Skrur ut proppen

Med en omvendt skrutrekker - eller spiral - lirkes blodproppen ut av den stengte blodåren i hjernen. Dette er Rikshospitalets nye våpen mot hjerneslag.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Det viktigste ved en blodpropp i hjernen er å få pasienten kjapt til diagnostikk og   behandling. Blodårene bør helst åpnes med trombolytisk medisin. Dette innebærer at behandlingen må starte senest  tre timer etter at symptomene oppstår.
Dersom pasienten kommer senere, er prognosen dårligere. Men det finnes hjelp også for pasienter som kommer for sent, eller i tilfeller der blodproppen er for stor.
Flere metoder
- Førstevalget innen tre timer etter symptomdebut er rt-PA, som er trombolytisk medisin, sier professor David Russell ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.
Dersom dette ikke går, har sykehuset andre muligheter. Man kan blant annet bruke en slynge som via et tynt plastkateter trekker ut blodproppen - tromb-ektomi. Det kan settes en stent inne i proppen som presser den ut mot veggene, eller man kan blåse en ballong opp inne i proppen slik at blodstrømmen kommer igjennom.
Rikshospitalet kan også - som det eneste sykehuset i landet - tilby en type slynge som ser ut som en korketrekker, et instrument som skrur og trekker ut proppen. Den heter Merci retriver og har vært i bruk på sykehuset i få måneder.
Først foretas angiografi ved at et kateter føres inn i pulsåren i lysken og opp gjennom hovedpulsåren til blodåren der proppen sitter. Gjennom dette kateteret kan snaren føres opp. Før en slik prosedyre kan legene, ved å bruke CT eller MR, følge kontrastvæskens gang gjennom hjernen for å finne ut hvor mye hjernevev som allerede er dødt, og hvor mye hjernevev som potensielt kan reddes. En CT-perfusjon eller en MR-perfusjon kan avklare dette før legene tar seg inn i åren for å fjerne tromben.
Fem pasienter
- Dette er diagnostiske hjelpemidler som kan plukke ut de pasientene som kan ha nytte av behandlingen, sier overlege Søren Bakke ved Nevroradiologisk seksjon på Rikshospitalet.
Dersom det er utelukket at trombolyse ikke kan benyttes, vurderes de andre metodene.
Bakke har selv trukket ut blodpropp fra hjernen til fem pasienter med Merci retriver. - Metoden jeg velger vil variere fra pasient til pasient, forteller han.
Kollega Eva Jacobsen har også benyttet metoden på pasienter mens hun jobbet på Standford Hospital and Clinics i USA i fjor.
Spiral
- Vi kan bruke metoden inntil åtte timer etter symptomstart, men må være forsiktige når vi trekker ut tromben, sier Jacobsen.
Merci retriver føres inn gjennom et kateter i hovedpulsåren fra lysken og opp forbi tromben. Samtidig blåses en ballong opp ved kateteret i halsens hovedpulsåre som hindrer blodgjennomstrømming. Når legene drar Merci retriver tilbake, vil denne feste seg som en korketrekker rundt tromben slik at den lar seg trekke ut hel, eller delvis hel.
Prosedyren kan gjentas flere ganger til karet er åpent.

Hjerneslag

- 40 nye tilfeller i Norge pr. dag, 16.000 nye tilfeller pr. år.
- 60.000 nordmenn har hatt ett eller flere hjerneslag.
- Sykdommen er hovedårsak til uførhet og innleggelse på sykehjem - og den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge.
- Koster samfunnet 12 milliarder kroner pr. år.


- Kjør forbi Bærum

- Sykehus som ikke har et 24-timers tilbud om trombolyse, bør ikke få behandle pasienter med hjerneslag, mener professor og nevrolog David Russell ved Rikshospitalet.

Ifølge David Russell kommer under ti prosent av hjerneslagpasientene tidlig nok inn til sykehus for å kunne få behandling med trombolyse.
Ikke sjelden fraktes disse pasientene til sykehus som ikke har tilbud om trombolyse. Når de er utredet og klarert for å videresendes til et sykehus med tilbud om trombolyse, er gjerne tretimersgrensen ute.
Et stort problem
- Det er et stort problem at disse pasientene ikke umiddelbart sendes til et sykehus med tilbud når vi vet at hjerneslag er den hyppigste årsaken for invaliditet, ifølge nevrologen.
- Eksempelvis vil pasienter i Asker og Bærum bli kjørt til Bærum sykehus, der det ikke er tilbud om 24-timer med trombolysebehandling. I stedet burde disse ha vært kjørt direkte til oss, mener Russell.
Bør nektes
- Bør sykehus som ikke har et tilbud om trombolysebehandling nektes å ta imot disse pasientene?
- Ja. Sykehus som ikke kan gi et 24-timers tilbud om trombolyse, bør heller ikke få motta hjerneslagpasienter, sier Russell.
Minuttene teller
Han støttes av overlege Søren Bakke ved Rikshospitalet. - Dersom pasientene kommer til et sykehus uten tilbud, er de i utgangspunktet fratatt mulighet til å kunne bli helt friske, sier Bakke.
Etter et hjerneslag taper hjernen to millioner hjerneceller pr. minutt. - Minuttene teller, og det er veldig viktig at AMK vet hvilke sykehus som har tilbud og kjører pasientene direkte dit, påpeker Russel.

Temabilag Hjerte/kar, Dagens Medisin 21/07

Powered by Labrador CMS