Sopp gir kronisk bihulebetennelse
Personer som opereres for kronisk bihulebetennelse, har klare tegn på immunreaksjoner mot soppsporer. Nå viser en ny studie at behandling med lokale soppmidler i nese- og bihuler bedrer plagene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Kronisk bihulebetennelse, kronisk sinusitt, innebærer at slimhinnene er skadet. Dette fører til kronisk sekresjon og plager med tett nese, mye sekret, nedsatt luktfølelse, hodepine og andre plager som forringer livskvaliteten. Ofte oppstår det sekundære bakterielle infeksjoner som behandles med antibiotika.
I 1999 offentliggjorde Mayo-klinikken i USA en rapport som viste at 96 prosent av dem som ble operert for kronisk bihulebetennelse, hadde immunreaksjoner mot soppsporer i slimhinnene. Hvite blodlegemer, av typen eosinofile celler, klumpet seg rundt soppsporene. Dette tydet på at kronisk sinusitt var en immunreaksjon mot sopp. Videre undersøkelser avdekket at det ikke var en allergisk reaksjon, selv om eosinofile celler også spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjonen ved for eksempel pollenallergi og allergisk astma.
Bedring med soppmiddel
Nå har den samme forskergruppen lagt frem en ny rapport. Dette skjedde 23. mars, på den årlige konferansen for American Academy of Allergy, Asthma and Immunology i San Francisco, USA. I samarbeid med Universitetet i Buffalo er i alt ti pasienter behandlet med lokale soppmidler i nese og bihuler. Resultatene er sammenlignet med 14 kontrollpersoner. Studien var liten, men blindet og grundig gjennomført med røntgen CT og endoskopi. Resultatene viste at pasientene som hadde fått soppmiddel, hadde noe mindre hevelse i slimhinnene. Sju av ti pasienter i behandlingsgruppen hadde bedring i passasjen etter tre og seks måneder. Inflammasjonsmarkører viste også betydelig lavere skår i behandlingsgruppen. Det skal nå gjennomføres en større multisenterstudie der lokale soppmidler skal brukes på en større pasientgruppe. Soppmiddelet som er benyttet hittil, er amphotericin B, sprayet opp i nesen to ganger daglig. Gode nyheter?
- Det er ikke mange pasienter i den nye studien, men det er en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene til fordel for dem som har brukt aktiv medisin. Dersom dette resultatet viser seg å holde når andre sentre etterprøver resultatet med langt flere pasienter, er dette gode nyheter for pasienter som får stilt denne diagnosen, sier overlege Espen Kaastad ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Han bekrefter at «soppteorien» de siste årene har vært diskutert blant norske leger med interesse for nese og bihuler. 2500 pr. år
- De nye resultatene er spennende; det er grunnlag for å følge denne forskningen videre, sier fastlege Morten Lindbæk i Stokke, Vestfold. Lindbæk er også 1. amanuensis ved Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. For noen år siden undersøkte Lindbæk hyppigheten av akutt og kronisk bihulebetennelse i allmennpraksis. Studien, som ble gjennomført i Larvik, viser at akutt sinusitt forekommer med 36 nye tilfeller pr. 1000 voksne pr. år. Overført til den norske befolkningen skulle det innebære 126.000 akutte bihulebetennelser hvert år i den voksne befolkningen over 16 år. Sjeldne plager
Tallene fra Larvik viste videre at cirka to prosent av de akutte tilfellene utviklet seg til kronisk sinusitt, det vil si cirka 2500 pr. år i Norge. Med andre ord er kroniske plager forholdsvis sjeldne. En ny studie fra USA fant at kronisk sinusitt forekommer hos snaut to prosent i Minnesota. Tidligere ble det oppgitt at 14 prosent av befolkningen skulle ha kronisk sinusitt. Dette var tall fra spørreundersøkelser og mer et uttrykk for det antallet som har kroniske plager med tett nese. Kirurgisk behandling
Akutt bihulebetennelse oppstår som regel etter virusinfeksjoner, og vil enten spontanhelbrede eller gå tilbake etter behandling med antibiotika. Kronisk sinusitt behandles hos øre-nese-halsspesialister, som regel med kirurgi. - Vi åpner de angrepne bihulesystemene slik at slim og puss kan komme ut og luft slippe til. I de fleste tilfellene blir symptomene vesentlig lindret, men slett ikke alle kan bli helbredet, sier Kaastad. Foreløpig er det ikke aktuelt å bruke soppmidler. Systemiske soppmidler brukes dessuten lite på grunn av bivirkninger. - I den amerikanske studien er soppmiddelet gitt lokalt i nesen og vil derfor ikke gi systemiske bivirkninger. Men foreløpig må vi se på dette som eksperimentell medisin, det vil ta lang tid å etablere en ny behandlingsmetode, sier han. Nesesopp er vanlig
Undersøkelser som er gjennomført ved Mayoklinikken og andre steder de siste årene, viser at nese- og bihuler kan være infisert med vanlige soppsporer fra miljøet rundt oss. Forskere ved Karl-Franzens-universistetet i Graz i Østerrike har for eksempel funnet 619 ulike sopptyper i nesen hos 233 personer. I alt ble det funnet 81 sopparter. Én enkelt person kunne ha opptil ni ulike arter i nesen, de vanligste var Penicillum, Aspergillus, Cladosporium, Alternaria og Aureobasdum. De tre sistnevnte forekom særlig på ettersommeren og tidlig på høsten. Spørsmålet blir hva som skjer i bihulene hvis en pasient som ikke tåler «nesesopp», er blitt bra fra sin kroniske sinusitt etter behandling med et lokalt soppmiddel. Vil soppsporene på ny innta nesen og utløse immunreaksjoner? - Det vet vi ikke. Vi omgir oss med soppsporer hele tiden, konstaterer Lindbæk. Referanser:
Fungal Sinusitt: Ponikau JU m fl. Mayo Clin Proc 1999;74:877-844.
Fungal biodiversity: Buzina W m fl. Med Mycol 2003; 41(2):149-61. Opphav:
Nå har den samme forskergruppen lagt frem en ny rapport. Dette skjedde 23. mars, på den årlige konferansen for American Academy of Allergy, Asthma and Immunology i San Francisco, USA. I samarbeid med Universitetet i Buffalo er i alt ti pasienter behandlet med lokale soppmidler i nese og bihuler. Resultatene er sammenlignet med 14 kontrollpersoner. Studien var liten, men blindet og grundig gjennomført med røntgen CT og endoskopi. Resultatene viste at pasientene som hadde fått soppmiddel, hadde noe mindre hevelse i slimhinnene. Sju av ti pasienter i behandlingsgruppen hadde bedring i passasjen etter tre og seks måneder. Inflammasjonsmarkører viste også betydelig lavere skår i behandlingsgruppen. Det skal nå gjennomføres en større multisenterstudie der lokale soppmidler skal brukes på en større pasientgruppe. Soppmiddelet som er benyttet hittil, er amphotericin B, sprayet opp i nesen to ganger daglig. Gode nyheter?
- Det er ikke mange pasienter i den nye studien, men det er en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene til fordel for dem som har brukt aktiv medisin. Dersom dette resultatet viser seg å holde når andre sentre etterprøver resultatet med langt flere pasienter, er dette gode nyheter for pasienter som får stilt denne diagnosen, sier overlege Espen Kaastad ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Han bekrefter at «soppteorien» de siste årene har vært diskutert blant norske leger med interesse for nese og bihuler. 2500 pr. år
- De nye resultatene er spennende; det er grunnlag for å følge denne forskningen videre, sier fastlege Morten Lindbæk i Stokke, Vestfold. Lindbæk er også 1. amanuensis ved Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Oslo. For noen år siden undersøkte Lindbæk hyppigheten av akutt og kronisk bihulebetennelse i allmennpraksis. Studien, som ble gjennomført i Larvik, viser at akutt sinusitt forekommer med 36 nye tilfeller pr. 1000 voksne pr. år. Overført til den norske befolkningen skulle det innebære 126.000 akutte bihulebetennelser hvert år i den voksne befolkningen over 16 år. Sjeldne plager
Tallene fra Larvik viste videre at cirka to prosent av de akutte tilfellene utviklet seg til kronisk sinusitt, det vil si cirka 2500 pr. år i Norge. Med andre ord er kroniske plager forholdsvis sjeldne. En ny studie fra USA fant at kronisk sinusitt forekommer hos snaut to prosent i Minnesota. Tidligere ble det oppgitt at 14 prosent av befolkningen skulle ha kronisk sinusitt. Dette var tall fra spørreundersøkelser og mer et uttrykk for det antallet som har kroniske plager med tett nese. Kirurgisk behandling
Akutt bihulebetennelse oppstår som regel etter virusinfeksjoner, og vil enten spontanhelbrede eller gå tilbake etter behandling med antibiotika. Kronisk sinusitt behandles hos øre-nese-halsspesialister, som regel med kirurgi. - Vi åpner de angrepne bihulesystemene slik at slim og puss kan komme ut og luft slippe til. I de fleste tilfellene blir symptomene vesentlig lindret, men slett ikke alle kan bli helbredet, sier Kaastad. Foreløpig er det ikke aktuelt å bruke soppmidler. Systemiske soppmidler brukes dessuten lite på grunn av bivirkninger. - I den amerikanske studien er soppmiddelet gitt lokalt i nesen og vil derfor ikke gi systemiske bivirkninger. Men foreløpig må vi se på dette som eksperimentell medisin, det vil ta lang tid å etablere en ny behandlingsmetode, sier han. Nesesopp er vanlig
Undersøkelser som er gjennomført ved Mayoklinikken og andre steder de siste årene, viser at nese- og bihuler kan være infisert med vanlige soppsporer fra miljøet rundt oss. Forskere ved Karl-Franzens-universistetet i Graz i Østerrike har for eksempel funnet 619 ulike sopptyper i nesen hos 233 personer. I alt ble det funnet 81 sopparter. Én enkelt person kunne ha opptil ni ulike arter i nesen, de vanligste var Penicillum, Aspergillus, Cladosporium, Alternaria og Aureobasdum. De tre sistnevnte forekom særlig på ettersommeren og tidlig på høsten. Spørsmålet blir hva som skjer i bihulene hvis en pasient som ikke tåler «nesesopp», er blitt bra fra sin kroniske sinusitt etter behandling med et lokalt soppmiddel. Vil soppsporene på ny innta nesen og utløse immunreaksjoner? - Det vet vi ikke. Vi omgir oss med soppsporer hele tiden, konstaterer Lindbæk. Referanser:
Fungal Sinusitt: Ponikau JU m fl. Mayo Clin Proc 1999;74:877-844.
Fungal biodiversity: Buzina W m fl. Med Mycol 2003; 41(2):149-61. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Fakta / Saltvann hjelper
- Når operasjon og antibiotikakurer ikke hjelper mot gjentatte eller kroniske bihuleplager, kan noe så enkelt som saltvannsskyllinger lindre plagene. Saltvannsskyllinger av nesen har sin rot i tradisjonell indisk medisin, men kan også hjelpe moderne mennesker, viser en randomisert og kontrollert studie fra Wisconsin i USA. - Pasientene fikk instruks i hvordan de skulle skylle nesen med en hyperton saltvannsløsning, én gang om dagen. 93 prosent av deltakerne i den aktive behandlingsgruppen rapporterte klar bedring etter seks måneder med daglige skyllinger. - Hvis vi bruker tallene fra Larvik og tenker oss at ti prosent av akutte bihulebetennelser kan unngås ved hjelp av saltvannsskyllinger, vil 13.000 antibiotikakurer spares årlig og noen kan slippe å utvikle kroniske plager. Referanse: Rabago D m fl. J Fam Pract 2002;51(12):1049-55. |
Dagens Medisin 07/04
Hanna Hånes
