– Det startet med at jeg trengte et verktøy for å følge med på hvordan det gikk med pasientene fra legetime til legetime i et forskningsprosjekt, sier psykologspesialist Christian Moltu.

I 2014 trengte Moltu, som er fagsjef ved Psykiatrisk klinikk i Helse Førde og professor ved Høgskulen på Vestlandet, et kartleggingsverktøy for å følge med på pasientenes psykiske helse. Men ettersom han ikke fant noe godt verktøy, bestemte han seg for å lage sitt eget. Resultatet ble «The Norwegian Response System for Evaluation», «Norse Feedback». I høst mottok Moltu Helse Vests innovasjonspris for nyvinningen.

Visuell oversikt

Verktøyet sender ut en beskjed til pasienten på sms 48 timer før oppsatt behandlingstime. I sms-en ligger en lenke til et nettskjema hvor pasienten besvarer spørsmål om blant annet angst og relasjoner. Når skjemaet er fylt ut, får kliniker tilgang til en visuell oversikt over informasjonen.

– Målet er at klinikeren ikke skal trenge å bruke mer enn fra 30 sekunder til ett minutt for å sette seg inn i informasjonen, som for eksempel å se på utviklingen, hvordan pasienten opplever å bli møtt av klinikeren eller om det har dukket opp andre problemer, sier Moltu.

– Til forskjell fra papirbaserte kartleggingsverktøy, «lærer» skjemaet etter hvert som pasienten fyller inn informasjon, og skjemaet tilpasses den enkelte pasient etter hvert, slik at en pasient uten rusproblemer for eksempel slipper å svare på spørsmål om rus mellom hver time. Samtidig går det an å «låse opp» disse spørsmålene igjen ved behov. Systemet er automatisk og bygger på forskningsbaserte algoritmer.

– Må brukes aktivt

Verktøyet er i dag i bruk innen rus og psykiatri i Helse Førde og Helse Midt-Norge. Overlege Irene Mjøs trodde først at det ville bli utfordrende å be pasientene om å gradere problemene sine i en syv punkts skala, men det viste seg at det ikke ble et problem.

– Dette er et nyttig verktøy som gjør at pasienten ikke bare er en passiv mottaker, men aktiv i tilfriskningsprosessen. Verktøyet gjør at vi raskt får vite hva pasienten er opptatt av og kan lede samtalen i timene inn på de mest aktuelle problemstillingene for pasienten nå, sier Mjøs, som jobber ved DPS-døgn i Helse Førde. Ved den allmennpsykiatriske sengeposten med 14 senger får alle pasientene tilbud om å bruke det norskutviklede kartleggingsverktøyet én gang i uken. 

– De andre verktøyene vi har tilgjengelig, brukes til diagnostisk utredning eller å måle symptomer. Her får vi et bredere bilde, både av symptomer, men også om hvordan symptomene påvirker livssituasjonen. Verktøyet kan for eksempel være nyttig når pasienten ikke er så verbal, og kan gjøre at du får informasjon som du kanskje ikke ville ha fått ved å spørre. Her måles for eksempel pasientens relasjon til behandleren: En får frem hva pasienten tenker selv om sin egen situasjon og hvilke ressurser pasienten har som kan bringes inn i behandlingen, sier Mjøs.

– Er det noen utfordringer ved å bruke verktøyet?

– Utfordringen er vel at det er viktig å bruke det aktivt. Vi kan ikke bare la pasienten fylle ut skjemaet uten at det følges opp. En sier ganske mye om seg selv ved å besvare spørsmålene, så det må kommuniseres tilbake at «vi ser deg» – og at dette er av verdi.

«Aha-opplevelse»

Også Ann Kristin Lillebostad Hovden ved Avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ved Poliklinikk Molde er fornøyd med å ha fått et verktøy som aktiviserer pasientene.

– Pasientene var i utgangspunktet skeptiske til at de måtte besvare så mange spørsmål, men de fleste har fått en aha-opplevelse når de har kommet i gang, sier Hovden.

Hun har testet ut kartleggingsverktøyet det siste året, og fra oktober ble verktøyet implementert i TSB i Helse Møre og Romsdal.

Som Irene Mjøs i Helse Førde er Hovden glad for at verktøyet gir informasjon om hvordan pasienten har det «akkurat nå». 

– Det gjør at vi kommer «raskere til poenget» i timen. Jeg opplever også at jeg som behandler blir «tvunget» til å vurdere relasjonen min til pasienten og min egen rolle. Jeg stopper opp og tenker mer på dette nå enn tidligere, sier Hovden.

Hun understreker at det er avgjørende at klinikeren gjør gode vurderinger:

– Det er viktig å tolke svarene fra pasientene på en god måte – og huske at dette bare gir et bilde av situasjonen her og nå, ikke en fasit.

Skal testes av briter

Etter å ha høstet gode tilbakemeldinger i Norge, skal verktøyet nå også prøves ut ved syv enheter i Storbritannia, gjennom et samarbeid med opplæringsorganisasjonen til British Association of Counselling and Psychotherapy og CORE-NET. Samarbeidet oppsto etter at Moltu presenterte forskningen sin på en internasjonal konferanse.

– En av dem som har fattet interesse for Norse, jobber med å tilby kartleggingssystemer til klinikker i Storbritannia og inviterte oss dit for å holde en presentasjon for sine brukerklinikker. Flere var interessert i verktøyet, så nå har vi inngått en avtale om pilotering hos flere, blant annet en traumeklinikk, generelle bydelsklinikker, en online-tjeneste og en utdanningsinstitusjon, sier Moltu.

Piloteringen i Storbritannia starter i 2020.

Christian Moltu oppgir at det jobbes med at det også pågår flere forskningsprosjekter – og at det vurderes å prøve ut ordningen i andre deler av helsesektoren i Norge.

– Vi får mye positiv tilbakemelding fra psykisk helse-feltet, men når jeg er ute og holder foredrag, får jeg også tilbakemeldinger fra ansatte i somatikken om at det kan være aktuelt å bruke en lignende tilnærming for eksempel innen kreftbehandling. Vi ønsker å videre utvikle dette og forbedre tjenestene rundt omkring.

– Ser interessant ut

Fastlege Andres Borkamo mener kartleggingsverktøy kan ha potensial til å hjelpe legene med å bedre kvaliteten på arbeidet.

Det norskutviklede kartleggingsverktøyet Norse testes i disse dager ut også ved fastlegekontoret i Førde. Fastlege Andres Borkamo ved Førde legesenter er en av syv fastleger ved legekontoret som rekrutterer pasienter til å teste verktøyet som en del av et forskningsprosjekt. 

– Vi hører at verktøyet har høstet lovord og priser i spesialisthelsetjenesten, så det blir spennende å se om det også kan være nyttig for oss fastleger, sier Borkamo.

Så langt har fastlegen rekruttert rundt 60 pasienter.

«Noe å ha i bakhodet»

– Jeg ser at det har kommet opp noen røde flagg, også blant noen av pasientene som har kommet innom på grunn av helt andre problemer. Det kan jo være noe å ha i bakhodet ved neste korsvei.

Borkamo er likevel avventende til om verktøyet kan være aktuelt å bruke på fastlegekontorene.

– Det tar jo litt tid å sette seg inn i et slikt verktøy. Hvis verktøyet skal bli brukt av fastlegene, er det viktig at informasjonen blir tilpasset fastlegenes måte å jobbe på og at det implementeres i journalsystemet. Det er jo også sånn at fastleger har ulike spesialfelt, og ikke alle jobber like mye med psykisk helse, sier fastlegen.

– Har potensial

– Inntrykket mitt så langt er at det ser interessant ut: Verktøyet samler mye informasjon om pasientene, er intuitivt i bruk for oss som behandlere og presenterer det på en lettfattelig måte. Det har potensial til å kunne hjelpe oss å raskere komme frem til hvem som trenger hva slags type behandling, og til å bedre kvaliteten både på eget arbeid og på henvisninger til spesialisthelsetjenesten der vi finner dette mest formålstjenlig, sier Borkamo.

– Men hvor utbredt bruken blir, gjenstår det å se. Først kommer forskning og pilotering, det er såpass tidlig i utprøvingen at det er altfor tidlig å konkludere.

• Saken er oppdatert 8.januar 2020 kl 12:52 med følgende:

Christian Moltu opplyser at han har en eierandel i firmaet som utvikler og selger teknologi som Norse Feedback skal levere. Helse Førde er største eier i selskapet.