Bryter egne frister for 160.946 pasient-avtaler

Som Dagens Medisin har skrevet, lager norske sykehus sine egne, uoffisielle frister for hvor lenge de mener det er forsvarlig at pasientene venter på behandling, kontroll eller utredning. Dette omtales også som en tentativ frist – eller som «passert tentativ tid» når fristen brytes.

Interne køer
Bruddene på disse «tentative fristene» er svært mange:

Spesialisthelsetjenesten sliter med over 160.946 forsinkede pasientavtaler.

Dette kommer frem i en rapport som Dagens Medisin har fått tilgang til.

(Se fullstendig oversikt over de forsinkede avtalene i alle helseforetakene nederst i saken)
Rapporten viser at norske sykehus har store problemer med å ta unna de interne køene: En stor del av de planlagte pasientmøtene håndteres ikke som planlagt.

Det er også store forskjeller mellom fagområdene:
Tallene fra denne rapporten, samt tall som ble fremlagt i sommer, viser at sykehusene har betydelige utfordringer innen flere fagområder. Innen enkelte fag er mer enn tre av ti pasienter forsinket - og innen enkelte fagområder på enkelte sykehus er situasjonen enda verre.

«Merarbeid og frustrasjon»
Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at forsinkelsene er en stor byrde for sykehusene:

– Tallene viser at om lag ti prosent av alle aktiviteter blir utsatt. Vi vet ikke hvor lenge – men de blir utsatt. Dette skaper veldig mye merarbeid i sykehusene, og mye frustrasjon hos pasientene. Og det viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder å planlegge aktiviteten. Historien fra Ahus viser hvor håpløst det er å jobbe i en slik situasjon, sier Høie til Dagens Medisin.

– Jeg har vært tydelig på at man ikke bare kan lede og måle sykehus ut ifra økonomiske resultater, men også se på resultatene hos pasientene. Vi så at det er betydelig variasjon i bruk av helsetjenester og måten pasienten blir møtt på. Og sykehusene og sykehusavdelingene lærer for lite av hverandre.

– En god indikator
Økt læring har ifølge Høie vært tema i møter med fagdirektørene:

– Vi må etablere grupper som jobber med å støtte de lokale lederne og avdelingene – og gi dem hjelp og verktøy. I oppdragsdokumentet for 2016 fikk helseregionene i oppdrag å komme med en indikator for om man lykkes med å redusere variasjon og sikre gode pasientforløp. Indikatoren forteller oss i hvilken grad sykehusene er flinke til å gjennomføre planlagt aktivitet. Den forteller ikke noe om ventetid eller antallet ventende.
– Men dette er en god indikator for å sikre at pasientene opplever at ting går som planlagt i sykehuset: Ikke ulikt slik det er i pakkeforløpene for kreft.

Dugnad?

– Kan man ha en dugnad, eller en ekstrainnsats, for å få ned antallet forsinkelser?

– Dette handler om en kontinuerlig utfordring tilknyttet god nok planlegging og logistikk. Løsningen er ikke en engangsdugnad. Det ville ha ført til at vi om ett år er i samme situasjon igjen. Vi har introdusert indikatoren fordi den forteller noe om det enkelte sykehusets evne til å planlegge og gjennomføre aktiviteter.

– Hvem har ansvaret for å rydde i listene?

– Jeg har vært veldig tydelig overfor helseregionene på at man må jobbe konkret med dette på den enkelte avdeling. Men den enkelte avdeling kan ikke overlates til seg selv. Avdelingen må bli sett av sin ledelse og få hjelp.
Les mer: Hadde mistet kontrollen - ryddet opp

– Bør hjelpen komme i form av penger?

– De bør få hjelp fra for eksempel Sykehuspartners innsatsgruppe, eller andre lignende miljøer som finnes i hver region, som hjelper med bedre planlegging og logistikk – og å finne flaskehalser. De avdelingene som ikke lykkes, må identifiseres og få støtte. Det har jeg gitt beskjed om.

– Erkjenn problemet
– Hva er ditt råd til avdelingene som sliter?

– Punkt én er å erkjenne at man har et problem. Punkt to er å gå til nærmeste leder og si at man ønsker hjelp.

– Grunnen til at vi har etablert denne nasjonale indikatoren, er at arbeidet tidligere har vært for tilfeldig– og avhengig av enkeltledere som ville rydde – mens andre igjen ikke har erkjent problemet. Nå, med disse tallene, starter et systematisk arbeid med å rydde. Nettopp mer systematisk arbeid er hovedforklaringen på reduksjonen i ventetid som vi har hatt.

«Ingen skal glemmes»
– Ikke alle sykehusavdelinger har kontroll på egen situasjon?

– Derfor sier at vi at dette arbeidet skal gjøres på alle sykehus. Da blir dette synlig i rapporteringen til oss. Det viktigste er ikke at jeg vet, men at den enkelte avdeling vet.

– Vil du gi sykehusene en frist til å rydde?

– Alle regionene skal identifisere områder de skal jobbe systematisk med.

– Er det realistisk at problemet med forsinkede timer blir borte?

– Ja, det er realistisk at når pasienter får utsatt en undersøkelse eller behandling, så skal det ikke skje uten at noen tenker over det, men med bevissthet, forutsigbarhet og kontroll. Utfordringen i dag er at det er tilfeldig.
– Jeg har en ambisjon om at i fremtiden skal en forsinkelse håndteres ved at pasienten får en ny tid umiddelbart, og vi skal ha kontroll slik at ingen glemmes i systemet. Disse tallene er ikke et nytt fenomen, det har alltid vært der. Jeg har god grunn til å tro at dette er et problem som har blitt mindre de siste årene. Tidligere har vi bare hørt historiene, som kun har kommet frem som klagesaker eller tilsynssaker.

«Et logistikkproblem»
– De store forsinkelsene er altså ikke et utrykk for manglende pengeressurser i sykehusene, slik du ser det?

– Det er et logistikkproblem, i all hovedsak. Jeg sier ikke at alt kan løses uten å få tilført ressurser. Men man må starte med egen logistikk og en konkret analyse av flaskehalser – og så er det leder som er ansvarlig for å bidra. Hvis det betyr at det trengs mer ressurser, kan man be om det. Og det skjer jo også. Men vi er nødt til å gripe fatt i det grunnleggende.

– Haster
– Vil du si at det haster med å få oversikt der ute?

– Ja, det haster. Det er derfor jeg ga dette oppdraget, og derfor vi kom med indikatoren. Jeg forventer at sykehuslederne har full oversikt på sitt sykehus. Og nå har de full mulighet til å erkjenne problemet. Nå er det ikke mulig å skjule det lenger. Jeg forventer at lederne gir full støtte til sine avdelinger. En avdelingsleder som sier fra om slike problemer, skal ha klapp på skulderen fra sin leder igjen, som skal gi hjelp.

SLIK FORDELER DE FORSINKEDE PASIENTAVTALENE SEG

 
FAKTA: «Passert tentativ tid»

•  Indikatoren tentativ tid passert var opprinnelig en indikator som ble brukt i Helse Sør-Øst for å se på pasienter som ikke fikk time innen avtalt tid ved helseforetakene.
• I oppdragsdokumentet 2016 fikk de fire regionale helseforetakene i oppdrag å etablere indikatorer som måler kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten, samt å identifisere fagområder som skal gis styringsmessig prioritet. Oppdraget viderefører et innledende arbeid i 2015 som var ledet av Helse Vest. Helse Sør-Øst har nå oppdraget med å lede arbeidet videre.
• Tallene inkluderer psykisk helsevern og rus. Kreftpasienter i pakkeforløp som har fått behandlingen utsatt, og der tentativ tid er passert, er også inkludert i rapporten.
• Tallene i rapporten er et øyeblikksbilde fra starten av oktober, og er basert på rapportering fra hele spesialisthelsetjenesten i alle helseforetakene.

Kilde: Helse Sør-Øst, Ole Tjomsland