Puls skapte mentalt press om Seroxat
Mental Helses hjelpetelefon klarte ikke å ta unna alle henvendelsene etter NRK Puls-programmet om bivirkninger av Seroxat.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Vanligvis har vi 120 henvendelser i løpet av et døgn. Den dagen NRK sendte Puls-programmet som tok for seg bivirkninger av Seroxat, registrerte vi rundt 200 samtaler. Vi hadde så stor pågang at vi ikke maktet å ta unna alle henvendelsene, sier Mette Kammen, assisterende generalsekretær i Mental Helse og daglig leder av Hjelpetelefonen.
Hjelpetelefonen er døgnåpen med to åpne linjer. I tillegg til en tredje linje mellom klokken 20.30 og 03.00. - Vi har flest innringere på natten, forklarer Kammen, som i ettertid ser at det burde ha vært flere på vakt den kvelden. For både Legemiddelverket og NRK oppfordret personer som ønsket å snakke med noen om opplysningene som kom frem i programmet, til å kontakte Hjelpetelefonen.
Forsøkt selvmord
En firedel av innringerne fortalte om egne og andres erfaringer med bruk av Seroxat og at de hadde forsøkt å ta livet sitt. Noen kjente til personer som hadde tatt livet sitt etter å ha brukt legemidlet. En mindre gruppe som ringte inn, var kraftig provosert av den negative omtalen Seroxat fikk. - Noen hadde brukt legemidlet i opptil ti år og hadde ingen bivirkninger av den, men den største gruppen av innringerne var bekymret for egen medisinbruk, sier Kammen. - Negativ omtale av et medikament kan naturligvis medføre at alle som bruker det, blir bekymret. Om kristisk omtale av medisineringspraksis fører til at pasienten får bedre oppfølging fra legen, er det bra. Om det fører til at pasienten uten videre slutter å ta legemidlet, er det ikke bra, sier professor Lars Mehlum. Pressens rolle
Selv om tv-innslaget skapte telefonstorm, mener Mental Helse at mediene fortsatt skal fokusere på legemiddelrelaterte problemer. - Pressen bør fortsatt bidra til å skape oppmerksomhet og debatt om medisinbruk og legemiddelfirmaenes salgsmetoder. Samtidig er det viktig at også legers rolle i forhold til pasienten debatteres, sier Kammen. Hun ønsker også at pressen orienterer om hvor pasientene kan få mer informasjon om bivirkninger og alternative behandlingsmetoder. - Det er også viktig at det advares mot å kutte ut, eller trappe ned på medisinbruk, uten å konsultere lege, sier hun. Legens rolle
En annen tilbakemelding var at det er for lett å få medisiner. - I dag blir pasienter både under- og overbehandlet med psykofarmaka. Tidligere var medikamentell behandling av psykiske lidelser langt på vei en spesialistoppgave. Nå iverksetttes mye av behandlingen hos primærlegen. Dette har selvsagt både positive og negative sider. At pasienten kommer tidlig til behandling, er bra. At flere kan få behandling er også en stor fordel. Men det er uheldig om legen ikke klarer å følge opp pasienten på en god måte, for eksempel gjennom hyppig kontakt den første tiden etter terapistart med medikamenter, sier Mehlum. Han mener også at god diagnostikk er viktig slik at man skiller klarere mellom dem som skal ha og ikke ha medikamentell behandling. - Samtidig må andre tiltak vurderes, som psykoterapi og sosiale tiltak. Det er imidlertid fortsatt et problem at kapasiteten på psykoterapi de fleste steder er for liten, sier han. Opphav:
En firedel av innringerne fortalte om egne og andres erfaringer med bruk av Seroxat og at de hadde forsøkt å ta livet sitt. Noen kjente til personer som hadde tatt livet sitt etter å ha brukt legemidlet. En mindre gruppe som ringte inn, var kraftig provosert av den negative omtalen Seroxat fikk. - Noen hadde brukt legemidlet i opptil ti år og hadde ingen bivirkninger av den, men den største gruppen av innringerne var bekymret for egen medisinbruk, sier Kammen. - Negativ omtale av et medikament kan naturligvis medføre at alle som bruker det, blir bekymret. Om kristisk omtale av medisineringspraksis fører til at pasienten får bedre oppfølging fra legen, er det bra. Om det fører til at pasienten uten videre slutter å ta legemidlet, er det ikke bra, sier professor Lars Mehlum. Pressens rolle
Selv om tv-innslaget skapte telefonstorm, mener Mental Helse at mediene fortsatt skal fokusere på legemiddelrelaterte problemer. - Pressen bør fortsatt bidra til å skape oppmerksomhet og debatt om medisinbruk og legemiddelfirmaenes salgsmetoder. Samtidig er det viktig at også legers rolle i forhold til pasienten debatteres, sier Kammen. Hun ønsker også at pressen orienterer om hvor pasientene kan få mer informasjon om bivirkninger og alternative behandlingsmetoder. - Det er også viktig at det advares mot å kutte ut, eller trappe ned på medisinbruk, uten å konsultere lege, sier hun. Legens rolle
En annen tilbakemelding var at det er for lett å få medisiner. - I dag blir pasienter både under- og overbehandlet med psykofarmaka. Tidligere var medikamentell behandling av psykiske lidelser langt på vei en spesialistoppgave. Nå iverksetttes mye av behandlingen hos primærlegen. Dette har selvsagt både positive og negative sider. At pasienten kommer tidlig til behandling, er bra. At flere kan få behandling er også en stor fordel. Men det er uheldig om legen ikke klarer å følge opp pasienten på en god måte, for eksempel gjennom hyppig kontakt den første tiden etter terapistart med medikamenter, sier Mehlum. Han mener også at god diagnostikk er viktig slik at man skiller klarere mellom dem som skal ha og ikke ha medikamentell behandling. - Samtidig må andre tiltak vurderes, som psykoterapi og sosiale tiltak. Det er imidlertid fortsatt et problem at kapasiteten på psykoterapi de fleste steder er for liten, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| 810 30 030 Hjelpetelefonen drives av Mental Helse og finansieres av midler fra Sosial- og helsedirektoratet. - 41.919 anrop i 2003. 30.408 førte til samtale, mens de resterende 11.511 oppringningene ble avbrutt. - 59 prosent av innringerne er trygdet eller alvorlig syke, og 67 prosent er kvinner. 69 prosent er enten ugift, skilt eller separert og 68 prosent bor alene. De hyppigste innringerne er i aldersgruppen 40-59. - 28 prosent har kontakt med sin primærlege og 10 prosent med psykolog eller psykiater. - 20 prosent ringer for å få støtte og motivasjon, 15 prosent på grunn av depresjoner, 13 prosent på grunn av angst, ni prosent på grunn av ensomhet. Flere menn enn kvinner var ensomme. - 14 prosent har forsøkt å ta livet sitt en gang, tre prosent flere ganger. |
Dagens Medisin 09/05
Kristin Henriksen
