Snart rammes 4 000 nordmenn årlig av lungekreft. Mange av dem kan reddes

I 2022 fikk 3534 nordmenn påvist lungekreft. Hvert år dør mer enn 2 200 av sykdommen. Dette utgjør mer enn fem prosent av alle dødsfall i landet vårt, og lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge.

Hovedårsaken til den høye dødeligheten er at kreften som regel oppdages for sent til at pasientene kan helbredes. Lungekreft gir oftest ikke symptom før den har spredd seg, og når den først har spredd seg, er den sjelden mulig å helbrede.

Tidlig diagnostisering redder liv 

Tall fra Kreftregisteret viser at kun 30 prosent lever fem år etter lungekreftdiagnosen. Samtidig viser tallene at 68 prosent kureres dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg. Dette viser hvor viktig det er å intensivere arbeidet med å oppdage lungekreft tidlig.

Skal dødeligheten reduseres, må lungekreft oppdages tidlig. Studier viser at screeningprogram (masseundersøkelse av personer med høy risiko) fører til at flere får påvist lungekreft i tidlig stadium, og at dødeligheten går betydelig ned. EU anbefalte i 2022 sine medlemsland å innføre lungekreftscreening. Nå må våre politikere forstå at det haster å innføre et slikt program også i Norge, for å redde tusenvis av liv. Antallet lungekrefttilfeller stiger fremdeles, og vil overstige 4 000 per år i Norge i 2030.

Ønsket effekt i norsk pilotstudie 

Forskere ved Akershus universitetssykehus har nylig gjennomført en pilotstudie. Det var en overveldende respons på tilbudet, og 13 000 personer ønsket å delta. I alt 2 500 personer oppfylte kriteriene for deltakelse, og 1 004 er undersøkt med CT-røntgen. Effekten er svært god. Man har hittil funnet lungekreft hos 24 deltakere, 22 var uten spredning, og lungekreftsvulsten er fjernet med godt håp om helbredelse. Dette viser at screening er mulig også i Norge, og at effekten er minst like stor som i tidligere studier. Screening er også viktig som forebyggende tiltak. De fleste deltakerne i pilotstudien tok imot tilbud om røykestopp, som vi vet reduserer risikoen for lungekreft, selv etter mange års røyking.

I dag har vi screeningprogram for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Men det dør omtrent like mange av lungekreft som alle disse kreftformene til sammen. Det er svært uheldig at prosessen med å vurdere et nasjonalt screeningprogram for lungekreft drar ut i tid. Ikke minst fordi vi ved lungekreft, i motsetning til i dagens screeningprogram, vet hvem som har høyest risiko for lungekreft. Det er velkjent at langvarig tobakksrøyking gir økt risiko for lungekreft.

Sosiale forskjeller 

I tillegg til å redde flere liv, vil lungekreftscreening også utjevne sosiale helseforskjeller. Studier viser at mennesker med lav sosioøkonomisk status er en stor gruppe blant personer som rammes. Hele åtte av ti lungekrefttilfeller skyldes tobakksrøyking, og kvinner med lav utdannelse er overrepresentert. Denne høyrisikogruppen får ikke tilbud om CT-skanning av lungene. I tillegg viser erfaringer fra studien ved Ahus at lungekreftscreening bidrar til bedre forebygging, ettersom majoriteten av deltakerne fikk tilbud om, og takket ja til, røykestopp-veiledning.

Behov for politisk satsning 

Helsedirektoratet utreder nå om lungekreftscreening er egnet for etablering i Norge, men dette har allerede tatt lang tid. Vi forstår at bl.a. pandemien er medvirkende årsak til tidsbruken, men mens utredningen pågår utvikler mange uhelbredelig lungekreft. Forskning og erfaring fra andre land taler for anbefaling. Det vil til syvende og sist være en politisk beslutning om programmet innføres. Det er viktig at befolkningen og beslutningstakere forstår omfanget av lungekreft, og hvor mange vi kan redde ved tidlig diagnostisering.

Ny kreftstrategi

Forslag til ny nasjonal kreftstrategi var nylig på høring. To av strategiens målsettinger er at flere skal overleve og leve lenger med kreft. For å lykkes, er effektive tiltak for å redusere dødelighet av lungekreft sentralt. 

Det har lenge vært stor oppmerksomhet rundt kostbare kreftlegemidler, og vi vil påpeke at et screeningprogram også vil redusere behovet for langvarig, ofte plagsom, og kostbar behandling av lungekreft med spredning.

Vi mener derfor at tiden er overmoden for å prioritere å innføre et nasjonalt program for lungekreftscreening. Ved å avdekke lungekreft tidlig, vil liv reddes, lidelse forebygges, kostnader til dyre legemidler reduseres, og kapasitet i helsevesenet frigjøres. 

Kari Grønås, leder av Lungekreftforeningen

Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær Kreftforeningen

Professor Bjørn Henning Grønberg, leder Norsk lungekreftgruppe

Overlege og førsteamanuensis ved Akershus universitetssykehus (Ahus) Haseem Ashraf, prosjektleder for pilotprosjekt på lungekreftscreening ved Ahus

Trond-Eirik Strand, lege og professor i samfunnsmedisin ved Norges arktiske universitet (UiT) og nestleder for pilotprosjekt på lungekreftscreening ved Ahus

Ingen oppgitte interessekonflikter