Skal vi være føre var også med intensivberedskapen?

Nylig fikk alle norske husstander en brosjyre i posten med oppdaterte råd om egenberedskap fra myndighetene. De ønsker vi skal være forberedt hvis ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje eller krigshandlinger rammer oss. Å endre fra «akkurat- i –tide» til «føre- var tenkning» kjennes riktig sett i lys av dagens situasjon. Men er det ikke på tide med samme tankesett også når det gjelder intensivberedskap?

Intensivavdelingene omtales som «navet» i sykehusene, og intensivkapasiteten er ofte flaskehalsen for kirurgi. En intensivavdeling er utfordrende å drifte, da behovet er uforutsigbart. Vi tar imot akutt og kritisk syke pasienter. Ledig intensiv- og /eller overvåkningsplass samt intensivsykepleierkompetanse må være på plass for å kunne gjennomføre operasjoner og mottak av nye pasienter. Avgjørelser på om pasienter er klare for flytting til lavere behandlingsnivå, og om det er kapasitet for å ta imot nye pasienter tas hele døgnet. Intensivkapasiteten og intensivberedskapen vurderes 24/7.

En motstandsdyktig helseberedskap

Vi lever i en tid med økende urolighet. Under pandemien ble utfordringene med intensivkapasiteten i helsevesenet vårt tydelig. Behovet for å styrke kapasiteten ble synlig, og det var politisk enighet om at kapasiteten måtte styrkes. Stortingsmelding 5 (2023 – 2024) En motstandsdyktig helseberedskap slår fast at intensivkapasiteten må økes, og helsevesenets kapasitet til å håndtere en pandemi bør styrkes betydelig. Regjeringen vil derfor sikre en motstandsdyktig helseberedskap, og at likeverdige tjenester for hele befolkningen skal gjelde uavhengig av bosted og inntekt.

Kapasiteten går ned

Likevel ser vi at det er langt fra politiske beslutninger til gjennomføring. De harde fakta vi ser, er at intensivkapasiteten faktisk gikk ned fra 2020 – 2023. Helse Midt-Norge melder i sin tertialrapport for 2. tertial 2024 at arbeid med oppdrag om økning av intensivkapasiteten ved St. Olavs hospital ikke er iverksatt, da det strider mot sparetiltak som er under utredning. Helseforetakene fra hele landet har gode planer for å øke kapasiteten, men personellmangel og økonomiske rammer utfordrer.

Helsepersonell evaluerer iverksatte tiltak for å vurdere om tiltaket skal kontinueres. Har vi tatt høyde for erfaringene og evalueringene fra pandemien? Er intensivavdelingene beredt for en ny krise? Myndighetene oppfordrer oss til å styrke egenberedskapen. Da må det være av stor interesse også å styrke intensivberedskapen.

Vi trenger en sikker hverdag for mennesker som har behov for intensivbehandling. For å få til det, trenger vi finansiering tilpasset behovet i tjenestene, slik at en reell økning av intensivkapasiteten er mulig. Først da blir vi sikre hjemme – også i helsetjenestene.