– Ikke dokumentert effekt i ni av ti tilfeller

• I første versjon av saken var Bjarne Hansen sitert på at behandlingen for åtte av ti pasienter ikke fungerte. I undersøkelsene det vises til har behandlere oppgitt hvorvidt det behandlingen som gis har dokumentert effekt.  Saken er oppdatert 19082021 kl. 12:30.

ARENDAL (Dagens Medisin): «Psykisk helse – store planer, lite handling?» Det var temaet for årets helsepolitiske debatt under Arendalsuka. Psykisk helse har blitt satt på dagsorden det siste året, blant annet rettet Riksrevisjonen kraftig kritikk mot nedprioriteringen av psykisk helsevern til fordel for somatikken i en granskning som ble lagt frem i vår.

– Kritikken mot psykisk helsevern og behandling av psykisk syke har vært både krass og tydelig, sa debattleder og redaktør Markus Moe i Dagens Medisin, og viste blant annet til Riksrevisjonens nylige gjennomgang.

– Så hvor er resultatene av milliardbevilgningene og tiltakspakkene – hvorfor lykkes ikke Norge bedre i kampen mot psykisk lidelse? Spurte Moe.

Ikke feil format

På spørsmål om hva statusrapporten for psykisk helsevern er per nå viste professor Bjarne Hansen, ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen, til at tjenesten er innrettet etter en modell som gir stor variasjon i behandlingen.

– I dør én og dør to kan du få helt ulik behandling, sa Hansen, som selv står bak en fire dagers behandling som har fått skryt internasjonalt.

– Selv om det finnes behandling som er godt dokumentert, er sjansen for at du får den behandlingen veldig lav. Vi undersøker ikke om behandlingen vi gir hjelper og tar ikke i bruk behandling som det er vist at virker. Dette hadde vi ikke godtatt innen annen behandling.

Han viste til egne undersøkelser.

– I 88 prosent av tilfellene av behandling av psykiske tvangslidelser oppga behandlerne at behandlingen ikke hadde dokumentert effekt.

Han var også kritisk til manglende tilpasning til hver pasient.

– Det må aldri bli slik at hvis en pasient ikke passer til et format, så er det en feil med pasienten. Det er en feil med formatet.

– Adresse kan ikke bety mest

Stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold (Krf) og Morten Stordalen (Frp) mente at det er behov for at politikerne i større grad etterspør hva pengene som er bevilget er brukt på.

Kjersti Toppe i Senterpartiet fremhevet spesielt variasjonen.

– Det kan ikke være slik at adresse betyr mer enn hva du feiler. Vi har bedt om en stortingsmelding om psykisk helsevern, men ikke fått det gjennom.

Også Ingild Kjerkol i Arbeiderpartiet var enig i professorens situasjonsbeskrivelse.

– Det er ingen grunn til å betvile beskrivelsen. Å bruke mye penger på et system hvor pasientene ikke får hjelp, er veldig dyrt.

Venteliste-spark

Kjerkol sendte også et spark til regjeringens venteliste-løfter.

– Vi må sikre at det er tid nok i utredning og at ventetider ikke blir et mål som overstrider kvaliteten. Her må vi gjøre mye.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie erkjenner at tilbudet ikke er godt nok.

– Det er behov for mer struktur. Jeg er den første til å si at dette ikke er enkelt. Jeg er for individuelt tilpasset behandling, men jeg mener det må være tilpasset pasienten, ikke behandler eller ideologi, sa Høie.

– Så er også noe av variasjonen basert på kapasitet. Det er tegn til at du får behandling etter kapasitet, ikke behov.

– Helt utrolig

Blant politikerne i panelet var det tverrpolitisk enighet i at en kvalitetssikring av behandlingstilbudet er nødvendig. Men hvem som har ansvaret, var det delte meninger om.

Men at Bent Høie pekte på fagfolkene som bremsekloss for behandling av psykiske lidelser, skapte reaksjoner:

– Helt utrolig, var Kjersti Toppes (Sp) spontane kommentar.