Slik kan ny teknologi endre helsevesenet

Verden over opplever helsesektoren økende antall pasienter, økt forekomst av behandlingstrengende sykdomstilstander, flere tilgjengelige behandlingsmuligheter og dermed økte forventninger fra brukerne. Dette leder til økte kostnader og underskudd av helsepersonell. I økende grad velger også helsepersonell å jobbe utenfor helsetjenesten, av ulike årsaker. Noe som ytterligere bidrar til et fremtidig underskudd av helsepersonell.

For å forenkle arbeidshverdagen, sikre en hensiktsmessig bruk av kompetanse, samtidig som helsesektoren fortsatt skal oppleves som en meningsfull og bærekraftig arbeidsplass for helsepersonellet, kan teknologi bidra. Kunstig intelligens (KI) er en slik teknologi.

Kan avlaste sektoren

I all enkelthet kan KI beskrives som statistiske metoder som er utviklet basert på helsedata, for å forutsi diagnoser, prognoser og behandlingsutfall på måter som ikke alltid er tilgjengelig for den enkelte helsearbeider.

KI i helsesektoren har tre hovedbruksområder:

1. Bistå med diagnostikk og behandling

2. Administrasjon og administrative verktøy

3. Verktøy som involverer pasienter i egen helse

Disse tre har betydelig potensiale til å avlaste sektoren. De kan bidra til forebygging, forbedre planlegging av bemanning, utredning og behandling, sikre at pasienter møter opp og er forberedt til undersøkelser og behandlinger, og gi pasienter en følelse av trygghet og forutsigbarhet i tjenesten de mottar. Når tilgangen på data fra helsesektoren øker, og datakvaliteten også har blitt bedre, ligger mye til rette for å ta i bruk slik teknologi som beslutningstøtte for klinikere og kollegaer i administrative støttefunksjoner.

Drøyer med å ta i bruk verktøy

Noen av disse bruksområdene har færre regulatoriske restriksjoner enn de rent kliniske. Og stiller mindre krav til klinisk validering og utprøving, da det ofte ikke omfattes av regelverk for medisinsk teknisk utstyr. Dette kan som eksempel inkludere planlegging av bemanning og kompetanse, automatisering av koding og registrering og individuelt tilpasset pasientinformasjon.

En fersk EY-rapport basert på intervjuer med mer enn 100 helseledere i 11 land illustrerer hvordan disse verktøyene ikke har blitt tatt raskt i bruk, til tross for at den teknologiske utviklingen har vært voldsom de siste årene. Etter hvert som støv og ‘hype’ legger seg noe, vil det være nødvendig å vurdere hvilke verktøy som raskest møter både den personellmessige og økonomiske ressursutfordringene, både på kort og lang sikt.

Selv om man likevel i det siste i stadig større grad hører om vellykket implementering av kliniske beslutningsstøtteverktøy i den nordiske helsesektoren, primært innenfor bildebasert analyse (radiologi og patologi), er potensialet fortsatt stort. EY-rapporten peker på dette. Selv med en høy grad av bevissthet og intensjon om å ta i bruk mer avanserte løsninger for data, analyse og KI, er noen av barrierene knyttet til bekymringer for pasientsikkerhet og frykt for mindre faglig autonomi.

Fundamentalt med tillit

Bruk av KI i helsesektoren påvirker utformingen av og innholdet i arbeidsoppgave i ulik grad. Og som det understrekes i rapporten omfatter dette både autonomi, mer variasjon i arbeidsoppgaver, økte muligheter til læring og feedback, og kravene til det arbeidet som utføres. Rapporten understreker at det er nødvendig at de ansatte i helsesektoren får bedre innsikt i dataene som produseres som en del av deres arbeid, utfall av egne beslutninger og prediktive beslutningsstøtteverktøy, for å kunne planlegge og prioritere.

Det er altså fundamentalt med tillit til verktøyene. Både til data som brukes, personvern og utfallet av bruken, for eksempel anbefalinger. De er alle viktige elementer i effektiv og sikker implementering av KI-baserte verktøy i helsesektoren, slik at helsepersonell får mer tid til å utføre sine kjerneoppgaver, på en måte som oppleves som meningsfull, i et arbeidsmiljø som oppleves som bærekraftig og pasientsikkert.

For å få til en bro over «implementeringsgapet», og minke tiden fra ideer til implementerte løsninger, er det mange byggesteiner som må på plass. Helsevirksomhetene må ha en strategi og plan for bruk av slike verktøy, de tekniske og organisatoriske byggesteinene med hensyn til data og analysemuligheter må være på plass, og man må prioritere miljøer som er teknologisk modne og villige når man prioriterer bruksområder. Som en del av implementeringen er kompetanseøkning sentralt. Når verktøyene er i bruk, vil det være viktig med effektiv kvalitetsstyring, for å etterleve regulatoriske krav i europeisk og nasjonal lovgivning og som sikrer at verktøyene er validerte

Rapporten fra EY understreker behovet for å jobbe systematisk med dette, for å utløse potensialet i KI på en sikker og bærekraftig måte. Dette innebærer høy grad av involvering av fag- og lederlinje i strategiarbeid, utviklings- og endringsarbeid, anskaffelse og evaluering av verktøy og kvalitetsstyring når verktøyene er tatt i bruk. 

Ingen oppgitte interessekonflikter