Ansatte ut mot trange lokaler

En evalueringsrapport av Sykehuset Østfold med en undersøkelse blant de ansatte, tas opp under styremøtet til Helse Sør-Øst, som avholdes på Hamar, torsdag.

– Det er trangt, og det er frustrerende. Det meste er på et minimum, sier foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Britt Fritzman.

Vurdert på skala
De ansatte har i undersøkelsen vurdert syv temaområder for sin avdeling; støtte arbeidsprosesser, planløsning generell, planløsning døgnområder, innemiljø, uttrykk, støttefunksjoner, og utstyr.

I undersøkelsen har de ansatte vurdert hvert temaområde på en skala som går fra hvor enig de er i forskjellige påstander om hvert temaområde. Skalaen var fra 1, «i liten grad», til 6 «i stor grad», om hvor enige dem er i påstandene.

I den gjennomsnittlige skåren for alle ansatte hvor hvert tema er med, kommer byggets planløsning generell- og døgnområder dårligst ut med en score på 2,5 og 2,7. Temaområdene utstyr og innemiljø kommer best ut med score på 3,1 og 3,0. Men mellom 37 og 57 prosent av de ansatte har svart 1 eller 2 på temaene i undersøkelsen.

Mangler plass
– Dere har ikke plassen dere trenger?

– Nei, langt ifra. Eksemplene er mange. Daglig skaper det problemer at vi har én operasjonsstue mindre enn på det gamle sykehuset. Vi hadde behov for flere. Ventetiden for pasientene blir lenger, og de ulike spesialitetene må konkurrere om tid på operasjonsstuene for sine pasientgrupper.

– Vi er skuffet over at et nytt sykehus er så lite at det er vanskelig å drive effektivt. Det gjør arbeidsdagen tungvint, og det fører naturlig nok til en viss irritasjon blant de ansatte. Mange er også forundret over at advarslene om plassproblemet ikke ble tatt på alvor allerede i planleggingsfasen, sier Fritzman.

Har egen «rom-koordinator»
Det er ikke tilstrekkelig antall rom på poliklinikkene til å gjøre den jobben som skal gjøres, og plassbehovet er så prekært at sykehuset må å ha en egen koordinator som jakter på ledige rom forteller hun.

– Flere spesialister må låne rom langt fra egen seksjon, på steder der nødvendig utstyr ikke er tilgjengelig. Det er heller ingen kolleger i nærheten når det oppstår behov for å drøfte kliniske problemstillinger. Det er lite rasjonelt.

Dette blir også påpekt i sluttrapporten, som skal opp på samme styremøte. Her står det at det bygningsmessige konseptet og utforming påvirker mulighet for tverrfaglig samarbeid, arbeidsmiljø og effektivitet.

– For lite ved innflytting
Også foretakstillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund Anita Talåsen Granli og foretakstillitsvalgt for Fagforbundet Marius Bjørndalen deler den opplevelsen.

– Trangt. Det har vært trangt fra dag en, og aldri vært stort nok. Det fine med bygget er at det er godt lys og at alt er nytt, sier Granli.

Hovedutfordringen er plassmangel, det mener også Bjørndalen.

– Det er altfor trangt. Sykehuset var allerede for lite når man flyttet inn, sier Bjørndalen. Som tillitsvalgt for Fagforbundet representerer Bjørndalen blant annet ambulansepersonell, portører, helsefagarbeidere, sekretærer, ledere, service- og støttepersonell.

Gjemte vekk pasienter
Fritzman peker også på at ventesonene for pasientene er for små over hele sykehuset, og at det er spart på centimeterne i korridorene. De er så trange at det er utfordrende å passere med to senger. Dette beskriver også Granli, og forteller at det har resultert i at veggene må repareres.

– Det har ikke tatt lang tid før gulv og vegger ble slitt, og etter få måneder må gulv byttes og vegger repareres etter skader fra blant annet sengetransport. Det er skuffende.

– Ansatte jobber trangt og pasientene har det trangt. Det tærer på. Problemet er todelt. Det har vært lav bemanning og bygget har mange enerom. Det byr på en del logistikk-utfordringer som gjør at det er mye planlegging, og pasienter som må flyttes rundt. Det gir igjen mer arbeid. Og som sykepleiere blir vi stående midt i det, mellom pasienter og pårørende. Det er krevende, sier Granli.

Dette er noe Bjørndalen også bekrefter.

– Smale korridorer
– Når det er smale korridorer som ikke er beregnet for korridorpasienter byr det på en tung og lite hensiktsmessig arbeidssituasjon for pleiepersonellet, men det gir også store utfordringer for portører og logistikken inne på sykehuset.

Granli forteller at når det gjelder bemanningssituasjonen så har det blitt bedring, noe som gjør at sykepleierne puster litt lettere.

– Men det er store utfordringer som gjør at man må finne kreative løsninger. Og det har hele tiden vært korridor-pasienter. Antallet har gått noe ned fordi man bruker enerom som dobbeltrom, men det har fremdeles vært korridor-pasienter. Under åpningen når Kongen var på besøk, gjemte man vekk disse. Og når man bruker enerom som dobbeltrom byr det på nye logistikk-utfordringer.

– Hva er den største utfordringen?

– Det er kapasiteten. Det er allerede 60 senger for lite. Det planlagte ti års-antallet for behandlede pasienter ved poliklinikken ble tatt igjen i 2020, sier Granli.
Fritzman forteller at de trodde at de ville bli samlet i ett bygg i det nye sykehuset. At det ble valgt en todelt løsning med Kalnes og Moss, gjør det også mer krevende for fagmiljøene og dyrere i drift. 

– Akuttmottaket er så trangt at det allerede er bevilget midler til utvidelse, selv om sykehuset bare er fem år. Nå håper vi at bevilgende myndigheter ser at behovet er like stort for andre avdelinger. En beleggsprosent på 85 % er ansett som ideell drift. Kalnes ble bygd for 92,5 %, men på medisinsk avdeling er belegget mellom 100 og 120 %. Kapasiteten er med andre ord sprengt.

Den høye beleggsprosenten er kommentert i sluttrapporten. Her står det at «Sykehuset Østfold HF har en høyere beleggsprosent både innenfor somatikk og psykisk helsevern enn flere andre helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst. Ved Kalnes er pasienttilstrømning og beleggsprosent høyere enn det som er faglig og driftsmessig ønskelig».

Mangler plass
Plassmangel er noe som har kommet tydelig frem i den senere tid under korona.

– Nå under korona har det vært spesielt utfordrende. Det er rett og slett ikke plass til å følge retningslinjene, sier Granli.

Bjørndalen forteller også om dagligdagse problemer som har vært spesielt utfordrende nå under korona.

– Ambulanseinngangen har et altfor lite overbygg og er veldig åpent. Det gjør at pasienter blir utsatt for vær og vind, samtidig som det gir innsyn. I tillegg er selve oppstillingsplassen trang. Det samme gjelder i akuttmottaket, det er ikke plass til å vaske bårer eller rengjøre og fylle på utstyr. Og dette er utfordringer som man merker spesielt godt i tiden vi er i nå med korona. Nå settes det opp telt for å tilrettelegge for vasking av utstyr og brakker for å ta imot pasienter, men dette med plass og tilrettelegging for ambulanse gjelder også til daglig, ikke bare under korona. Dette er en kjempestor svakhet.

– Ikke bygget for å ha ansatte
Den tverrfaglige diskusjonen som pauser og en kaffepause kan innby til, er vekke fordi det ikke finnes plass til å omgås kolleger.

– For å spare areal er det dårlig med pauserom på sykehuset. Det er et savn, og gir mindre trivsel i en travel hverdag. Det føles stusslig å trakte kaffe på skyllerommet, sier Fritzman.

– Pauserommene er trange, det er plass til maks seks til åtte personer. Det er lite når sykepleiere, leger, sekretærer og annet personell skal ha pauser. Da forsvinner den tverrfaglige diskusjonen og det sosiale oss kolleger imellom. Det er veldig synd, for det slår igjen tilbake på pasientene. Man ender opp med å spise ved arbeidsstasjonen sin. Det er for langt å gå til kantinen, og man tar seg ikke de fem minuttene eller den halvtimen det tar å gå dit, sier Granli.

– Vi ansatte spøker med at sykehuset ikke er bygget for å ha ansatte, sier Bjørndalen.

– Utfordringene må løftes frem
Undersøkelsen viser at de ansatte er minst fornøyde med disse temaene: uteområder til rekreasjon for ansatte og pasienter, nødvendige antall rom, tilstrekkelig plass på arbeidsstasjoner, nok plass til utstyr og forbruksvarer, samt parkeringsareal for de ansatte.

– Det at det er lite egnede uteområder er en utfordring. Det er spesielt en stor utfordring for pasienter i psykiatrien, men også for andre pasienter og ansatte. I psykiatrien er det trangbodd og lite hensiktsmessige lokaler, og når det i tillegg ikke finnes gode uteområder påvirker det behandlingen. Enkelte mener dette er med på å skape økt forekomst av utagering og trusler. Jeg vet om fortvilte ansatte som var med på å flytte fra nedslitte lokaler på Veum inn hit i de nye, men som ønsker seg tilbake fordi det er så lite egnet her, sier Bjørndalen.

– Hvordan ser dere på fremtiden?

– Mitt største mål som tillitsvalgt er å arbeide for at sykehuset bygges ut slik at det blir god nok plass. Det er helt avgjørende for å få et veldrevet sykehus, sier Fritzman.

– Vi blir hørt av ledelsen når vi tar opp ting, men det faller ofte tilbake på byggets begrensninger. Nå gleder vi oss til akuttmottaket er ferdig om tre år, sier Granli.

– Det er for lite sengeareal, det må bygges ut og på plass fort. Og for eksempel i psykiatrien må det tenkes annerledes, man bør se på helheten på nytt.

Bjørndalen poengterer at evalueringsprosessen, som den av Sykehuset Østfold, ikke bare må leses som kritikk av det arbeidet som har blitt gjort i prosessen ved å realisere Sykehuset Østfold.

– Disse erfaringene må man ta inn i de store byggeprosjektene. Det må løftes frem slik at man kan lære av det ved realisering av de nye store sykehusprosjektene, det er en forpliktelse vi har ovenfor skattebetalerne og de som skal jobbe der.

Administrerende direktør for Sykehuset Østfold, Hege Gjessing svarer på Dagens Medisins henvendelse at hun ikke kan kommentere på evalueringsrapporten før den har vært styrebehandlet.