SOP og Ylf på kollisjonskurs om kutt

I et forslag til nye vedtekter for Sykehjelps - og pensjonsordningen for leger (SOP) går det frem at det spesielt er avbrudds- og pensjonsytelser for privatpraktiserende leger som har fått sin autorisasjon etter 1. januar 1993, som vil rammes av forslagene til nye vedtekter.
Årsaken til kuttene er SOPs svekkede økonomi. - Vi kan enten fortsette til kassen er tom eller foreta endringer nå for å bevare et sikkerhetsnett for private leger, sier SOPs styreleder Hans Kristian Bakke.
Gode innspill
- Det er viktig at legene blir klar over endringene slik at de tegner avbruddsforsikring og selv legger til rette for egen pensjonssparing, legger han til.
Bakke sier det har kommet flere gode høringsinnspill som man vil forsøke å imøtekomme. Men generelt er det ikke kommet alternative forslag til innsparinger.
- Et revidert forslag til nye vedtekter for SOP er ventet å foreligge i løpet av våren, sier Bakke. 
Skjæringspunkt
Bakke forklarer at grunnen til at 1. januar 1993 har blitt foreslått som skjæringspunkt, er at det frem til da ble satt av en god del penger ved normaltariffoppgjørene hvert år til pensjon og avbruddsytelser. Etter 1993 er det satt av svært lite.
- Før 1993 var legene med på å bygge opp kapitalen i langt større grad, og fikk lavere refusjonssatser, sier Bakke.
Han sier også at eldre leger som snart skal gå av med pensjon, i liten grad har mulighet til å spare opp til egen pensjon gjennom LP - dette til forskjell fra yngre leger.
YLF er kritisk
Nestleder Johan Georg R. Torgersen i Yngre legers forening (YLF) sier at de forstår godt at noe må gjøres. - Men nå da de tar sine valg, er vi uenige. Det går for mye på bekostning av de unge, sier Torgersen.
I høringssvaret fra YLF går det frem at foreningen er bekymret for både rekrutteringen av leger og likestillingsaspektet dersom forslagene til endringer blir en realitet.
- Når man deler legene i to grupper i forhold til 1. januar 1993, får man én gruppe med eldre leger og få kvinner; og én gruppe med yngre leger med en betydelig større andel kvinnelige leger, sier Torgersen. 
Taper
I høringssvaret til YLF heter det at forslaget til nye vedtekter for SOP kan beskrives med at: «yngre kvinner taper; eldre menn vinner». 
Videre heter det at forslaget er paradoksalt skjevt i forhold til kjønn og alder, sett i lys av at man bruker mye tid på å bekjempe diskriminering i helsesektoren generelt. I tillegg skrives det at «det kan også være grunn til å se nærmere på om enkelte av elementene i forslaget rent faktisk er i strid med likestillingsloven».
Anti-rekrutterende
- Vi frykter at dette vil virke anti-rekrutterende på gruppen av unge kvinnelige leger. I forbindelse med samhandlingsreformen trenger vi flere som er villige til å etablere seg som fastleger, ikke minst kvinner. De bør ikke oppleve ytterligere reduserte ytelser. YLF mener at man heller må redusere utbetalingene til alderspensjoner for å opprettholde avbruddsytelsene på et så høyt nivå som mulig, sier Torgersen.
- Det må være likt for alle. Det må ikke skilles mellom før og etter 1993. Yngre leger har også sine utfordringer, det er ikke bare de eldre legene som har det. For eksempel er kostnadene ved å starte egen praksis, betydelig høyere i dag enn før, poengterer Torgersen.
Et bevisst valg
Hans Kristian Bakke sier om diskriminering at man kan snu på det. - Hvis vi hadde gjort det motsatt, ville vi ha diskriminert de eldre på bekostning av de unge. Skjerming av uførepensjonen og fødselspenger har også vært et bevisst valg. Og noe må gjøres, ellers forsvinner syke- og pensjonsordningen.
- Vi har i forslaget valgt å opprettholde, så langt som mulig, ytelser man ikke, eller vanskelig, kan forsikre. Dette gjelder fødselspenger og dem som ikke kan få forsikring grunnet aktuell eller tidligere sykdom, eller på grunn av høy alder, sier Bakke.
 I tillegg skjermes de som har bidratt til ordningens økonomi ved å ha jobbet på reduserte refusjonsytelser, fremholder Bakke. 

Smertefulle kutt
Leder for Allmennlegeforeningen (AF) Trond Egil Hansen anerkjenner at noe må gjøres ettersom SOP ikke har økonomi, men sier samtidig at forslagene til kutt er smertefulle.
AF-lederen sier det er de historiske avsetningene fra før 1993 man tærer på, slik at et skjæringspunkt ved 1. januar 1993 kan være rimelig. - Samtidig er det veldig utfordrende at det blir en ekstrautgift for å drive praksis som rammer yngre leger i større grad, sier Hansen. 
Ren rasering
I høringssvaret fra AF fremgår det at skillet i ytelser mellom autorisasjon før og etter 1. januar 1993 vil, av mange av medlemmene, oppleves som en ren rasering av sin pensjons- og sykehjelpsordning.
AF mener at de store taperne ved forslagene til endringer i vedtekter er dem som har vært leger fra 1993 og trodd at SOP ville være der når de skulle gå av med pensjon.
- Disse medlemmene ville sannsynligvis ha satt av noen midler hvert år i aksje- eller obligasjonsfond for å spe på pensjonen med. Nå har de sannsynligvis tapt mange års historisk avkastning på å ikke være tilstede i markedet, heter det i høringssvaret.
I tillegg mener AF at det vil bli vanskelig å håndtere et A- og et B-lag ut i fra skillet ved 1. januar 1993 - med tanke på ytelser til de som allerede driver praksis.

Forslag til endringer

Foreløpig forslag om endringer i SOP. Revidert forslag skal legges frem i løpet av våren. Skillet går mellom autorisasjon før og etter 1. januar 1993.

Avbruddsytelser: (avbrudd i privat legepraksis):
A) Sykehjelp: ved sykdomsavbrudd vil leger autorisert etter 01.01.1993 få en lavere støtte enn leger autorisert før denne dato. Henholdsvis høy sats (autorisert før 1. januar 1993) anslått til 80-90 prosent av dagens nivå og lav sats (autorisert etter 1. januar 1993) - uvisst foreløpig hvor mye.
Dersom man søker om privat sykeforsikring og får unntak for aktuell eller tidligere sykdom, vil SOP gi ytelser som om man var autorisert før 1.1. 1993.
B) Svangerskapsstønad / Omsorgsstønad ved adopsjon: Leger autorisert etter 1. januar 1993 vil få stønad knyttet til fødsel og adopsjon på samme nivå som de som er autorisert før den datoen, selv om nivået for alle blir noe redusert sammenlignet med det som ytes per i dag.
 
Pensjoner:
A) Alderspensjon: For dem som er autorisert før 1. januar 1993 søkes pensjonsytelsene å bevares på et nivå minst tilsvarende dagens. Hvis man er autorisert etter 1. januar 1993, må man selv spare til pensjonen, hvis da ikke økonomien bedrer seg i SOP.
Legeforetakenes pensjonsordning anbefales.
B) Uførepensjon: foreslås lik for alle uavhengig av autorisasjonstidspunkt.
C) Ektefellepensjon: Ektefellepensjonen foreslås å fases gradvis ut på den måten at den fjernes for ektefeller født etter 1.1. 1965 og for dem som er gift med leger autorisert etter 1. januar 1993.
Engangsstønad ved død:
Engangsstønaden ved død reduseres fra 2G til 1G for alle. Her berøres også offentlige ansatte leger.
 

Har allerede sikret seg

- Stein Anders Eriksen (30) sparer allerede i aksjefond fordi han er usikker på om det vil være penger igjen i SOP til hans pensjon.
Stein Anders Eriksen (30) ved Brynklinikken i Oslo sier han er usikker på om SOP har tilgjengelige midler når hans tid til å pensjonere seg, kommer. Dette har han allerede tatt konsekvensene av ved å spare privat.
- Jeg kjenner også til flere kollegaer på min alder som sparer privat, sier Eriksen.
Han har foreløpig ikke benyttet seg av Legeforetakenes pensjonsordning (LP) gjennom Storebrand, men dette er noe han vurderer. For tiden sparer han fast i aksjefond.
- Forsikringen som gjelder for de første 16 dager ved sykdom er for dyr, det er det ikke noe vits i, man greier seg to uker uten lønn.

Immunitet mot det meste
Imidlertid gir SOP god dekning etter 16 dager slik det er nå, sier Eriksen.
Han er usikker på om dette vil vedvare. Hvis det blir dårligere, må han vurdere private løsninger.  - Det er lite sykdom blant fastlegene. Du blir immun mot det meste grunnet eksponering. Det er én sykedag her og én sykedag der. Terskelen for sykefravær blant fastleger er nok relativt høy, sier Eriksen.
Eriksen har selv ikke vært sykmeldt én dag siden han startet som fastlege i februar 2006. Svineinfluensaen fikk han i en ferieuke: - Det er de langvarige uforutsette avbruddene man må gardere seg mot. SOP har vært bra for det første året, men dårligere utover det.
Eriksen har, ved siden av å spare i fond, privat uføreforsikring og livsforsikring. Ellers innrømmer han at økonomi ikke er hans hovedinteresse - og at han på linje med andre kolleger nok ikke har satt seg inn i detaljene rundt de forskjellige ytelsene. 
En trygg levevei
Ifølge Bakke bør det være gode muligheter til å øke avsetningene til SOP. - Det bør være i alle parters interesse å styrke kapitalen i SOP slik at privatpraktiserende leger også i fremtiden har det sosiale sikkerhetsnettet ordningen innebærer. Bedres økonomien igjen, kan man bedre avbruddsytelsene, mener Bakke.
- Det handler om å kunne velge privatpraksis som en trygg levevei. Vi ønsker ikke at leger velger å bli fastlege som et sistevalg, sier Bakke.

Bekymret for rekruttering

Praktiserende spesialisters landsforenings (PSL) leder, Synnøve Bratlie, sier at deres medlemmer vil rammes noe mindre av pensjonsjusteringene.
- Mange av PSLs medlemmer har allerede opptjent så mye gjennom å være ansatt i det offentlige at det overstiger innslagspunktet for pensjon etter SOP, sier Bratlie.
Når det gjelder sykepenger og uførestønad, blir imidlertid medlemmene rammet på samme måte som andre leger som får ytelser fra SOP. Her må spesialistene kompensere ved for eksempel å tegne avbruddsforsikring.  - Jeg er bekymret for rekrutteringen av spesialister fordi det blir dyrere å etablere seg privat, sier Bratlie.
Foreningen har allikevel forståelse for at noe må gjøres siden fondet ellers vil gå tomt. Bratlie mener også at skjæringspunktet ved 1. januar 1993 er rimelig fordi før dette tidspunktet ble ikke alt tatt ut på takster, men satt av i fond til pensjoner og avbruddsytelser.
Dagens Medisin 04/10