Slik har han utviklet Laerdal Medical til å bli en norsk gigant innen medisinsk teknologi

• I vinduet over kan du se et klipp fra podcastinnspillingen. Lenger ned i saken kan du høre hele podcasten.

Familiebedriften ble startet i 1940, som barnebokforlag og leketøysprodusent. Det var først da Åsmund Lærdal (faren til Tore Lærdal) startet med Anne-dukkene på 1960-tallet, at den medisinske virksomheten tok av. De ble den gang utviklet etter forespørsel fra Sivilforsvaret.

– Omtrent alle jeg kjenner, både medisinstudenter, helsepersonell og folk utenfor helsevesenet, har vært borti en, sier programleder Ida Susanne Fattah i denne ukens utgave av podkasten.

Lærdal forteller at den amerikanske hjerteforeningen har gjort et overslag over hvor mange som kan ha fått opplæring i denne metoden, etter den slo gjennom på 60-tallet.

– Det var da over 500 millioner mennesker, og vi har god grunn til å tro at de fleste har praktisert det på en Anne-dukke.

Her kan du høre hele podcastepisoden:

• Podcasten «Helsegründerne» vil komme med nye episoder hver fredag utover sensommeren.  Du kan også høre episoden på Spotify. Her kan du høre første episode i serien.

Inn i grunnskolen

I samme tiår innførte Norge, som en av de første landene i verden, førstehjelp som en del av grunnskoleopplæringen.

– På 60-tallet kom også gjennombruddet for den moderne gjenopplivingen. Før da ble dødsbegrepet definert tidligere, enn det er nå. Da var et menneske dødt, da han eller hun stanset å puste, eller hjertet stanset. Men nå ble man klar over at døden ikke inntraff før hjernen var uopprettelig, sier Lærdal.

Anne-dukken la grunnlaget for Laerdal Medical. Tore Lærdal tok over som administrerende direktør som 29-årinng, etter å ha tatt sin utdanning på Handelshøgskolen i Bergen. Han måtte ta over, etter at hans far ble alvorlig syk.

– Jeg følte at det var lagt et veldig godt grunnlag. Det var prima medarbeidere, og stor tillit i markedet.

Hjelp til å redde liv

– Du skulle jo ta dette videre, og ut i verden. Hva var de største utfordringene du møtte på?

– Jeg følte litt at det vi gjorde, ikke var å lage gjenopplivningsdukker, men hjelp til å redde liv. Jeg har hatt med meg den innfallsvinkelen. Så har vi forsøkt å følge opp gjennom årene, enten det er basert på ny medisinsk viten, eller nye teknologier som gir nye muligheter eller nye partnerskap, til å gjøre en enda bedre jobb på det området.

Lærdal tok over bedriften i 1980. Da opprettet de et medisinsk forskningsfond, som har støttet et stort antall forskningsprosjekter.

– Det har gitt innsikt til nye hypoteser, ny viten, og har vært en styrke for bedriftens anseelse, sier han.

Selskapet var også blant de første som satset på halvautomatiske hjertestartere. Utover 90-tallet satset de på pasientsimulering, for å styrke pasientsikkerheten.

– Senere har global helse, og spesielt det med bekjempelse av mødre- og barnedødelighet i lavressursland blitt en viktig del.

– Trauste vestlendinger

– Hvis Laerdal hadde blitt startet i dag, hvordan hadde det vært?

– Vi anser jo oss selv som litt trauste vestlendinger, som har bygd dette stein på stein. Så jeg vil påstå at å komprimere til å gjøre det samme på noen få år, ville vært vanskelig.

– Er det lov å spørre hvem som skal overta etter deg?

– Vi har en dyktig medarbeiderstab, og jeg har faktisk tre barn som alle har viktige stillinger i bedriften. Men jeg er mye mer opptatt av at vi skal ha et kompetent eierskap, enn at vi skal ha en kronprins som administrerende direktør. I dag har vi en person som har jobbet i over 20 år i bedriften, som bærer kulturverdiene våre, som sjef, sier han.

Konsernet Laerdal Medical omsatte i 2021 for 4,49 milliarder kroner. Resultatet før skatt var på 832 millioner kroner. Resultatet er om lag 224 millioner kroner bedre enn i 2020, hvor driftsinntektene var på 4 milliarder kroner, og resultatet på 607 millioner kroner.

Tore Lærdal er styreleder, han og og hans familie eier bedriften. Alf Christian Dybdahl er daglig leder.