Smertepasienter må bli tatt på alvor

Smertepasient og sykepleier Bente Helene Gran har et tankevekkende innlegg i Dagens Medisin 4.april om behandlingstilbudet til smertepasienter.

Hun har flere viktige poenger; tid til diagnose og adekvat behandling er for lang og gir prognosetap, smerteklinikkene har for lang ventetid og oppfølgingen i kommunehelsetjenesten er for tilfeldig og med varierende kvalitet. I tillegg kan feil bruk av smertestillende medisiner, og da spesielt opioider, legge stein til byrden.

Norsk opioid-prosjekt

Forfatterne av denne replikken er alle en del av POINT-prosjektet: Hvordan unngå en opioidepidemi i Norge: Fokus på behandling av kroniske smerter. Med bakgrunn i opioidepidemien i USA og et mangelfullt behandlingstilbud for mennesker med langvarige smerter, forsøker vi å finne frem til bedre og tryggere behandling, som kan supplere og styrke dagens praksis.

Langvarige smertetilstander er svært vanlig. Norge har den høyeste forekomsten i Europa, og nær en tredjedel av befolkningen er affisert. Utover de helsemessige konsekvensene utgjør de økonomiske kostnadene ved kronisk smerte 4% av norsk BNP. Uavhengig av hvilket perspektiv man har, er det viktig å sikre denne pasientgruppen en god – og bedre enn hva vi har i dag – oppfølgning og behandling.

Hovedansvaret bør ligge hos primærhelsetjenesten

Med høy forekomst og en befolkningsutvikling som tilsier stor økning i behov for helsehjelp fremover, bør hovedansvaret for behandling og oppfølgning av smertepasienter fortsatt ligge i primærhelsetjenesten. Så skal smerteklinikkene være et supplement, hvor de mest komplekse og utfordrende tilfellene kan vurderes og følges. Skal vi utnytte de tverrfaglige smerteklinikkenes fulle potensiale, tilsier det en skarpere prioritering hvor færre får hjelp, men tidligere i forløpet og med muligheten for lengre behandlingsløp.

Opioider har en begrenset plass i behandlingen av langvarige smerter. Dette bør forbeholdes en liten og selektert del av pasientgruppen, da fordelene ved langtidsbehandling er små og tvilsomme, samtidig som ulempene i form av bivirkninger, avhengighetsfare og overdoserisiko er store og velkjente. Her har POINT-prosjektet evaluert en ny undervisningsmetode og funnet effekt på forskrivningsmønstre blant fastleger.

Skreddersøm

Selv om vi har mange flinke fastleger med kunnskap om og engasjement for smertebehandling, har vi behov for flere behandlingsmuligheter. POINT-prosjektet har utviklet et smertemestringskurs i primærhelsetjenesten hvor fastlege, psykolog og fysioterapeut tilbyr oppfølging over tid etter skreddersømprinsippet, hvor pasienter kan velge mellom ulike komponenter i behandlingstilbudet etter eget behov. Erfaringene så langt er gode, og mens vi venter på forskningsresultatene fortsetter kurset som et ordinært tilbud for innbyggerne i Stavanger kommune.

POINT-prosjektet pågår fortsatt, og fremover planlegger vi blant annet å undersøke fordeler og ulemper med eksisterende smertemedisiner blant kroniske smertepasienter, med håp om å kunne bedre behandlingen for en stor pasientgruppe med høy sykdomsbyrde.

Ingen oppgitte interessekonflikter