Rokker ved «sannheter»
Fra USA dukker det med jevne mellomrom opp forslag om at man skal droppe ventilasjon ved hjerte- og lungeredning. - Dette er en avsporing som skyldes at folk vegrer seg for å utføre munn til munn-metoden på fremmede, hevder norsk forsker.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Dette rokker ved noe av det aller helligste innen hjerte- og lungeredning, sier lege Audun Langhelle ved anestesiavdelingen på Ullevål universitetssykehus. Han mener årsaken til at diskusjonen blusser opp igjen, er en nylig publisert studie fra USA som på nytt gir næring til denne typen spekulasjoner.
- Studier fra USA konkluderer med at helsepersonell og lekfolk i stor grad vegrer seg for å gjøre munn til munn-innblåsninger på fremmede av frykt for smitte. Dette til tross for at det ennå ikke er vist at noen er blitt smittet med alvorlige sykdommer etter å ha gjennomført MTM-metoden, sier Langhelle.
Påvirker CO2
En studie fra Oslo av Audun Langhelle og medarbeidere viser at nivået av CO2 i arterieblodet påvirkes av tidalvolumet som pasienten ventileres med under hjerte- og lungeredning (HLR). Forskerne sammenlignet arterielle blodgassprøver under HLR med tidalvolum på henholdsvis 500ml eller 1000ml og en respirasjonsfrekvens på tolv pr. minutt og 100 prosent oksygen i inspirasjonsluften. Prøvene ble tatt fem minutter og ti-femten minutter etter at mekanisk ventilasjon var startet av ambulansepersonellet, og ble analysert på stedet. Resultatene viser at CO2-nivået var signifikant høyere for dem som ble ventilert med et tidalvolum på 500ml enn dem som ble ventilert med 1000ml. Det var ingen forskjell i oksygenmengden i blodet. Tiden fra hjertestans inntraff til ambulansen ankom, var lik i de to gruppene, i gjennomsnitt på 13-14 minutter. Forekomsten av bevitnet hjertestans og andelen av publikum som drev hjerte- og lungeredning før ambulansen kom, var også lik i de to gruppene. - Vi tolker dette som at begge ventilasjonsmåter gir akseptabel ventilasjon og tilfredstillende oksygenering, men at normalt CO2-nivå sannsynligvis krever et volum omtrent midt imellom dem som ble benyttet i Oslo-studien. Resultatene er ikke gyldige for MTM-ventilasjon, men vi har et bedre grunnlag for å anbefale riktig innblåsingsvolum i forbindelse med avansert HLR. Volumanbefalingene i de internasjonale retningslinjene for HLR er forandret på grunn av dette, sier Langhelle. Forenkling
Én av årsakene til debatten er tanken om forenkling. - Når lekfolk skal gjøre HLR, er det viktig at det er enkelt, slik at de faktisk vil gjøre det. Dette har man blitt mer og mer oppmerksom på de senere år. Derfor ser man med kritisk blikk på om noe kan skjæres bort. På bakgrunn av det vi i dag vet, er det imidlertid ikke grunnlag for å slutte med ventilasjoner, sier Langhelle. Blodsirkulasjon
Et annet argument som fremheves mot det å ventilere, er at enhver innblåsing under HLR avbryter brystkompresjoner. Dette medfører at den allerede marginale blodstrømmen opphører, og det tar litt tid å bygge opp igjen et godt drivtrykk gjennom hjertemuskelen og andre vitale organer etter hver pause. Dyreforsøk
Det er svært få studier på mennesker som kan underbygge tesen om at ventilasjon ikke er nødvendig. - Det finnes en studie fra Belgia som viser at det ikke var noen forskjell i overlevelsen hos dem som ble ventilert kontra dem som ikke ble det, forteller Langhelle. Ellers er det meste basert på dyrestudier. Brystkompresjoner alene
MTM-innblåsinger er en effektiv teknikk som har reddet mange liv. Dersom en person er uvillig, eller ikke i stand til å utføre MTM, anbefaler de siste internasjonale retningslinjene for HLR at man forsøker brystkompresjoner alene fremfor ikke å gjøre noe. - Det er langt bedre å utføre brystkompresjoner alene fremfor ikke å begynne i det hele tatt, sier Langhelle. Han mener man må skille mellom årsakene til hjertestansen. De som får hjertestans av kardial årsak, har i utgangspunktet et normalt oksygennivå i blodet, og det kan holde seg på et akseptabelt nivå de cirka ti første minuttene uten ventilasjoner. Vanskelig for lekfolk
Hos dem som får hjertestans etter for eksempel kvelning, er oksygennivået allerede lavt i det øyeblikket hjertestans inntreffer. - Det siste er jo vanligst hos barn, sier Langhelle. Det er derimot vanskelig for en lekmann å kunne gjøre slike vurderinger. - Det er derfor ingen grunn til å endre dagens praksis. Alle bør ventileres, og retningslinjene for hjerte- og lungeredning må opprettholdes, sier han. Opphav:
En studie fra Oslo av Audun Langhelle og medarbeidere viser at nivået av CO2 i arterieblodet påvirkes av tidalvolumet som pasienten ventileres med under hjerte- og lungeredning (HLR). Forskerne sammenlignet arterielle blodgassprøver under HLR med tidalvolum på henholdsvis 500ml eller 1000ml og en respirasjonsfrekvens på tolv pr. minutt og 100 prosent oksygen i inspirasjonsluften. Prøvene ble tatt fem minutter og ti-femten minutter etter at mekanisk ventilasjon var startet av ambulansepersonellet, og ble analysert på stedet. Resultatene viser at CO2-nivået var signifikant høyere for dem som ble ventilert med et tidalvolum på 500ml enn dem som ble ventilert med 1000ml. Det var ingen forskjell i oksygenmengden i blodet. Tiden fra hjertestans inntraff til ambulansen ankom, var lik i de to gruppene, i gjennomsnitt på 13-14 minutter. Forekomsten av bevitnet hjertestans og andelen av publikum som drev hjerte- og lungeredning før ambulansen kom, var også lik i de to gruppene. - Vi tolker dette som at begge ventilasjonsmåter gir akseptabel ventilasjon og tilfredstillende oksygenering, men at normalt CO2-nivå sannsynligvis krever et volum omtrent midt imellom dem som ble benyttet i Oslo-studien. Resultatene er ikke gyldige for MTM-ventilasjon, men vi har et bedre grunnlag for å anbefale riktig innblåsingsvolum i forbindelse med avansert HLR. Volumanbefalingene i de internasjonale retningslinjene for HLR er forandret på grunn av dette, sier Langhelle. Forenkling
Én av årsakene til debatten er tanken om forenkling. - Når lekfolk skal gjøre HLR, er det viktig at det er enkelt, slik at de faktisk vil gjøre det. Dette har man blitt mer og mer oppmerksom på de senere år. Derfor ser man med kritisk blikk på om noe kan skjæres bort. På bakgrunn av det vi i dag vet, er det imidlertid ikke grunnlag for å slutte med ventilasjoner, sier Langhelle. Blodsirkulasjon
Et annet argument som fremheves mot det å ventilere, er at enhver innblåsing under HLR avbryter brystkompresjoner. Dette medfører at den allerede marginale blodstrømmen opphører, og det tar litt tid å bygge opp igjen et godt drivtrykk gjennom hjertemuskelen og andre vitale organer etter hver pause. Dyreforsøk
Det er svært få studier på mennesker som kan underbygge tesen om at ventilasjon ikke er nødvendig. - Det finnes en studie fra Belgia som viser at det ikke var noen forskjell i overlevelsen hos dem som ble ventilert kontra dem som ikke ble det, forteller Langhelle. Ellers er det meste basert på dyrestudier. Brystkompresjoner alene
MTM-innblåsinger er en effektiv teknikk som har reddet mange liv. Dersom en person er uvillig, eller ikke i stand til å utføre MTM, anbefaler de siste internasjonale retningslinjene for HLR at man forsøker brystkompresjoner alene fremfor ikke å gjøre noe. - Det er langt bedre å utføre brystkompresjoner alene fremfor ikke å begynne i det hele tatt, sier Langhelle. Han mener man må skille mellom årsakene til hjertestansen. De som får hjertestans av kardial årsak, har i utgangspunktet et normalt oksygennivå i blodet, og det kan holde seg på et akseptabelt nivå de cirka ti første minuttene uten ventilasjoner. Vanskelig for lekfolk
Hos dem som får hjertestans etter for eksempel kvelning, er oksygennivået allerede lavt i det øyeblikket hjertestans inntreffer. - Det siste er jo vanligst hos barn, sier Langhelle. Det er derimot vanskelig for en lekmann å kunne gjøre slike vurderinger. - Det er derfor ingen grunn til å endre dagens praksis. Alle bør ventileres, og retningslinjene for hjerte- og lungeredning må opprettholdes, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Lungesykdommer, Dagens Medisin 06/03
Lars-Erik Vollebæk
