Realisme rundt medisinsk cannabis

Tenk deg at du lever i et smertehelvete; et helvete der alt som er viktig for deg langsomt blir tatt fra deg; identitet, jobb, familierelasjoner, økonomi, livsglede og livsmestring. Behandlingen og medisinene du blir tilbudt hjelper ikke, eller har alvorlige og ubehagelige bivirkninger. Du har nå valget mellom å leve med smertene, eller prøve om medisinsk cannabis (MC) kan lindre smertene dine. For de fleste er valget opplagt. 

En stor gruppe pasienter går i dag uten adekvat smertelindring. Cirka 30 prosent av den norske befolkning lever med langvarige smerter av moderat til alvorlig grad, og 69 prosent av disse rapporterer om inadekvat smertekontroll. Langvarig smerte er rangert som den største årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge. Både økonomisk og i form av tapt livskvalitet for enkeltpasienter. For pasienter henvist til et tverrfaglig smertesenter i Norge var livskvalitetsskår på linje med kreftpasienter i terminal fase. Mange klarer ikke å stå i jobb – langvarig smerte er anslått å stå for halvparten av alle uførepensjoner i Norge – og selvmordsrisikoen dobles ved langvarig smerte. Manglende smertelindring er derfor en stor utfordring, både for samfunnet og for enkeltpasienter. 

Ofte avslag

Ved forespørsel om utprøving av MC for denne pasientgruppen blir det oftest gitt avslag, med henvisning til manglende dokumentasjon. Men dette handler mest om hvilke typer studier som er gjennomført. Da planten er umulig å patentere er det få incentiver til å finansiere dyre dobbeltblinde, kontrollerte studier (RCT-studier). Vi har derfor forholdsvis få slike studier tilgjengelig. Dette vil neppe endre seg i nær fremtid. Men ifølge tidligere medisinsk fagdirektør i legemiddelverket, Steinar Madsen, bruker vi allerede medikamenter i smertebehandling som har begrenset dokumentasjon for effekt og tildels alvorlige bivirkninger, særlig i form av overdoser. Og vi har allerede kunnskaper når det gjelder MC. Om vi komplementerer kunnskapen fra RCT-studier med andre typer studier, inklusive store studier over tid, finner vi at majoriteten av de som bruker MC bruker det for smertelindring. Det rapporteres om reduserte smerter, bedret livskvalitet, nedgang i bruk av andre medisiner og reduksjon i bivirkninger totalt sett. Allerede i 2015 ble styrken på evidensen vurdert til «moderate-quality» i JAMA. På samfunnsnivå finner vi nedgang i dødsfall knyttet til opioidbruk. Flere land har også utarbeidet nasjonale retningslinjer for bruk av MC i smertebehandling. Disse landene sitter nå med flere års erfaring som vi kan høste kunnskap fra. 

For pasienter som lever med invalidiserende smerter daglig, er smertelindring høyt prioritert. De snakker sammen, de leser, pasienter de kjenner forteller om egne erfaringer og kunnskapen er økende i pasientgruppen. Ingen betviler lenger at MC har smertelindrende egenskaper for enkeltpasienter. Så kan vi diskutere hvor stor denne gruppen er. Men for enkeltpasienten som opplever effekt, er størrelsen på gruppen irrelevant. Likevel er det her pasientene møter «veggen». Flere av landets smerteklinikker avviser henvendelser knyttet til MC, uten noen form for individuell vurdering. En gruppe pasienter, som har fått resept fra Norsk spesialisthelsetjeneste over år, opplevde nylig at resepten ble tatt fra dem. Ikke fordi medisinen var ineffektiv, men fordi det ble klart at sykehuset skulle betale for behandlingen. Andre reiser, med attest fra norsk lege, til et av vårt naboland og henter hjem lovlig MC for noen uker av gangen. Dette er et alternativ som er så dyrt og smertefullt at det ekskluderer de fleste. En siste gruppe har måtte akseptere at den eneste veien til smertelindring går gjennom kriminalitet. 

Må bli reelt tilgjengelig

Slik kan vi ikke møte disse pasientene i fremtiden, verken de som vil prøve, eller de som har prøvd og vet at medisinen har effekt på dem. Allerede i 2016 utarbeidet Legemiddelverket en veileder for forskrivning av medisinsk cannabis, nettopp fordi de ønsket å gjøre cannabis mer tilgjengelig for pasientgrupper det er vanskelig å finne adekvat behandling til. Seks år senere kunne vi nylig lese i Dagbladet at landets smerteleger fortsatt vegrer seg for å ta i bruk MC og er bekymret for press. Bekymringen er forståelig, men er den tilstrekkelig til å frata en hel pasientgruppe potensiell smertelindring? Man kan også spørre seg om en generell forskrivningsrett for leger ville fungere bedre. Da vil avgjørelsen om medisintilgang kunne tas av den legen som kjenner pasienten best.

Det er på tide at MC nå gjøres reelt tilgjengelig for smertepasienter i Norge, uavhengig av om man får startet nye studier. Nye norske studier, som ikke er RCT-studier, vil uansett bare gi et marginalt bidrag til den dokumentasjonen vi allerede har. La oss derfor bruke kunnskapen som allerede er tilgjengelig og utarbeide retningslinjer som gjenspeiler den virkeligheten pasientene lever i. Retningslinjer som kan dempe legenes frykt for press, øke kunnskapsnivået generelt og sikre enkeltpasienter likebehandling, uavhengig av privatøkonomi, sykehus og enkeltlegers preferanser. For leger, som ikke lever med uutholdelige smerter daglig, er det forståelig at dette ikke haster. Men det gjør det for pasientene. Hver dag teller når det handler om et liv, en mulighet til å stå i jobb, klare å ta seg av familien og å ha krefter til et sosialt liv.

Styret i Foreningen for kroniske Smertepasienter (FKS), avdeling Oslo og Akershus, støtter dette debattinnlegget med sin underskrift.