Regelmessige undersøkelse av barn og unge i tannhelsetjenesten er nødvendig for livslang god munnhelse

WHO understreker det må legges større vekt på betydningen orale sykdommer har for folkehelsen samt forebyggende- og helsefremmende tiltak for å begrense slike sykdommer. I Norge anbefaler Helsedirektoratet regelmessige undersøkelser av barn og unge i tannhelsetjenesten. Er dette nødvendig i en befolkning med stadig bedre oral helse? Bruker vi for mye ressurser på friske barn og unge? Dette er spørsmål vi stadig møter, og som er svært aktuelle for det Regjeringsoppnevnte Tannhelseutvalget og politikere.

Grunnlaget for livslang god munnhelse legges tidlig i livet

Ved helsestasjoner har barn og unge regelmessig oppfølging, 14 konsultasjoner i alderen 0-5 år, og videre ved ulike alderstrinn. Målet er å fremme gode helsevaner, helseforståelse, forebygge sykdom samt følge opp vekst og utvikling. Tannhelsetjenesten har sammenfallende mål, og krever oppfølging gjennom hele oppveksten.

Munnhelse hos barn og unge

God munnhelse innebærer å kunne snakke, smile, lukte, smake, tygge, svelge og formidle følelser med selvtillit og uten smerte, ubehag eller sykdom. I barne- og ungdomsårene skjer vekst og utvikling hos barn, inkludert i munn og kjever. Tenner utvikles og bryter frem, og manglende tannanlegg og feilstilling av tenner påvirker kjevevekst. Det er viktig å avdekke sykdom og avvik tidlig, slik at behandling igangsettes før vekst og frembrudd av permanente tenner påvirkes. De vanligste orale sykdommene kan forebygges, men krever tilnærming basert på modenhet og alder. Karies og periodontitt er vanlige ikke-smittsomme sykdommer, med stort potensiale for forebyggelse. Allikevel har nesten 40 % av 12-åringer og 70 % av 18-åringer i Norge hatt fyllingskrevende karies. Karies kureres ikke med fyllinger, men krever jevnlig oppfølging og behandling hele livet.

Forskning viser at mer enn 20 % av barn har emaljeutviklingsforstyrrelser på sine permanente tenner, noe som ofte medfører smerter, utfordringer med spising og tannpuss samt skjemmende misfarging og redusert livskvalitet.

Munnhelse påvirkes av generell helse og omvendt. Vi har tidligere påpekt, i kunnskapsavisen Khrono, at dårlig munnhelse kan medføre ungt utenforskap. Regjeringens arbeid med å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv bør inkludere munnhelse samt at reduksjon av oral sykdom vil bidra til FNs bærekraftsmål om bedre helse og velvære.

Behov for regelmessig oppfølging

Det er mange grunner til at barn og unge bør ha regelmessig kontakt med tannhelsepersonell, både ved faste aldre (populasjonsstrategi) og med individuell oppfølging (risikostrategi).

Derfor adresserer vi her politikere, Tannhelseutvalget og andre som vurderer fremtidens tannhelsetjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten i dag ser cirka 98 prosent av norske barn regelmessig. Dette er et nødvendig grunnlag for god munnhelse i et livsløpsperspektiv, og ikke bortkastede ressurser. Tvert imot; i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig å bruke ressurser tidlig for å unngå sykdom senere.