– Norge har gjort mye riktig under pandemien

Ian Colman er epidemiolog og forsker hovedsakelig på mental helse. Det siste året har han jobbet ved Folkehelseinstituttet (FHI) i Oslo. Han mener Norge har håndtert pandemien på en svært god måte.

– Jeg forteller vennene mine i Canada at grunnen til at Norge har lyktes, er fordi nordmenn er sosialt distansert av natur. Men det er bare en spøk, altså. Jeg synes nordmenn er herlige og vi har hatt et fantastisk år her, sier Colman smilende. Han er her sammen med kone og to barn.

Forskeren trodde vi skulle se en større økning i antallet smittetilfeller nå som samfunnet gradvis åpnes igjen.  

– Alle antok jo at smittetallene skulle øke etter at skoler og barnehager åpnet igjen. Jeg forstår det ikke helt. Det virker jo som om det mye mer interaksjon mellom folk nå. Likevel øker ikke smittetallet sånn dramatisk, fastslår Colman, som ikke tror på en ny smittebølge med det første.

– Hvis vi fortsetter med hjemmekontor, følger karantenereglene og holder fysisk avstand til hverandre, er det vanskelig å se for seg at Norge vil få et nytt utbrudd av viruset.

– Folk stoler på myndighetene her

Colman synes det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva Norge har gjort riktig under pandemien, men han har gjort seg noen tanker.

– Jeg tror det handler om en slags kollektiv tillit og tro på samfunnet blant nordmenn. Folk stoler på myndighetene her, til forskjell fra USA, der det finnes en enorm mistillit til både ledere og eksperter. Amerikanere liker ikke å bli fortalt hva de skal gjøre, og de tror ofte forskere har en eller annen skjult agenda. I Norge er folk villig til å lytte til eksperter.

En annen årsak til at Norges håndtering av pandemien har vært så vellykket, kan være velferdssystemet, mener Colman.

– I Canada, og særlig USA, er det mange som ikke får betalt dersom de blir hjemme fra jobben. De har ikke det samme sikkerhetsnettet som her i landet. Mange har allerede lav inntekt og trenger den lønnen. I Norge er det mer sannsynlig at man blir hjemme hvis man er syk.

Et annet problem i USA er at mange bor og jobber tett på andre mennesker:                     

– For eksempel i kjøttpakkeindustrien, der folk jobber dagen lang, skulder til skulder. De har kanskje flere småjobber også. Slik spres mye smitte.

Colman peker også på Norges geografiske fordeler under pandemien.

– Norge er ikke akkurat et knutepunkt for mellomreiser, det er mer en endestasjon. Dermed finnes ingen stor gjennomstrømming av folk, slik som for eksempel i New York City. Der spres smitten mye lettere.

Overasket over lite munnbindbruk

I USA er nå rundt 128.000 mennesker døde av Covid-19. I Canada ligger dødstallet på 8522.

– USA er et svært spesielt land, og vi kanadiere liker egentlig ikke å bli plassert i samme bås som dem. Likevel er vi sterkt påvirket av nabolandet vårt; det er ikke til å komme bort ifra, vedgår Colman. 

– Hvordan synes du Canada har håndtert krisen?

– Ikke så bra som jeg hadde håpet på. Et problem, både i USA og Canada, er at helsevesenet er så fraksjonert. I Canada håndteres helsefeltet individuelt av de ulike provinsene. Når helsesystemet er såpass oppdelt, blir det vanskelig å få kontroll på en pandemi. Noen provinser gjør det svært bra, som for eksempel British Colombia. Samtidig ser vi at Québec virkelig sliter nå.

Colman forteller om en vesentlig forskjell i hvordan nordmenn og kanadiere møter pandemien.

– I Canada har det ikke tidligere vært noen kultur for å bruke munnbind, men nå har det blitt en sosial norm. Det er forventet at du bruker munnbind hvis du skal ut i det offentlige rom. Her i Norge ser jeg nesten ingen som bruker det. Jeg synes det er merkelig fordi det en veldig enkel ting å gjøre for å begrense smitte.

Bekymret for mental helse

En ny studie fra Universitetet i Oslo viser at symptomer på angst og depresjon hos voksne er nærmere tredoblet under koronatiltakene. FN frykter en global mental helsekrise, ifølge NRK.

Som forsker på mental helse er Colman bekymret for virkningen koronatiltakene kan ha på folk. 

– I denne tiden kan det være vanskelig for enkelte å få den sosiale kontakten de trenger. Sosial isolasjon kan knyttes til depresjon og andre psykiske lidelser. Det er sannsynlig at mange lider hjemme i stillhet, og da kan det være vanskelig å få hjelp. Mange unngår jo også å oppsøke helsevesenet nå, i frykt for å bli smittet av viruset.

Uforutsigbarheten gjør alt verre, mener Colman.

– Ingen vet hvor lenge dette vil vare. Akkurat det tror jeg kan være spesielt vanskelig for folk. Det gjelder særlig dem som jobber i en bransje som er rammet av koronatiltakene. Arbeidsledighet viser seg å være sterkt assosiert med psykiske lidelser.

Colman og familien forbereder seg på hjemreise i begynnelsen av juli, etter nesten ett år i Norge. Slutten av oppholdet i Norge ble ikke helt som han så for seg.

– Det er litt rart å være i et annet land i slike krisetider. Men hvis man må være strandet i utlandet under en pandemi, er Norge definitivt et godt sted å være, fastslår han.