Spesialisert rehabilitering – fra vondt til verre?

Det er et velkjent faktum at rehabiliteringstilbudet til norske pasienter er for dårlig. Riksrevisjonen kom tidligere i år med en knusende rapport der Helse- og omsorgsdepartement fikk tydelig kritikk for ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak. Daværende helseminister Ingvild Kjerkol anerkjente kritikken og lovet at Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSP) ville svare ut kritikken med effektive tiltak. Naturlig nok ble da rehabilitering et sentralt tema i Stortingets behandling av planen. En samlet helse- og omsorgskomite var tydelig på nødvendigheten av å prioritere feltet. Ikke minst vedtok en enstemmig komite at det i «anskaffelser av spesialiserte rehabiliteringstjenester for nevrologiske sykdommer skal opprettholdes tilbud til minst like mange pasienter som i dag». Tydeligere kan det ikke sies.

I disse dager starter anbudsprosesser for spesialisert rehabilitering hos Helse Sør-Øst og Helse Midt. Anbudene legger rammer for hvilke tilbud pasienter og brukere kan forvente fra 2026 frem mot 2029. Tar vi med opsjonsmuligheten, så snakker vi om tilbudet frem til 2035. Konkurransegrunnlaget ble «holdt» igjen for å kunne ta inn over seg nettopp den politiske behandlingen av NHSP, men ble så kunngjort nylig.

Neglisjeres Stortingets føringer?

Vi opplever nå stor uro og bekymring i våre medlemsorganisasjoner. Det er tydelige tegn til at tilbudet i nye anskaffelser vil svekkes ved at antall plasser tas betydelig ned. Det overrasker oss stort at dette nedtrekket gjelder for tilbud til pasienter med nevrologiske og nevromuskulære sykdommer.

Sammenlikner vi med avtale-tall i nåværende anbud for 2023 så leser vi en halvering i kapasiteten. Dette også selv om vi slår sammen rammen for døgnopphold og den noe uklare kategorien, dag med overnatting. Har ikke helseregionene fått med seg beskjeden fra Stortinget? Eller har regionene bevisst valgt å neglisjere den?

Postkodelotteriet fortsetter

Riksrevisjonen påpekte i sin rapport at pasienters tilgang til rehabiliteringstjenester, også for spesialiserte tilbudet, var preget av tilfeldigheter og store geografiske forskjeller. Konklusjonen var at pasientene ikke får et likeverdig tilbud.

I kontraktene som nå lyses ut presiseres det at man kun vil akseptere tilbud fra leverandører som hører hjemme i samme region. Er dette klokt?

Spesialisert rehabilitering krever fagkunnskap på spesifikk sykdom og brukergrupper. Norge er et lite land med relativt få innbyggere. Helsepersonellkommisjonen påpekte tydelig nødvendigheten av å bruke personellressurser klokt. Vi er alle enige om at rehabiliteringstilbudet må være fag- og kompetansestyrt. Derfor må spesialiserte rehabiliteringsinstitusjoner få mulighet til å gi tilbud i alle helseregioner uavhengig av hvor de er plassert geografisk. Noe annet bare forsterker den allerede store utfordringen vi har med geografiske forskjeller i helsetilbudet.

Helse- og omsorgsdepartementet må ta politisk styring

Riksrevisjonen ga Helse- og omsorgsdepartementet kritikk for å ikke ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har krav på. Svaret fra Helseministeren var at dette ville bli ivaretatt gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Planen er nå vedtatt med tydelig føringer fra Stortinget. Oppgaven til Vestre må nå være å sørge for at planen følges – også gjennom tydelig krav og rammer til de regionale helseforetakene. Helseregionene kan ikke neglisjere Stortingets føringer, verken bevisst eller ubevisst. Her er det tydelig at Vestre må på banen.

Ingen oppgitte interessekonflikter