IKKE FORNØYD: – Jeg forventer at helseforetakene i større grad følger opp Den gylne regel, sier helseminister Bent Høie. Arkivfoto. Foto:

Innfridde ikke Den gylne regel

Mens somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015, ble kostnadene redusert innen psykisk helsevern.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 videreføres Den gylne regel: Den skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Av SAMDATA-tall kommer det frem at:

  •  Somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015 på 1,038 milliarder. Dette tilsvarer 1,1 prosent i faste priser.
  •  Psykisk helsevern, barn og voksne, hadde i tilsvarende periode, en reduksjon på 44 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,2 prosent.

– Ikke innfridd
– Det er riktig at man innen psykisk helsevern har en prosentvis nedgang, sier helseminister Bent Høie (H) til Dagens Medisin. 

Høie driver likevel til stadighet og skryter av at han har innført Den gylne regel Tove Karoline Knutsen, Ap

– Og det er helt korrekt at om man ser på kostnadene isolert sett, så har vi ikke innfridd fordi det samlet sett er en nedgang i psykisk helsevern og en vekst i somatikken. Den gylne regel måles ikke bare på det punktet, men også på ventetid og aktivitet: Ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern har gått ned fra 70 til 50 dager, for voksne er den stabil på litt over 50 dager.

– Ikke fornøyd
Høie sier han har vært tydelig overfor helseforetakene på at han ikke er fornøyd med utviklingen fra 2014 til 2015. – Og også det at regionene, samlet sett, ikke innfridde Den gylne regel når det gjelder psykisk helse fra 2014 til 2015.

– Jeg var tydelig overfor helseregionene når disse tallene kom, og jeg forventer at de i større grad følger opp Den gylne regel i budsjettprosessene, og at de følger aktivt med på utviklingen. Jeg har også laget et klart målhierarki og redusert antall mål og krav. De tre tydelige styringsmålene for 2016 er enkle slik at alle skal kunne huske dem: Å redusere unødvendig ventetid, å innfri Den gylne regel og forbedre pasientsikkerhet og kvalitet.

Men Høie fremholder at det er åpenbart at størrelsen på somatikken tilsier at det ikke vil være like mye i kroner og øre.

– Man kan ikke si at rus og psykisk helse skal vokse mer enn somatikk i millioner kroner hvert år. Den gylne regel handler om vekst i prosent, ikke i kroner. Det skyldes den store forskjellen i størrelse mellom de tre områdene.

Innfridde med rus
– Når det gjelder rus, har vi klart å innfri Den gylne regel, men ikke i psykisk helsevern fullt og helt. Vi måler ikke Den gylne regel kun på kostnader, men ut ifra et samlet inntrykk av utviklingen både når det gjelder kostnad, aktivitet og ventetid. Innen psykisk helse er det også et oppdrag om å legge om den måten som tjenesten organiseres på: I enkelte sykehus og områder ønsker vi færre døgntilbud og mer poliklinisk tilbud, og også team i kommunene. Dette kan gi et bedre tilbud, men også en nedgang i kostnader fordi at døgntilbud koster mer.

–Den gylne regel måles altså ikke utelukkende på kostnader, men også på aktivitet og ventetid, fastslår Høie.

«Skrivebordsreformer»
Arbeiderpartiets Tove Karoline Knutsen, medlem i helse- og omsorgskomiteen, er ikke overrasket:

– Det er ingen tvil om at Den gylne regel ikke har fungert ut ifra det helseministeren lovte. Vi ser på område etter område at statsråd Bent Høie er mer opptatt av skrivebordsreformer enn det som reelt skjer tett på pasientene. Som svar på et skriftlig spørsmål jeg stilte i Stortinget tidligere i år, innrømmer statsråden for så vidt at han ikke har nådd målet for psykiatri, men han driver likevel til stadighet og skryter av at han har innført Den gylne regel. Budsjettet for 2017 viser til alt overmål at han ikke er i nærheten av å levere på egne løfter for helsesektoren, sier Knutsen.

Powered by Labrador CMS