Psykisk helsevern: Pasienter mener de får for lite informasjon

Pasientene i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen.

Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå.

– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet. 

Tre indikatorer
Rapporten undersøker tre indikatorer for pasienterfaringer: Miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne og personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon.

Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene, viser rapporten.

Pasientenes svar er rangert på en skala fra 0 til 100. Høyest skår gir pasientene på de seks spørsmålene som handler om miljø: 68 poeng. Også på spørsmål om de følte seg trygge i institusjonen svarte 75 prosent «i stor grad» eller «i svært stor grad».  

– Resultatene er dessverre ikke like bra på de seks spørsmålene som handlet om pasientorientering og de fem spørsmålene om utbytte av behandlingen. Pasientene peker her på flere områder som kan bli bedre, sier Kjøllesdal. 

Lite pasientorientering 
På området «pasientorientering» fikk institusjonene samlet sett 56 av 100 poeng. Institusjonene kommer dårligst ut på de to spørsmålene om informasjon.

Her svarte 36 prosent av pasientene at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» hadde fått tilstrekkelig informasjon om sine psykiske plager eller diagnose. 29 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.  

Hele 40 prosent svarte «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» på spørsmål om institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som fantes, mens 31 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.  

– Dette betyr at knapt tre av ti har positive erfaringer knyttet til informasjon om behandlingsmulighetene, konstaterer Kjøllesdal. 

30 prosent opplever krenkende behandling
Indikatoren som beskriver utbyttet, handler om den hjelpen og behandlingen som pasienten får fra institusjonen og hvilket utbytte den enkelte har hatt av dette. Disse spørsmålene får tilsammen 57 poeng av 100 mulige.

– På de fleste av disse spørsmålene skårer institusjonene dessverre ikke så høyt som de burde, påpeker forskeren.  

For eksempel svarer 24 prosent av pasientene at hjelpen og behandlingen de får ved institusjonen «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» gjør dem bedre i stand til å mestre psykiske plager, mens 36 prosent svarer «i noen grad».  

– Dette er forholdsvis negative resultater. Det er også bekymringsfullt at 30 prosent har opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende. Slike resultater gjør at vi mener det er rom for forbedringer for flere av institusjonene, sier Kjøllesdal.  

Skal sammenligne etter innføring av pakkeforløp
I spørreundersøkelsen ble det også gjort en såkalt nullpunktmåling med spørsmål om pasientene var blitt undersøkt for fysisk helse og om de var blitt utsatt for bruk av tvang i behandlingen. Dette for å ha et sammenligningsgrunnlag til en ny måling som skal foretas etter innføringen av såkalte pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Et pakkeforløp er et nasjonalt, standardisert og forutsigbart opplegg for utredning og behandling som helsetjenesten skal bygge sine tilbud på. Etter planen iverksetter Helsedirektoratet de første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus i januar 2018.

I alt 83 prosent av pasientene svarte at deres fysiske helse hadde blitt undersøkt under oppholdet, og 85 prosent svarte at forholdene var godt tilrettelagt for å kunne være fysisk aktiv. Hver fjerde hadde opplevd bruk av tvang, og av disse hadde 73 prosent fått informasjon om at det var fattet vedtak om tvangsbruk.

– Det vil bli interessant å følge utviklingen over tid og se på endringer etter at pakkeforløpene er innført, sier Johanne Gran Kjøllesdal.