Ser regjeringen at de i realiteten går trappen ned?

OVER MANGE år så har det ikke stått på løfter fra de politiske partiene om at psykisk helse skal prioriteres. Regjeringen hadde et tydelig budskap i Hurdalserklæringen om en opptrapping av tilbudet.

MEN IFØLGE våre medlemmer er det motsatte realiteten. Nedskjæring, kutt og avvikling. Dette er begreper som beskriver dagens virkelighet for psykisk helse rundt om i helsetjenestene. Sykepleiere som jobber innen psykisk helse rapporterer blant annet om nedleggelse av døgnplasser flere steder i landet og at ambulante akutteam kutter i bemanningen.

VI VET også at tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser som FACT-team, legges ned flere steder i landet. Det er en alvorlig trend, når regjeringen har lovet at de vil utarbeide en helhetlig plan for å heve levealderen hos mennesker med psykiske lidelser og/ eller rusmiddelproblemer.

DET ER godt kjent at mennesker med alvorlig psykiske lidelser har et betydelig kortere levealder enn den øvrige befolkningen. Det skyldes i hovedsak somatiske sykdom som i stor grad bør og kan forebygges om riktig kompetanse settes inn.

Masterutdanning i sykepleie med spesialisering i psykisk helse er under etablering, og vil være en viktig og etterlengtet kompetanse, som vil komme brukere og pårørende til gode.

ETTERSPØRSELEN ETTER barn- og ungdomspsykiatrisk helsehjelp er økende. Barn og deres pårørende opplever mer alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, og våre medlemmer melder om at de er yngre enn før. De møter barn helt ned i 10-års alderen med alvorlig psykose. 

HENVISNINGEN TIL psykisk helsehjelp er økende, særlig blant de mellom 12-25 år. Uføre som skyldes psykisk helsesvikt er økende, også blant de unge. Spiseforstyrrelser, angst, selvmordstanker og depresjon preger hverdagen i økende grad.

DET VIL være viktig å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i alle ledd. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten vil være særdeles viktig i årene som kommer. Har de nok ressurser?

SVÆRT FÅ av oss går gjennom livet uten å ha perioder med psykisk uhelse. Det er for tilfeldig hva slags kompetanse du møter og behandlingsløp du får, om du kommer deg gjennom de lange køene.

Eldre har det tøft, og ensomhet og tunge tanker kan gjøre siste livsfase tøff. Rus kan bli en del av hverdagen for noen, med store helseskadelige følger.

Vi vet at flere gir opp og aldri søker hjelp for det de sliter med. Vi etterlyser konkrete og forpliktende tiltak, også for de som har passert middagshøyden.

FORSLAGET TIL opptrappingsplanen beskriver et tydelig ønske om mer tidlig innsats, flere lavterskel-tilbud, at de skal unngå en reduksjon i døgnkapasiteten, mer fokus på forebygging hos barn og unge, og at de vil ha økt samhandling og videreutvikling av ambulante og oppsøkende team.

Helseministerens opptrappingsplan har med andre ord flere gode intensjoner, men er likevel skuffende. Både fordi det i realiteten oppleves av flere aktører som det motsatte skjer med tilbudet for psykisk syke i helsetjenestene nå, og fordi planen er for puslete med tanke på økonomiske muskler.

DA HELSEMINISTEREN la frem opptrappingsplanen sa hun ved en feil at det skulle følge med 30 milliarder over en 10-års periode. Vi var flere som rakk å feire de sekundene det tok før hun innrømmet at det var 3 milliarder over 10 år. Det fordrer jo en oppfølging i mange fremtidige statsbudsjett, men er uansett for svakt – det vil i beste fall utligne prisveksten.

Skal en både stanse nedtrappingen vi opplever, og samtidig snu det til en forbedring og opptrapping for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende, så kreves mer. Det er en stor forskjell i hvordan en prioriterer somatisk sykdom mot psykiske lidelser, og vi krever en mer likeverdig behandling. 

MENNESKER MED psykiske lidelser diskrimineres i helsevesenet i dag. Køene er lange, det er stor variasjon i kvaliteten i tjenestene og det er mangel på samhandling. Alt dette vil det koste å fikse, både i kompetanse og i kroner og øre.

Det må regjeringen ta innover seg i det videre arbeidet med opptrappingsplanen. Vi i Norsk Sykepleierforbund stiller gjerne opp med løsninger, tiltak og pågangsmot. Vi vet at det trenges livsnødvendig investeringer i livsviktig kompetanse. Den ballen slipper vi ikke.