ikke ha effekt, påpekte Guldvog.

På tampen av møtet sluttet alle medlemmene seg til vedtaket, hvor man i prinsippet sier ja til screening under visse forutsetninger.

– Det er kanskje en av de mer krevende diskusjonene vi har hatt, oppsummerte Guldvog.