Sondeernæring best og billigst
Kunstig sondeernæring og spesialdiett er bedre og billigere for nyopererte mage-tarmpasienter enn total parenteral ernæring. Italienske kirurger imponerte norske og europeiske kolleger under en infeksjonskongress i Oslo forrige uke.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det har vært arbeidet en god del både i Norge og i utlandet med kunstig sondeernæring til nyopererte mage-tarmpasienter, fremfor å gi ernæring gjennom et sentralt venekateter. Når det har vært uaktuelt med normal sondeernæring gjennom nesen, har dilemmaet vært om man skal holde seg til tradisjonell intravenøs ernæring eller forsøke den mer usikre EEN early enteral nutrition tidlig enteral ernæring.
Kirurgene har sett flere problemer ved slik enteral ernæring etter operasjoner i mage-/tarmtraktus: Lekkasje gjennom tarmskjøten anastomosen, postoperativ infeksjonsfare med utvikling av abdominale absesser, tarmkramper og peristaltikkproblemer med forstoppelse og diaré. Gjennom en italiensk forskergruppens prospektive, dobbeltblinde, randomiserte undersøkelse er det nå for første gang dokumentert at slik kunstig sondeernæring er et godt alternativ til TPN - total parenteral ernæring ved pankreasoperasjoner og operasjoner i øvre tarmtraktus.
Halverte infeksjonsraten
På kongressen sammenlignet representanter for de italienske forskerne kunstig sondeernæring - EEN - med TPN etter øvre gastrointestinal operasjon på grunn av kreft. De nyeste resultatene av deres arbeid er publisert i aprilutgaven av det ledende amerikanske kirurgitidsskriftet Archives of Surgery. Deltakerne på Oslo-kongressen var de første som fikk presentert disse resultatene direkte av fagfolkene selv. Forskernes hypotese var redusert andel postoperative infeksjoner ved å ta i bruk en sondediett med nytt innhold. Alle pasienter som skulle sondeernæres fikk i utgangspunktet samme diett både før og etter operasjonen. Halvparten av pasientene fikk imidlertid dietten beriket med aminosyren arginin og omega 3-fettsyrer. Det viste seg at denne gruppen hadde en postoperativ infeksjonsrate på 11 prosent, den andre gruppen hele 25 prosent. - Beriket sondediett reduserer den postoperative infeksjonsfaren sammenlignet med standard sondediett, konstaterer professor Marco Brago på vegne av den italienske forskergruppen. I slutten av forrige uke møttes tre hundre kirurger fra hele verden til Surgical Infection Society-Europe (SIS-E) i Oslo. Nærmere 60 vitenskapelige arbeider ble presentert i plenumsforedrag, parallellsesjoner, debatter og gjennom plakatpresentasjoner. Blant dem som imponerte deltakerne, var de italienske kirurgene Luca Gianotti, Marco Braga og Oreste Gentilini. Sammen med kollegene på San Raffaele Hospital i Milano har de lengst erfaring i verden med å gi kunstig sondeernæring postoperativt via kateter i tilknytning til operasjonssåret på magen. - Hvilken annen effekt har beriket sondediett sammenlignet med den tradisjonelle? - Kroppen nyttiggjør seg næringsstoffene bedre når dietten er tilsatt arginin og omega 3-fettsyrer, svarer Marco Brago. - For å unngå mage-tarmkomplikasjoner sondeernærer dere vel distalt for tarmskjøten? - Nei, da. Det er ikke noe problem å sondeernære ovenfor anastomosen, konstaterer Brago. Han legger til at nitti prosent av mage-tarmopererte pasienter kan ernæres med denne metoden. - Kunstig sondeernæring er i dag et godt behandlingsalternativ for disse pasientene etter en operasjon. På sikt kan metoden komme til å erstatte TPN og bli førstevalget ved mage-/ tarmoperasjoner, fastslår Brago overfor Dagens Medisin. Vaksine mot streptokokk A Forskere ved Hammersmith Hospital i London har nylig identifisert et nytt toksin som blir produsert i gruppe A-streptokokker. Deres neste skritt er å utvikle en vaksine. Under kongressen i Oslo redegjorde en av verdens fremste eksperter på gruppe A-streptokokker, professor Jonathan Cohen fra avdeling for infeksjonssykdommer og mikrobiologi ved Hammersmith Hospital i London, for sin og sykehusets forskning knyttet til blant annet alvorlig invasiv gruppe A-streptokokksykdom (GAS). Gruppe A-streptokokker, som blant annet nekrotiserer vev, omtales i andre medier som «kjøtteterbakteriene». Intravenøs høydosebehandling med immunglobulin prøves allerede ut av sykehuset som et supplement ved antibiotikabehandling av steptokokkene. Til Dagens Medisin sier Cohen at gruppe A-streptokokker i likhet med flere andre bakterier er blitt mer aggressive de siste årene. Dette bekreftes blant annet av den oppdagelsen som han og hans kolleger ved Hammersmith Hospital nylig gjorde: - Vi har sett forandringer i arveegenskapene hos gruppe A-streptokokkene. Nylig lyktes vi i å identifisere et nytt toksin som disse bakteriene produserer. Vi arbeider nå med å utvikle en vaksine, sier Cohen. - Hvilke nye behandlingsalternativer kan bli innført mot gruppe A-streptokokker? - Høydose-behandling med intravenøs immunglobulin (IVIG) som supplement til antibiotikabehandling er prøvd på en gruppe pasienter som er kirurgisk behandlet etter nekrotiserende streptokokkinfeksjon. Det skal nå gjennomføres slike studier også ut i Norge. Det er for tidlig å si om denne kombinasjonsbehandlingen kan bli et nytt behandlingsalternativ, men det virker lovende, sier Cohen, som forklarer at IVIG øker kroppens motstandskraft. Opphav:
| Professor Ansgar O. Aasen ved Rikshospitalet (t.v.) og avdelingsoverlege Tom Erik Ruud ved Bærum sykehus (t.h.) lot seg imponere av resultatene til de italienske kirurgene: I midten fra venstre Luca Gianotti, professor Marco Brago og Oreste Gentilini. |
På kongressen sammenlignet representanter for de italienske forskerne kunstig sondeernæring - EEN - med TPN etter øvre gastrointestinal operasjon på grunn av kreft. De nyeste resultatene av deres arbeid er publisert i aprilutgaven av det ledende amerikanske kirurgitidsskriftet Archives of Surgery. Deltakerne på Oslo-kongressen var de første som fikk presentert disse resultatene direkte av fagfolkene selv. Forskernes hypotese var redusert andel postoperative infeksjoner ved å ta i bruk en sondediett med nytt innhold. Alle pasienter som skulle sondeernæres fikk i utgangspunktet samme diett både før og etter operasjonen. Halvparten av pasientene fikk imidlertid dietten beriket med aminosyren arginin og omega 3-fettsyrer. Det viste seg at denne gruppen hadde en postoperativ infeksjonsrate på 11 prosent, den andre gruppen hele 25 prosent. - Beriket sondediett reduserer den postoperative infeksjonsfaren sammenlignet med standard sondediett, konstaterer professor Marco Brago på vegne av den italienske forskergruppen. I slutten av forrige uke møttes tre hundre kirurger fra hele verden til Surgical Infection Society-Europe (SIS-E) i Oslo. Nærmere 60 vitenskapelige arbeider ble presentert i plenumsforedrag, parallellsesjoner, debatter og gjennom plakatpresentasjoner. Blant dem som imponerte deltakerne, var de italienske kirurgene Luca Gianotti, Marco Braga og Oreste Gentilini. Sammen med kollegene på San Raffaele Hospital i Milano har de lengst erfaring i verden med å gi kunstig sondeernæring postoperativt via kateter i tilknytning til operasjonssåret på magen. - Hvilken annen effekt har beriket sondediett sammenlignet med den tradisjonelle? - Kroppen nyttiggjør seg næringsstoffene bedre når dietten er tilsatt arginin og omega 3-fettsyrer, svarer Marco Brago. - For å unngå mage-tarmkomplikasjoner sondeernærer dere vel distalt for tarmskjøten? - Nei, da. Det er ikke noe problem å sondeernære ovenfor anastomosen, konstaterer Brago. Han legger til at nitti prosent av mage-tarmopererte pasienter kan ernæres med denne metoden. - Kunstig sondeernæring er i dag et godt behandlingsalternativ for disse pasientene etter en operasjon. På sikt kan metoden komme til å erstatte TPN og bli førstevalget ved mage-/ tarmoperasjoner, fastslår Brago overfor Dagens Medisin. Vaksine mot streptokokk A Forskere ved Hammersmith Hospital i London har nylig identifisert et nytt toksin som blir produsert i gruppe A-streptokokker. Deres neste skritt er å utvikle en vaksine. Under kongressen i Oslo redegjorde en av verdens fremste eksperter på gruppe A-streptokokker, professor Jonathan Cohen fra avdeling for infeksjonssykdommer og mikrobiologi ved Hammersmith Hospital i London, for sin og sykehusets forskning knyttet til blant annet alvorlig invasiv gruppe A-streptokokksykdom (GAS). Gruppe A-streptokokker, som blant annet nekrotiserer vev, omtales i andre medier som «kjøtteterbakteriene». Intravenøs høydosebehandling med immunglobulin prøves allerede ut av sykehuset som et supplement ved antibiotikabehandling av steptokokkene. Til Dagens Medisin sier Cohen at gruppe A-streptokokker i likhet med flere andre bakterier er blitt mer aggressive de siste årene. Dette bekreftes blant annet av den oppdagelsen som han og hans kolleger ved Hammersmith Hospital nylig gjorde: - Vi har sett forandringer i arveegenskapene hos gruppe A-streptokokkene. Nylig lyktes vi i å identifisere et nytt toksin som disse bakteriene produserer. Vi arbeider nå med å utvikle en vaksine, sier Cohen. - Hvilke nye behandlingsalternativer kan bli innført mot gruppe A-streptokokker? - Høydose-behandling med intravenøs immunglobulin (IVIG) som supplement til antibiotikabehandling er prøvd på en gruppe pasienter som er kirurgisk behandlet etter nekrotiserende streptokokkinfeksjon. Det skal nå gjennomføres slike studier også ut i Norge. Det er for tidlig å si om denne kombinasjonsbehandlingen kan bli et nytt behandlingsalternativ, men det virker lovende, sier Cohen, som forklarer at IVIG øker kroppens motstandskraft. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 11/99
Tekst & foto: Kjell Arne Bakke
